Cliff Burton

amerikansk musiker (1962–1986)

Clifford Lee Burton (født 10. februar 1962 i San Francisco, død 27. september 1986 i Ljungby, Sverige) var bassist i heavy/thrash metal-bandet Metallica og sitt tidligere band «Trauma». Han var sønn av Jan og Ray Burton og vokste opp i Castro Valley, sammen med foreldrene og sine to søsken, Scott og Connie.

Cliff Burton
Født10. feb. 1962[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Castro Valley
Død27. sep. 1986[1][2][3]Rediger på Wikidata (24 år)
Dörarp
BeskjeftigelseBassist, komponist, bassgitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedCastro Valley High School
Chabot College
NasjonalitetUSA
Medlem avMetallica (19821986)
Musikalsk karriere
SjangerThrash metal, speed metal
InstrumentBassgitar
Aktive år1979
PlateselskapMegaforce Records, Elektra Records
IMDbIMDb

Burton var mest kjent for sin ville spillestil og sine soloer, som i låtene «Orion» på albumet Master of Puppets og «(Anesthesia) Pulling Teeth», der det er kun bass i halve sangen.

Død rediger

Burton omkom 24 år gammel i en bussulykke i Sverige under bandets Damage Inc. turné i 1986. Bandet hadde klaget på at det var så ukomfortabelt å sove på bussen deres, og om kvelden den 26. september spilte Kirk Hammett og Burton kort om hvem som kunne velge seng først.[5] Burton fikk et sparess og vant. Dermed valgte han seg Kirk sin seng. Cliff sov gjennom hele natten, og rundt kl 7 om morgenen neste dag hevdet bussjåføren at han kjørte over et lag med rim på veien. Han mistet kontroll over bussen, kjørte av veien (E4, to mil nord for Ljungby)[6] og tippet over på gresset. Burton ble slengt ut av vinduet og fikk bussen over seg. I et forsøk på å få ham løs brukte man en kran som skulle løfte bussen opp på veien igjen. Under forsøket på å løfte opp bussen så røk kjettingene mellom kranen og bussen, noe som resulterte i at bussen falt over Burton igjen. Det er uvisst om han på dette tidspunktet allerede var død.

James Hetfield fortalte senere at han hadde trodd bussen krasjet fordi sjåføren var full og hevdet det hadde luktet alkohol av ånden hans. Hetfield fortalte også hvordan han senere hadde gått nedover og sett etter is på veien etter ulykken, men hadde ikke funnet noe. En lokal fotograf ved navn Lennart Wennberg, som møtte opp på ulykkesstedet dagen etter, svarte senere i et intervju om sannsynligheten for is på veien, at det var «utelukket» og at veien hadde vært tørr og temperaturen rundt to grader celsius. Dette ble bekreftet av politiet som heller ikke fant noe is. Ljungbys etterforsker Arne Pettersson fortalte i en lokal avis om hvordan bilsporene på ulykkesstedet etter bussen liknet på sporene etter sjåfører som sovner bak rattet. Likevel hevdet bussjåføren at han hadde sovet ut før turen og var helt uthvilt. Dette ble bekreftet av bussjåføren til den andre turnébussen.[6] Det ble konkludert med at sjåføren ikke var skyld i ulykken, og ingen rettssak ble ført mot ham.

Cliff Burton ble kremert og asken hans spredd over området på Maxwell Ranch.[5] I begravelsen hans ble sangen «Orion» spilt.

Metallica lagde en sang kalt «To Live Is To Die» hvor de brukte alle av Burtons ubrukte riff samt et dikt han hadde skrevet. Diktet ble lest opp av James Hetfield på slutten av låten og lyder som følger:

 When a man lies, he murders some part of the world
These are the pale deaths, which men miscall their lives
All of this, I cannot bear, to witness any longer
Cannot the kingdom of salvation, take me home? 

Cliff Burton

Den siste setningen «Cannot the kingdom of salvation, take me home?» står skrevet på Burtons minnestein i Ljungby som ble satt opp i 2006.

Den mest kjente hyllestsangen som ikke er skrevet av Metallica, er sangen «In My Darkest Hour», skrevet av thrash metal bandet Megadeth. Ifølge Megadeths bandleder Dave Mustaine satte han seg ned og skrev sangen rett etter han hørte om Burtons død. Teksten handler likevel ikke om Burton. Bandets frontmann Mustaine er Metallicas eks-gitarist og var en nær venn av Cliff på den tiden. Mustaine har sagt sangen var inspirert av Burtons bortgang.

I ettertid har thrash metal-bandet Anthrax tilegnet sitt album Among the Living til Burton,og det samme gjorde bandet Metal Church med albumet The Dark.

Den 4. april 2009 fikk Cliff Burton en plass på Rock & Roll Hall of Fame i Cleveland, sammen med resten av Metallica. Under innsettelsesseremonien ble æresplassen tatt imot av Cliff sin far Ray Burton sammen med resten av bandet, og han nevnte at Cliffs mor var faktisk Metallicas største fan.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopaedia Metallum, Encyclopaedia Metallum artist-ID 194, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 3200, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1330178, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b «Cliff in Our Minds Biography». Cliff In Our Minds. Arkivert fra originalen 15. oktober 2007. Besøkt 9. desember 2007. 
  6. ^ a b McIver, Joel (2004). Justice for All: The Truth about Metallica. Omnibus Press. s. 159–165. ISBN 9780711996007. 

Eksterne lenker rediger