Wikipedia

Codex Vaticanus Graece 1209

Codex Vaticanus er et gammelt bibelsk håndskrift fra midten av 300-tallet, trolig det eldste og nesten en komplett kopi av det greske Gamle testamentet. Dette håndskriftet har vært i Vatikanbiblioteket siden senest 1475. Det fullstendige faglige navnet er Codex Vaticanus Graece 1209, B/03 .

Codex Vaticanus, fra ca. år 350 eller noe tidligere.

Det er skrevet på pergament (vellum) på gresk med majuskelskrift. Likesom Codex Sinaiticus er denne avskriften fra første del av 300-tallet, og er utvetydig av aleksandrinsk teksttype.

Manuskriptet inneholder storparten av både Det gamle testamentet (GT) og Det nye testamentet (NT), men det mangler en del folier. I NT-delen mangler bare en del av Hebreerbrevet, Pastoralbrevene, brevet til Filemon og Åpenbaringsboken.

Intet sikkert er kjent om dokumentets vandringshistorie før det dukket opp i Vatikanbiblioteket; noen mener at det må ha blitt skrevet i Egypt, andre tenderer mot Cæsarea (f.eks. Theodore C. Skeat). Kanskje var dette ett av de 50 bibelverkene som keiser Konstantin I bad erkebiskop Eusebius av Cæsarea om å få laget? Roma og Søritalia er også blitt foreslått. For kanskje er dette den bibel som keiser Konstans i 340 bad Athanasius av Alexandria om (og som da var i eksil i Roma)?

Det har vært spekulert på om manuskriptet før det havnet i Vatikanet var i kardinal Johannes Bessarions eie, etter som et lite supplement har en tekst som ligner på et av Bessarions manuskripter.

Formodentlig på 900-tallet eller noe senere har en munk etterskrevet meget nøyaktig skriften som etterhvert var blitt svært blass. Da tilføyde han også manglende passasjer, men i minuskelskrift. Enkelte ord lot han være å tydeliggjøre; det kan være at han anså dem som tvilsomme/ukanoniske.

Vatikanbiblioteket ble opprettet i 1448 av pave Nikolaus V, og det er ikke usannsynlig at manuskriptet kom med fra første stund. Det var først i 1475 at den første katalogen for biblioteket ble til, og her nevnes manuskriptet som Biblia ex membranis in rubeo. Det nevnes igjen i 1481, som Biblia in tribus columnis ex membranis in rubeo. Manuskriptet er fortsatt i Vatikanbibioteket, etter et avbrudd på noen år (1809–1815) da Napoleon hadde røvet biblioteket med seg til Paris.

I 1669 laget Vatikanbiblioteket en sammenlignende fremstilling der deler av Codex Vaticanuus var med. Så ser det ut til at dette dokumentet rett og slett gikk i glemmeboken. Skjønt da det var blitt «bortført» til Paris av Napoleon, ble det undersøkt av forskeren Leonhard Hug. Etter napoleonstiden var manuskriptet igjen i Roma, og i 75 år hørte man ikke noe om det. Det kan meget vel skyldes det forhold at bøkene som kom tilbake fra Paris var så grundig blandet sammen og Vatikanbiblioteket var så underbemannet at skulle ta mange tiår før det ble gjenopprettet en slags orden i biblioteket.

I 1995 ble det oppdagen såkalte omlydsprikker (Umlaut). Det var egentlig to horisontale prikker i margen, i alt ca. 800 i NT. Det ble ansett at disse prikkene markerer steder der det ifølge skriveren forelå tekstmessig usikkerhet, men forskerne er ikke enige seg i mellom. Man har heller ikke klart å bli enige om når tegnene stammer fra.

Selv om Codex Vaticanicus er den grunntekst som nyter den absolutt sterkeste vitenskapelige støtte blant håndskriftene for NT skjer det fremdeles tidvis at man foretar nyoversettelser fra andre manuskripter, hovedsakelig fra Textus Receptus som er en sammenstilling av majoriteten av de håndskrifter som fantes tilgjengelige på 1500-tallet.

Se også rediger

Litteratur rediger

  • Janko Sagi: «Problema historiae codicis B», i Divius Thomas 1972, 3 – 29
  • Theodore C. Skeat: «The Codex Vaticanus in the 15th Century», i Journal of theological studies 35 (1984), s. 454-465
  • Theodore C. Skeat: «The Codex Sinaiticus, the Codex Vaticanus and Constantine», i Journal of theological studies 50 (1999), s. 583-625
  • Philip B. Payne: «Fuldensis, Sigla for Variants in Vaticanus and 1 Cor 14.34-5», i Journal of theological studies 41 (1995) s. 251-262
  • Curt Niccum «The voice of the MSS on the Silence of the Women: ...», i Journal of theological studies, 43 (1997), s. 242-255
  • Philip B. Payne and Paul Canart «The Originality of Text-Critical Symbols in Codex Vaticanus», i Novum Testamentum 42 (2000), s. 105-113
  • J. Edward Miller «Some Observations on the Text-Critical Function of the Umlauts in Vaticanus, with Special Attention to 1 Corinthians 14.34-35», i JSNT 26 (2003), s. 217-236
  • Philip B. Payne and Paul Canart «The Text-Critical Function of the Umlauts in Vaticanus, with Special Attention to 1 Corinthians 14.34-35: A Response to J. Edward Miller», i JSNT 27 (2004), s. 105-112

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Codex_Vaticanus_Graece_1209&oldid=23959448»