Team HTC-Highroad

(Omdirigert fra «Columbia-Highroad»)

Team HTC-Highroad (tidligere bl.a T-Mobile Team og Team Columbia) var et amerikansk profflag i sykling. I august 2011 kom nyheten om at det ikke hadde lykkes å finne nye sponsorer til laget, og at det derfor ville bli lagt ned etter sesongen.[1]

Team HTC-Highroad
Laginformasjon
BaseUSAs flagg USA
Grunnlagt1991
Oppløst2011
DisiplinLandevei
StatusProTeam
HovedsponsorHTC
SykkelmerkeSpecialized
SportsdirektørUSAs flagg Bob Stapleton
Lagnavn
1991-2003
2004-2007
2008
2008
2009
2009
2010
2011
Team Telekom
T-Mobile Team
Team High Road
Team Columbia
Team Columbia-Highroad
Team Columbia-HTC
Team HTC-Columbia
Team HTC-Highroad

Laget har røtter tilbake til 1989 og gikk lenge under navn knyttet til Deutsche Telekom. Etter 2007-sesongen trakk det tyske telekomkonsernet seg fra sponsoratet, og 16. juni 2008 ble det klart at Columbia Sportswear ville gå inn som ny hovedsponsor fra og med Tour de France-starten 2008.[2] Like før Tour de France 2009 kom HTC inn som ny tittelsponsor.

Laget deltok i de fleste store sykkelløpene fra midten av 90-tallet, slik som Tour de France, Giro d'Italia og Vuelta a España, og frem til laget ble nedlagt etter 2011-sesongen. HTC-Highroad var også deltaker i UCI Pro Tour fra dette ble etablert før 2005-sesongen.

De store linjene

rediger

Laget ble stiftet i 1991, under navnet Team Telekom. I 2004 skiftet laget navn til T-Mobile Team, fordi sponsoren Deutsche Telekom ønsket å flytte sponsingen av laget fra morselskapet til mobiltelefonavdelingen T-Mobile.
Sommeren 2007 ble det spekulert i om Deutsche Telekom ville avslutte sponsingen etter sesongen, men i august samme år bekreftet selskapet at de ville fortsette satsingen til 2010. Sent på høsten 2007 startet på nytt spekulasjonene om at Deutsche Telekom ville trekke seg som sponsor, og 27.11.2007 kom nyheten om at selskapet ville trekke sponsoratet med umiddelbar virkning. Samtidig ble det klart at laget ville fortsette under det nye navnet Team High Road. Fra og med 2006-sesongen sponset T-Mobile også et kvinnelig sykkellag med samme navn. Dette laget fortsatte også under navnet Team High Road. Før Tour de France i 2008 og 2009 kom henholdsvis Columbia Sportswear og HTC inn som nye navnesponsorer, slik at lagets navn fra og med Touren 2009 var Columbia-HTC. Senere trakk Columbia seg som sponsor og i 2011 het laget derfor Team HTC-Highroad.

Frem til 2008-sesongen hadde laget base i Tyskland, men etter at T-Mobile trakk seg som sponsor ble tilknytningen til Tyskland svekket, og 5. februar 2008 ble det offentliggjort at laget hadde flyttet hovedkvarteret sitt fra Bonn, Tyskland, til San Luis Obispo, USA. Imidlertid beholdt laget også basen i Bonn.[3]

Laget har oppnådd en rekke etappeseire og pallplasseringer sammenlagt i Tour de France gjennom ryttere som Erik Zabel, Bjarne Riis, Jan Ullrich, Andreas Klöden og Mark Cavendish. I 1997, 2004, 2005 og 2006 vant laget dessuten lagkonkurransen i det franske treukersrittet.
Andre store prestasjoner inkluderer 12 strake seire i det tyske mesterskapet i landeveissykling fra 1993 til 2004. Også i 2005 var laget favoritt, men måtte gi tapt for den da ukjente Gerald Ciolek. I de tre siste årene som tysk lag måtte T-Mobile Team nøye seg med Erik Zabels tredjeplass i 2005 og Matthias Kesslers og Patrik Sinkewitz' andreplasser i 2006 og 2007.
Laget har også en rekke klassikerserie, hovedsakelig gjennom Erik Zabel.

Edvald Boasson Hagen er den eneste nordmannen som har syklet for laget, noe han gjorde i sine første proffår i 2008 og 2009.

Historie

rediger

Starten

rediger

For å finne Team High Roads opprinnelse, må vi tilbake til 1989. Den tyske byen Stuttgart var blitt valgt til å arrangere sykkel VM i 1991, og ønsket derfor å bli mer involvert i sporten. Ved hjelp av Winfried Holtmann, som var en svært engasjert promotør av sykkelsporten og ofte betegnes som "Team Stuttgarts far", lyktes Stuttgart med å stifte et tysk profflag. På denne tiden var sykkelsporten inne i en dårlig periode i Tyskland, og da laget ble stiftet var det det eneste tyske profflaget. En annen sentral person var nederlenderen Hennie Kuiper. Den tidligere storsyklisten hadde nettopp lagt opp, men ønsket å fortsette med sykkelsporten. Han kontaktet personene som jobbet med å opprette laget, og det endte med at han fikk det sportslige ansvaret. De siste som ble med på opprettelsen ble Kuipers venn Eddy Merckx, som gikk inn som sykkelsponsor,og det tyske sykkelklærselskapet Gonso. Dermed var alt tilrettelagt, og laget Team Stuttgart-Merckx-Gonso ble stiftet.

