Clodius Albinus

Decimus Clodius Albinus (født 25. november? 148 i Hadrumetum i Afrika, død 19. februar 197 ved Lugdunum) var en romersk keiser, utvalgt av legionene i Britannia og Spania, etter drapet på Pertinax. Hans maktovertakelse er sett på som et tronran.

Clodius Albinus
Født		150 Hadrumetum
Død		19. feb. 197 Lugdunum
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Romersk senator romersk guvernør romersk konsul
Far		Ceionius Postumius
Mor		Aurelia Messalina
Barn		Pescennius Princus
Nasjonalitet		Romerriket
Clodius Albinus på Commons

Clodius Albinus. Mynten Saeculum Frugiferum, trolig Ba`al Hammon, en fønikisk gud som ble tilbedt Nord-Afrika, der Clodius kom fra.

Liv og virke

Bakgrunn

Albinus kom fra en aristokratisk familie fra provinsen Africa, og var guvernør i Britannia i 192.

Veien til makt

Etter at Pertinax ble myrdet, la pretorianer-prefekten Aemilius Laetus og hans menn, som sto bak ranet, tronen frem for salg til høystbydende. Den ble kjøpt av den velstående senatoren Didius Julianus, men en rekke opprør blant troppene i provinsene betydde at den neste keiseren var langt fra fastsatt.

I borgerkrigen som fulgte, var Albinus til å begynne med alliert med Septimius Severus, som hadde tatt Roma, og godtok tittelen Cæsar han fikk fra ham. Albinus forble herskeren over store deler av det vestlige riket med støtte fra tre britiske legioner og en i Spania. De to kom i konflikt etter at Severus drepte Pescennius Niger i den østlige delen av riket. Severus sendte snikmordere for å drepe ham.

Keiser

Våren 196 erklærte Albinus seg som keiser (Imperator Caesar Decimus Clodius Septimus Albinus Augustus), seilte fra Britannia til Gallia med store deler av den britiske garnisonen. Han slo Severus' legat, Virius Lupus, og klarte å legge krav på de militære ressursene i Gallia.

I februar 197 møtte Albinus Severus' hær i slaget ved Lugdunum. Etter en storslått kamp, med 150.000 tropper på hver side, ble Albinus slått og drept.

Albinus hadde strippet Storbritannia for alle tilstedeværende soldater, noe som betydde at Severus' nye administrasjon måtte nedkjempe flere opprør, inkludert maeataenes.

Litteratur

• Géza Alföldy: Herkunft und Laufbahn des Clodius Albinus in der Historia Augusta. In: Johannes Straub (Hrsg.): Bonner Historia-Augusta-Colloquium 1966/1967. Habelt, Bonn 1968, S. 19–38 (Antiquitas, Reihe 4, Beiträge zur Historia-Augusta-Forschung, Bd. 4).
• Karl Christ: Geschichte der römischen Kaiserzeit. 5. Auflage. Beck, München 2002, S. 605 ff.
• Matthäus Heil: Clodius Albinus und der Bürgerkrieg von 197. In: Hans-Ulrich Wiemer (Hrsg.): Staatlichkeit und politisches Handeln in der römischen Kaiserzeit, de Gruyter, Berlin 2006, S. 55–85 (mit Karten zum Kriegsverlauf S. 83–85)
• Ursula Schachinger: Clodius Albinus. Programmatischer Friede unter der „Providentia Augusti“. In: Rivista storica dell’antichità 26, 1996, S. 95–122
• Leonhard Schumacher: Die politische Stellung des D. Clodius Albinus (193-197 n. Chr.). In: Jahrbuch des Römisch-Germanischen Zentralmuseums Mainz 50 (2003) S. 355–369