Det første året bestod laget av 13 ryttere. Dette var hovedsakelig førsteårsproffer og hele 9 av dem var tyskere. Udo Bölts var en av dem.
I 1990 skiftet laget navn til Team Stuttgart-Mercedes-Merckx-Puma, i det som egentlig skulle bli lagets siste sesong. De to første sesongene gav få seire av betydning, med unntak av Darius Kaisers og Udo Bölts' seire i det tyske mesterskapet i landevsisritt. Mot slutten av 1990 dukket Deutsche Telekom opp, og forhindret at laget ble lagt ned. Telekom gikk inn som hovedsponsor under navnet Team Telekom-Mercedes-Merckx-Puma.
Den neste sesongen viste laget fremgang, og Bölts tok en sterk 17.-plass sammenlagt i Giro d'Italia.

Etableringen av et OK profflag

rediger

Etter 1991 sesongen forsvant Kuiper til Motorolas sykkellag, og Walter Godefroot overtok det sportslige ansvaret i det som skulle bli lagets beste sesong så langt. Udo Bölts vant kongeetappen i Giro d’Italia, og i juli fikk laget for første gang delta i Tour de France, hvor Jens Heppner tok en imponerende 10.-plass sammenlagt.

I 1993 fortsatte oppturen. Telekom signerte den da 22 år gamle Erik Zabel, som viste prov på sine kvaliteter da han vant 7. etappe i Tirreno-Adriatico. Senere på året vant Olaf Ludwig 14. etappe i Tour de France. Ludwig tok også en bronsemedalje i VM for Tyskland.

1994 gikk enda bedre. Zabel tok hele 9 seire, blant annet i klassikeren Paris-Tours. Denne seieren var lagets første i verdenscupen. Dessuten ble Bölts nr 9 sammenlagt i Touren.

I 1995 fikk ikke Telekom invitasjon til Touren, selv om laget var så høyt på verdensrankingen at de burde fått det. Etter lange forhandlinger endte det med at laget fikk stille med seks ryttere, samt tre ryttere fra det italienske laget ZG Mobili. Zabel tok to seire i Tour de France 1995.

Sesongene 1996 og 1997

rediger
 
Jan Ullrich og Udo Bölts under Tour de France 1997

Selv om Telekom nå var et godt etablert profflag, hadde de fortsatt få seire i store ritt. Dette skulle endre seg i 1996. Foran denne sesongen signerte laget sin første store stjerne – danske Bjarne Riis, som i 1995 hadde blitt nummer tre i Tour de France. Riis skulle være lagets kandidat for sammendraget i 1996 utgaven av Touren, og fikk blant annet med seg Jan Ullrich som hjelper. Godefroot hadde ikke noen særlig tro på at Ullrich skulle kunne gjøre det bra, på grunn av forholdsvis svake resultater i Sveits rundt, men det skulle vise seg at Godefroot gjorde rett da han allikevel tok ut Ullrich. Både Riis og Ullrich presterte mye bedre enn forventet, og det hele endte med at Riis vant foran Ullrich. Dette var første gang siden 1986, da Greg LeMond og Bernard Hinault ble nr. 1 og 2, at to ryttere fra samme lag tok de to første plassene i Touren. Etter andre verdenskrig er det kun LeMond-Hinault i 1985 og 1986 og Ullrich-Riis, som har klart dette.
I tillegg til dette tok Erik Zabel sin første poengtrøye i Touren, Ullrich tok ungdomstrøyen, og laget fikk med seg fem etappeseire ved Riis (to), Zabel (to) og Ullrich.
På grunn av Riis' og Zabels dopinginnrømmelser i 2007, ser ikke Tour-arrangørene lenger på Riis og Zabel som vinnere, men UCI har asvslått å endre de offisielle resultatene.

I 1997 kom Telekom til Touren med to kapteiner: Ullrich og Riis. Imidlertid viste det seg fort at den unge tyskeren var den suverent sterkeste, og Riis ble etterhvert hjelperytter. Ved målgang var Ullrich den suverene vinneren, hele 9min og 9 sek foran Richard Virenque, noe som var den største seieren siden Laurent Fignon vant med 10min 32sek i 1984. Det er dessuten ingen i årene etter 1997 som har klart å vinne med større margin enn Ullrich. Man kan også ta en sammenligning i forhold til Riis. I 1996 var Ullrich 1.41 bak Riis, i 97 var Ullrich 26.34 foran Riis, som ble nummer syv sammenlagt. Med sine 23 år, er Ullrich den fjerde yngste siden 1947 som har vunnet Touren. Også dette året tok laget fem etappeseire i Touren, og Zabel tok nok en poengtrøye. Som om ikke det var nok, tok laget også sammenlagtseieren i lagkonkurransen, og Ullrich den hvite trøyen.
På bakgrunn av disse prestasjonene, fikk Godefroot og hele Tour-laget utmerkelsen «Silbernen Lorbeerblatt», som er den høyeste utmerkelsen en idrettsutøver kan få i Tyskland.

1998 og 1999

rediger
 
Jörg Jaksche under Paris-Tours 1999

Gjennom lagets sterke prestasjoner i Touren de to foregående årene, samt seire i klassikere som Amstel Gold Race og Milano-Sanremo, var Telekom nå blitt et av de store lagene i proffsirkuset. 1998-sesongen åpnet sterkt, med fire etappeseire i Tirreno-Adriatico og seier ved Erik Zabel i Milano-Sanremo. Sesongens store mål var imidlertid Tour de France. Ullrich kom til Frankrike som kanskje den største favoritten, og han hadde også ledertrøyen i seks dager. Men på den 15. etappen tapte han nesten ni minutter til Marco Pantani, noe som skulle vise seg å bli avgjørende for hele Touren. Ullrich vant to av de siste etappene, men klarte ikke å hente nok tid, og endte derfor som nummer to sammenlagt.

Året etter ble Ullrich skadet, og Telekom kom til Frankrike med et lag som hovedsakelig var bygd rundt Erik Zabel. Til tross for dette klarte ikke Zabel å vinne en eneste etappeseier, og de fleste spurtetappene ble vunnet av Mario Cipollini og Tom Steels. Imidlertid måtte Cipollini bryte, og da Zabel hadde flere topplasseringer enn sine argeste konkurrenter, tok han sin fjerde strake poengtrøye. Lagets eneste etappeseier kom ved Giuseppe Guerini, og bestemann i sammendraget ble Alberto Elli med sin 17.-plass.

Fordi Ullrich ikke kunne delta i Touren, bestemte han seg for å stille opp i Vuelta a España. Etter en hard kamp mot Igor González de Galdeano gjennom store deler av rittet, ble sistnevnte knust av Ullrich på den siste tempoetappen, og Ullrich tok Telekoms hittil eneste seier i Vueltaen.

Fra 1990 og fremover er det kun fem andre ryttere som i løpet av karrieren har vunnet to eller flere ulike Grand Tour, nemlig Tony Rominger (Vueltaen 92-94 og Giroen 95), Marco Pantani (Giroen og Touren 1998), Miguel Indurain (Touren 91-95 og Giroen 92-93) og Alberto Contador (Touren 07, Giroen 08 og Vueltaen 08).

Dessuten er Ullrich en av kun elleve ryttere som har vunnet både Vueltaen og Touren. De andre ti er Alberto Contador, Pedro Delgado, Bernard Hinault, Joop Zoetemelk, Eddy Merckx, Luis Ocaña, Roger Pingeon, Felice Gimondi, Jan Janssen og Jacques Anquetil.

Foran 2000-sesongen signerte laget Aleksandr Vinokurov, som i løpet av noen år skulle blir en av sykkelsportens største stjerner. Dette året var det imidlertid en annen rytter som skulle utmerke seg – den 24 år gamle Andreas Klöden. I sin tredje sesong i Telekom-laget fikk han sitt store gjennombrudd med sammenlagtseire i både Paris-Nice og Baskerland rundt. Dessuten vant Erik Zabel både Milan-Sanremo og Amstel Gold Race. Dersom man ser på seire på Pro Tour-nivå, er denne våren den beste i lagets historie. Foran Tour de France var naturlig nok forventningene høye, og Jan Ullrich kom til rittet som en av de virkelig store favorittene. Dessverre for Telekom tapte Ullrich jevnt over tid til Lance Armstrong, både på fjelletappene og lagtempoen. På den siste fjelletappen (16. etappe), viste Armstrong svakhetstegn og Ullrich fikk muligheten til å knappe inn på forspranget. Ullrich ble nummer to og tok 1.49 (inkludert bonussekunder) på Armstrong, noe som langt i fra var nok, og Ullrich tok sin tredje andreplass i Touren.

Selv om Ullrichs andreplass var noe skuffende, var også 2000 ett godt Tour-år for Telekom. Laget fikk fire dager i gult ved Alberto Elli og den grønne trøyen ved Zabel. Dette var Zabels femte poengtrøye i Touren, noen ingen hadde klart før ham.

Høsten ble avsluttet sterkt med blant annet Ullrichs andre i Züri-Metzgete og Zabels fjerdeplass i Vattenfall Cyclassics

2001 og 2002

rediger
 
Erik Zabel under Paris-Tours 2002

I 2001 tok Erik Zabel sin fjerde seier i Milano-Sanremo, og er den eneste sammen med Eddy Merckx (syv) som har tatt mer enn tre seire i rittet etter 1950. Foruten Merckx er det kun Gino Bartali (fire) og Costante Girardengo (seks) som har like mange eller flere seire enn Zabel i dette rittet.

I 2002 sendte Telekom et lag bestående av ungutter og veteraner til Giro d'Italia. Ingen av rytterne var ventet å kunne hevde seg sammenlagt, og laget skulle prøve å vinne etapper gjennom brudd eller Danilo Hondos ferdigheter i massespurter. På den sjette etappen kom Jens Heppner med i et brudd som kom til mål fem minutter før hovedfeltet[4], og overtok dermed som første Telekom-rytter noensinne den rosa ledertrøyen. Til tross for at de fleste trodde Heppner skulle miste ledelsen etter første fjelletappe, klarte han å minimere tidstapene og holdt på trøyen gjennom både fjell- og tempoetapper. I og med at Heppner var klart dårligere i fjellene enn de antatt sterkeste sammenlagtrytterne, bestod hans oppgave i å tape minst mulig oppover for så å kjøre inn de andre nedover. Ved sin side hadde han unggutten Matthias Kessler, som var den eneste av lagkameratene som evnet å gi ham noe hjelp av betydning i fjellene. Heppner hold på trøyen frem til den 16. etappen, hvor han tapte knappe syv minutter og måtte gi fra seg ledelsen til Cadel Evans. Totalt hadde han trøyen i 11 dager, noe som er rekord for Telekom. På neste etappe hadde han et alvorlig fall og dagen derpå ble det klart at han måtte trekke seg fra resten av Giroen på grunn av akutte kneproblemer.[5]

Som følge av Ullrichs kneskade og utestengelse for amfetamin, stilte Telekom med et lag bygd rundt Zabel i Tour de France 2002. Skuffelsen var derfor stor da Zabel kun vant den sjette etappen og Robbie McEwen brøt Zabels seiersrekke og tok den grønne trøyen. Tilgjengjeld vant Zabel for første gang poengtrøyen i Vuelta a España.

Etter at Jan Ullrich i september 2002 avslo Telekoms kontraktstilbud, ble det klart at laget måtte finne nye ryttere å satse på i de store etapperittene. Cadel Evans og Paolo Savoldelli var allerede hentet til laget, og i januar 2003 kjøpte Santiago Botero seg fri fra kontrakten med Kelme for 230 000 Euro.[6] Dermed så det ut som om laget nok en gang skulle ha vinnersjanser i Touren. I juni ble det imidlertid klart at Evans og Savoldelli ikke kunne sykle i Frankrike på grunn av henholdsvis kragebensbrudd[7] og mageproblemer.[8] Det viste seg fort at nyervervelsen Botero slett ikke var i form og at Aleksandr Vinokurov var den klare kapteinen. Vino benyttet enhver anledning til å angripe i fjellene, og ble belønnet på niende etappe da han rykket i den siste stigningen og klarte å holde unna nedover til målbyen Gap. Han tok hele tiden noen få sekunder på de to andre sammenlagtfavorittene Armstrong og Ullrich, og før den siste skikkelige fjelletappen skilte det kun 18 sekunder fra Vino på tredjeplass til lederen Armstrong. På denne etappen fikk imidlertid Vino problemer i den nest siste bakken og måtte slippe de to andre. Ved hjelp av Botero og senere også Guerini, klarte han å tette luken frem til favorittgruppen ved foten av siste fjell.[9] Selv om han også her ble frakjørt, kom han til mål på en sterk 8.-plass og tredjeplassen sammenlagt syntes temmelig sikker.Gjennom de siste etappene forble rekkefølgen mellom de beste uforandret og Vino tok Telekoms første tredjeplass sammenlagt i Touren.

I Vuelta a España 2003 tok Zabel sin andre strake poengtrøye og to etappeseire.

I tillegg til dette bidro Vinokourovs seire i Paris-Nice og Sveits rundt, samt hele fire klassikerseire, til å gjøre 2003 til en svært minneverdig sesong for laget.

Opprydding under og etter 2006-sesongen

rediger

Fra slutten av juni 2006, da Operación Puerto førte til at Jan Ullrich og Oscar Sevilla, samt en rekke toppryttere fra andre lag, ble suspenderte fra Tour de France 2006, og utover høsten foregikk det en kraftig oppryding i T-Mobile-laget. Ullrich og Sevilla ble sparket kort tid etter suspensjonene, men det ble fort klart at det trengtes flere utskiftninger både blant rytterne og i ledelsen. Olaf Ludwig og Walter Godefroot, som var lederne i laget, fikk beskjed om at de ikke var ønsket i fremtiden, og Bob Stapleton og Rolf Aldag ble ansatt som henholdsvis manager og sportsdirektør. Etter hvert skjedde det flere utskiftninger i ledelsen, og kun 3 av de gamle fikk fornyet tillit. Bakgrunnen for flere av skiftene var at den gamle ledelsen ikke hadde de rette holdningene i forhold til doping, og at laget trengte nye impulser.

På ryttersiden skjedde det enda større endringer Matthias Kessler, Eddy Mazzoleni og Steffen Wesemann var blant de mest profilerte rytterne som ikke fikk tilbud om ny kontrakt. I tillegg forsvant flere hjelperyttere. Offisielt ble det sagt at det skulle satses på yngre ryttere, men i 2007 var både Kessler og Mazzoleni innblandet i dopingsaker, så det kan hende noen av rytterne også hadde holdninger som ikke passet med anti-dop holdningene til den nye ledelsen. Dessuten hentet laget også inn flere gamle ryttere, blant andre Servais Knaven, Jakob Piil og Axel Merckx .

En rytter T-Mobile ville beholde, Andreas Klöden, ønsket ikke å fornye kontrakten og signerte for Team Astana.

I og med at så mange ryttere forsvant, ble det også hentet inn flere nye enn vanlig. Hele 13 av de 29 rytterne T-Mobile hadde i stallen ved sesongstart, blant andre Mark Cavendish og Gerald Ciolek , ble hentet inn til 2007-sesongen.

I 2007-sesongen innførte laget også interne blodtester, noe som førte til at Serhiy Honchar ble suspendert og senere sparket fra laget i juni samme år.

Til tross for den store utskiftningen både blant lederne og rytterne, samt interne tester, har T-Mobile ikke fått full kontroll over sine egne ryttere. Sommeren 2007 ble Patrik Sinkewitz tatt for testosteronbruk og 3. september samme år ble også Lorenzo Bernucci dopingtatt. Bernucci testet positivt på et appetittreduserende medikament, og hevdet han ikke visste at dette ble lagt til dopinglisten før 2007-sesongen. Uansett hva som blir det endelige utfallet av saken, besluttet lagledelsen å avslutte kontrakten på grunn av brudd på interne regler. Alle medikamenter som rytterne skal ta må nemlig godkjennes av lagets leger først.

Selv om T-Mobile har hatt tre dopingtilfeller i år, synes det derimot sikkert er at det generelt ikke lenger er dopvennlige holdninger i ledelsen og blant rytterne, slik det var på deler av 90-tallet, noe som er en forutsetning for å få en 100% ren stall.

Sesongen 2007

rediger
 
T-Mobile ligger foran i hovedfeltet på 8. etappe i Tour de France 2005 i rosa drakter.

Foran 2007-sesongen forsvant flere av lagets største profiler, og til tross for at det ble hentet inn mange nye ryttere var forventningene lavere enn de var i forkant av de foregående sesongene. Grunnen til dette var at de fleste av nykommerne enten var mer typiske hjelperyttere enn flere av dem som forsvant, eller unge talanter som man ikke kunne forvente noe særlig av helt enda. Den av de nye rytterne det nok ble stilt størst forhåpninger til var Bernhard Eisel, som til tross for sine få seire hadde flere svært gode plasseringer i store ritt. Av de rytterne som allerede hadde vært i laget en stund, var det først og fremst Kim Kirchen og Michael Rogers som var forventet å dra det tyngste lasset.

Sesongens første seier kom allerede 22. februar ved Bernhard Eisel i det lille etapperittet Algarve rundt. Dette var den tidligste seieren til T-Mobile siden Erik Zabel vant en etappe i Ruta del Sol 19. februar i 2004. Knappe to måneder senere kom en av sesongens største seire da Marcus Burghardt rykket fra resten av et seksmannsbrudd og vant Gent-Wevelgem 2007. I det samme rittet tok Roger Hammond andreplassen, og T-Mobile viste at de fortsatt kunne prestere i brosteinsklassikerne til tross for at deres kanskje beste brosteinsrytter de siste årene, Steffen Wesemann, ikke lenger syklet for laget. Dessuten ble Burghardt nummer 13 i Flandern rundt 2007 og Hammond nummer 7 i Paris–Roubaix 2007, og alt i alt gjorde dermed T-Mobile det svært godt i de tre største brosteinsrittene.

I løpet av våren viste også den 22 år gamle Mark Cavendish seg frem med flere seire i kontinental touren, og i mai tok han sine to første seire i Pro Tour da han vant to massespurter i Katalonia rundt 2007. I alt tok Mark Cavendish 11 seire i løpet av sesongen, og han nådde dermed sitt eget mål på 11 seire, like mange som Alessandro Petacchi klarte i sin første proffsesong og 3 flere enn Robbie McEwen i hans første sesong som proff. En annen unggutt som imponerte var den ett år eldre Gerald Ciolek, med sine tre etappeseire i Tyskland rundt 2007 og tredjeplass i Vattenfall Cyclassics 2007.

Foran årets Tour de France ble det klart at T-Mobile skulle satse både på en topp 5 plassering sammenlagt med Michael Rogers og etappeseire ved Mark Cavendish. Til tross for at Rogers måtte bryte på den 8. etappen fikk laget en overraskende 7.-plass sammenlagt ved Kirchen. Dessuten tok laget to etappeseire og hadde den gule trøyen i en dag og den hvite i to dager.
Med to etappeseire i Vuelta a España 2007 og flere seire i kontinental touren, tok også T-Mobile en del seire på høsten, og endte opp med 35 seire i ritt kategorisert av UCI i løpet av sesongen. Til sammenligning hadde laget kun 20 seire i 2006-sesongen, og fremgangen skyldes først og fremst Cavendishs og Cioleks mange seire, noe som viste at T-Mobile kanskje har Pro Tours to største spurttalenter i stallen. Dessuten hadde Kim Kirchen enorm fremgang, og tok med 2.-plass i Tirreno-Adriatico 2007, 2.-plass i Tour de Suisse 2007 og 7.-plass i Tour de France 2007, for første gang i karrieren topplasseringer i store etapperitt. Alt i alt ble kun 4 av seirene tatt av ryttere over 30 år, noe som lover svært godt for neste sesong.

T-Mobile avsluttet sesongen med rittet Circuit Franco-Belge i begynnelsen av oktober. Grunnen til dette var etikkodeksen som flere lag ble enige om etter VM i Salzburg i 2006. Denne sier blant annet at et lag kan ta en ukes frivillig rittpause dersom to av lagets ryttere tester positivt på doping i løpet av en sesong. På grunn av Patrik Sinkewitz og Lorenzo Bernucci sine dopingsaker, besluttet derfor laget å avslutte sesongen en uke for tidlig. Rittpausen begynte 14. oktober, og dermed gikk laget glipp av Pro Tour-rittene Paris-Tours og Lombardiet rundt. Totalt hadde T-Mobile rundt 300 rittdager i 2007.

Denne sommeren ble det spekulert i om morselskapet til T-Mobile, Deutsche Telekom, ville avslutte sponsingen etter sesongen, men 9. august bekreftet selskapet at de ikke ville bryte kontrakten og at de kom til å fortsette satsingen til ut 2010. Grunnlaget for spekulasjonene var dopingavsløringene rundt Serhij Hontsjar og Patrik Sinkewitz samt dopingproblemene i sykkelsporten generelt, og disse faktorene førte til at Deutsche Telekom stilte visse krav for å fortsette. Blant annet måtte alle rytterne betale en viss prosentsats av lønnen sin til antidoping-prosjekt opprettet av T-Mobile og rytterne ville bli underlagt hyppige kontroller.[10] T-Mobiles kommunikasjonsdirektør Christian Frommert fremhevet at den som vil endre noe ikke kan løpe vekk, dette ville bare sende falske signaler, og at selskapet ville hjelpe sykkelsporten gjennom dopingproblemene.[11] T-Mobile forbeholdt seg imidlertid retten til å trekke seg om det skulle komme nye dopingavsløringer.

Under en måned senere, 4. september, kom nyheten om at Lorenzo Bernucci hadde avlaget en positiv dopingprøve. Han ble umiddelbart sparket fra laget og Christian Frommert forsikret nok en gang at T-Mobile ville fortsette sponsoratet.[12][13]

Sent på høsten 2007 startet på nytt spekulasjonene om at Deutsche Telekom ville trekke seg som sponsor. Dette ble avvist 6. november, men samtidig ble det klart at det den dopingtatte rytteren Sinkewitz fortalte under etterforskningen påvirket T-Mobiles vilje til å fortsette, og sponsoransvarlig i Telekom sa at enhver kontrakt kan brytes bare vilkårene for bruddet passer begge parter.[14] 27. november 2007 kom nyheten om at Telekom ville trekke sponsoratet med umiddelbar virkning for å distansere merkenavnene Telekom og T-Mobile fra doping generelt og i sykkelsporten spesielt.[15] De avgjørende momentene for beslutningen var Sinkewitz vitnemål, hvor han beskrev bloddopingen på en måte som antydet at det hadde vært en utstrakt bruk av slike midler, og at selskapets navn til stadighet ble satt i forbindelse med gamle dopingsynder.[16] Samtidig ble det klart at både herre- og kvinnelaget ville fortsette under navnet Team High Road. Dette var lagets klubbnavn og den organisasjonen både ryttere og støtteapparat hadde kontrakt med. "T-Mobile Team" var kun et sponsornavn som fulgte av at T-Mobile var lagets hovedsponsor. Team manager Bob Stapleton kunngjorde at laget hadde nok midler til å fortsette uten en ny hovedsponsor i to år som følge av midler fra andre sponsorer og "investorer med gode hensikter".[17] I og med at T-Mobile hadde 3 år og 1 måned igjen av kontrakten ble selskapet nødt til å kompensere High Road for å bli løst fra kontrakten. Ifølge tyske ARD skal dette beløpet ha vært på rundt 25 millioner Euro[18], og utgjør dermed den desidert største andelen av midlene Stapleton snakket om. Denne summen tilsvarer i overkant av 60% av beløpet Telekom hadde forplikttet seg til å betale gjennom resten av sponsorperioden.[19] Telekoms sponsroansvarlige innrømte at det hadde kostet dem en del å bryte kontrakten, men at de hadde mye å takke sykkelsporten for og at det var fair at de kompenserte laget med midler nok til å overleve i minst ett år til.

I begynnelsen av desember fikk laget en Pro Tour-lisens med forbehold frem til UCI fikk ful oversikt over den finansielle situasjonen i laget.[20] Dette forbeholdet ble etter hvert fjernet og laget gikk, for første gang siden 1990, en ny sesong i møte uten rosa trøyer.

Rytterne

rediger
 
Gerald Ciolek
   

* Sparket som følge av positive dopingprøver **Sparket etter interne tester

Endringer i stallen foran sesongen

rediger
Nye ryttere Fra Avganger Til
Gerald Ciolek Wiesenhof-Akud Bernhard Kohl Team Gerolsteiner
Servais Knaven Quick Step-Innergetic Andreas Klöden Astana Team
Jakob Piil CSC Matthias Kessler Astana Team
Bernhard Eisel Française des Jeux Sergej Ivanov Astana Team
Mark Cavendish Sparkasse Eddy Mazzoleni Astana Team
Roger Hammond Discovery Channel Steffen Wesemann Team Wiesenhof-Felt
Michael Barry Discovery Channel Bas Giling Team Wiesenhof-Felt
Axel Merckx Phonak Olaf Pollack Team Wiesenhof-Felt
Bert Grabsch Phonak Jörg Ludewig Team Wiesenhof-Felt
Marco Pinotti Saunier Duval-Prodir Daniele Nardello Team L.P.R.
Aaron Olsen Saunier Duval-Prodir Bram Schmitz Van Vliet-EBH Advocaten
Greg Henderson Health Net-Maxxis Oscar Sevilla Relax-Gam
Adam Hansen Aposport Krone Linz Jan Ullrich Lagt opp
Dato Ritt Sted Vunnet Rytter
11. april Gent–Wevelgem   - Marcus Burghardt
22. mai Katalonia rundt   Etappe Mark Cavendish
26. mai Katalonia rundt   Etappe Mark Cavendish
14. juli Tour de France   Etappe Linus Gerdemann
15. august Deutschland Tour   Etappe Gerald Ciolek
16. august Deutschland Tour   Etappe Gerald Ciolek
18. august Deutschland Tour   Etappe Gerald Ciolek
24. august Eneco Tour   Etappe Mark Cavendish
22.-29. august ENECO Tour     Poengkonkurransen Mark Cavendish
8. september Vuelta a España   Etappe Bert Grabsch
14. september Vuelta a España   Etappe Andreas Klier

Sesongen 2008

rediger

Fordi flere av de store sykkelrittene fra sesongen 2008 ikke lenger var med i Pro Tour, kunne laget risikere å ikke få invitasjoner til Vuelta a España og ritt som arrangeres av ASO og RCS Sport. I begynnelsen av februar 2008 var ikke High Road på listen over lagene med invitasjon til Giro d'Italia, og det så ut som om det italienske storrittet ville gå uten Team High Road for første gang siden 2004. 15. februar ble det imidlertid klart at laget fikk den siste plassen i rittet.[21] Vuelta a España fikk laget imidlertid ikke invitasjon til.

Rytterne

rediger
 
Roger Hammond på vårsesongen
 
Kanstantsin Siwtsow under Tour de France 2008
   

Endringer i laget foran 2008-sesongen

rediger

Nye ryttere

rediger
 

Avganger

rediger
 
Dato Ritt Vunnet Rytter
23. januar Tour Down Under 2. etappe André Greipel
25. januar Tour Down Under 4. etappe André Greipel
26. januar Tour Down Under 5. etappe André Greipel
27. januar Tour Down Under 6. etappe André Greipel
27. januar Tour Down Under Poengtrøyen André Greipel
27. januar Tour Down Under Sammenlagt André Greipel
8. april Baskerland rundt 2. etappe Kim Kirchen
10. april Baskerland rundt 4. etappe Kim Kirchen
23. april La Flèche Wallonne Klassiker Kim Kirchen
13. mai Giro d'Italia 4. etappe Mark Cavendish
23. mai Giro d'Italia 13. etappe Mark Cavendish
28. mai Giro d'Italia 17. etappe André Greipel
1. juni Giro d'Italia 21. etappe Marco Pinotti
 
Dato Ritt Vunnet Rytter
10. juni Dauphiné Libéré 2. etappe George Hincapie
19. juni Sveits rundt 6. etappe Kim Kirchen
9. juli Tour de France 5. etappe Mark Cavendish
12. juli Tour de France 8. etappe Mark Cavendish
17. juli Tour de France 12. etappe Mark Cavendish
18. juli Tour de France 13. etappe Mark Cavendish
24. juli Tour de France 18. etappe Marcus Burghardt
22. august ENECO Tour 2. etappe André Greipel
26. august ENECO Tour 6. etappe Edvald Boasson Hagen
30. august Tyskland rundt 1. etappe Linus Gerdemann
2. september Tyskland rundt 4. etappe André Greipel
3. september Tyskland rundt 5. etappe Gerald Ciolek

Sesongen 2009

rediger
 
André Greipel

Rytterne

rediger
   

Endringer i laget foran 2009-sesongen

rediger

Nye ryttere

rediger
 

Avganger

rediger


Store seire i 2009

rediger
Dato Ritt Vunnet Rytter
17. mars Tirreno–Adriatico 7. etappe Mark Cavendish
21. mars Milano–Sanremo Klassiker Mark Cavendish
8. april Gent-Wevelgem Klassiker Edvald Boasson Hagen
10. april Baskerland rundt 5. etappe Michael Albasini
11. april Baskerland rundt 6. etappe Marco Pinotti
1. mai Romandie rundt 3. etappe Lagtempo
9. mai Giro d'Italia 1. etappe Lagtempo
15. mai Giro d'Italia 7. etappe Edvald Boasson Hagen
16. mai Giro d'Italia 8. etappe Kanstantin Siutsou
17. mai Giro d'Italia 9. etappe Mark Cavendish
20. mai Giro d'Italia 11. etappe Mark Cavendish
22. mai Giro d'Italia 13. etappe Mark Cavendish
24. mai Catalonia rundt 7. etappe Greg Henderson
10. juni Critérium du Dauphiné Libéré 4. etappe Bert Grabsch
14. juni Sveits rundt 2. etappe Bernhard Eisel
15. juni Sveits rundt 3. etappe Mark Cavendish
17. juni Sveits rundt 5. etappe Michael Albasini
 
Dato Ritt Vunnet Rytter
18. juni Sveits rundt 6. etappe Mark Cavendish
19. juni Sveits rundt 7. etappe Kim Kirchen
20. juni Sveits rundt 8. etappe Tony Martin
5. juli Tour de France 2. etappe Mark Cavendish
6. juli Tour de France 3. etappe Mark Cavendish
14. juli Tour de France 10. etappe Mark Cavendish
15. juli Tour de France 11. etappe Mark Cavendish
24. juli Tour de France 19. etappe Mark Cavendish
26. juli Tour de France 21. etappe Mark Cavendish
25. august Eneco Tour Sammenlagt Edvald Boasson Hagen
31. august Vuelta a España 3. etappe Greg Henderson
1. september Vuelta a España 4. etappe André Greipel
3. september Vuelta a España 5. etappe André Greipel
15. september Vuelta a España 16. etappe André Greipel
20. september Vuelta a España 21. etappe André Greipel
20. september Vuelta a España Poengtrøyen André Greipel

Sesongen 2010

rediger
 
Leigh Howard

Rytterne

rediger
Rytter Fødselsdato
  Michael Albasini 10. desember 1980
  Lars Bak* 16. januar 1980
  Mark Cavendish 21. mai 1985
  Gert Dockx 4. juli 1988
  Bernhard Eisel 17. februar 1981
  Jan Ghyselinck* 24. februar 1988
  Matthew Goss* 5. november 1986
  Bert Grabsch 19. juni 1975
  André Greipel 16. juli 1982
  Patrick Gretsch* 7. april 1987
  Rasmus Guldhammer* 9. mars 1989
  Adam Hansen 11. mai 1981
  Leigh Howard* 18. oktober 1989
  Craig Lewis 1. oktober 1985
Rytter Fødselsdato
  Tony Martin 23. april 1985
  Maxime Monfort 14. januar 1983
  Marco Pinotti 25. februar 1976
  František Rabon 26. september 1984
  Mark Renshaw 22. oktober 1982
  Vicente Reynès 30. juli 1981
  Michael Rogers 20. desember 1979
  Hayden Roulston* 10. januar 1981
  Aleksejs Saramotins* 8. april 1982
  Marcel Sieberg 30. april 1982
  Kanstantsin Siwtsow 9. august 1982
  Tejay van Garderen* 12. august 1988
  Martin Velits* 21. februar 1985
  Peter Velits* 21. februar 1985

* Nye ryttere

Avganger før sesongen

rediger
 

Ryttere 2011

rediger
Rytter Fødselsdato
  Michael Albasini 10. desember 1980
  Lars Bak 16. januar 1980
  Matt Brammeier 7. juni 1985
  Mark Cavendish 21. mai 1985
  John Degenkolb 7. januar 1989
  Bernhard Eisel 17. februar 1981
  Caleb Fairly 19. februar 1987
  Jan Ghyselinck 24. februar 1988
  Matthew Goss 5. november 1986
  Bert Grabsch 19. juni 1975
  Patrick Gretsch 7. april 1987
  Leigh Howard 18. oktober 1989
  Craig Lewis 1. oktober 1985
Rytter Fødselsdato
  Tony Martin 23. april 1985
  Danny Pate 23. mars 1979
  Marco Pinotti 25. februar 1976
  František Rabon 26. september 1984
  Alex Rasmussen 9. juni 1984
  Mark Renshaw 22. oktober 1982
  Hayden Roulston 10. januar 1981
  Kanstantsin Siwtsow 9. august 1982
  Gatis Smukulis 15. april 1987
  Tejay van Garderen 12. august 1988
  Martin Velits 21. februar 1985
  Peter Velits 21. februar 1985

Ledertrøye i store etapperitt

rediger

Nedenfor følger en liste over etapper i store etapperitt hvor laget har hatt ledertrøyen. Listen inneholder kun Grand Tours og rittene som nevnes under "Andre store etapperitt". Grand Tours listene er komplette, mens tidsrommet de andre listene gjelder for er gitt ved Fom (fra og med) og Tom (til og med).


Grand Tours

rediger
Ritt Etappe Rytter
Tour de France 1996 9 - 21 Bjarne Riis
Tour de France 1997 10 - 21 Jan Ullrich
Tour de France 1998 2 Erik Zabel
Tour de France 1998 7, 10-14 Jan Ullrich
Tour de France 2000 5 - 8 Alberto Elli
Tour de France 2002 3 Erik Zabel
Tour de France 2006 7 - 9 Serhiy Honchar
Tour de France 2007 8 Linus Gerdemann
Tour de France 2008 6 - 9 Kim Kirchen
 
Ritt Etappe Rytter
Giro d'Italia 2006 5 og 7 Serhiy Honchar
Giro d'Italia 2006 6 Olaf Pollack
Giro d'Italia 2007 6 - 9 Marco Pinotti
Giro d'Italia 2009 1 - 2 Mark Cavendish
Giro d'Italia 2009 4 Thomas Lövkvist
Giro d'Italia 2011 1 Marco Pinotti
Giro d'Italia 2011 2 Mark Cavendish
 
Ritt Etappe Rytter
Vuelta a España 1999 12 - 21 Jan Ullrich
Vuelta a España 2009 5 - 6 André Greipel
Vuelta a España 2010 1 - 2 Mark Cavendish

Andre store etapperitt

rediger
Ritt År Etappe Rytter Fom Tom
Tirreno–Adriatico 1998 1 & 2 Erik Zabel 1996 2008
Paris-Nice 2003 5 - 7* Alexandre Vinokourov 1995*** 2008
Paris-Nice 2002 4 - 7* Alexandre Vinokourov
Paris-Nice 2000 7 & 8* Andreas Klöden
Baskerland rundt 2000 5b* Andreas Klöden 1997 2008
Romandiet rundt 2008 Prolog Mark Cavendish 1995** 2008
Catalonia rundt - - - 1996 2008
Dauphiné Libéré 1997 7* Udo Bölts 1995*** 2008
Sveits rundt 2008 6 & 7 Kim Kirchen 1995 2008
Sveits rundt 2006 9* Jan Ullrich
Sveits rundt 2005 2 - 5
Sveits rundt 2004 1-6 & 9*
Sveits rundt 2003 1-4 & 8-9* Alexandre Vinokourov
Sveits rundt 2000 1 Steffen Wesemann
Sveits rundt 2000 5-7 Jan Ullrich
Tyskland rundt 2008 1-8* Linus Gerdemann 1999 2008
Tyskland rundt 2003 1 Erik Zabel
Tyskland rundt 2002 1 & 2
Tyskland rundt 2001 2-5
Tyskland rundt 2001 6-8* Alexandre Vinokourov
Tyskland rundt 2000 1-6 Jens Heppner
Tyskland rundt 1999 2-3 Rolf Aldag
Tyskland rundt 1999 5-7* Jens Heppner

*Trøyen ble holdt på rittets siste dag, og endte således med sammenlagtseier.
**Inkluderer ikke 2002

***Inkluderer ikke 1996

Utvalg av tidligere ryttere

rediger

Rytterne er sortert i kronologisk rekkefølge etter når de forlot laget.

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata