Cliath thulca

Sivbåten Cliath thulca er nå forsvunnet på det irske innlandets elver og sumper, men hadde eksisterte i moderne tid fram til 1930-årene på den grønne øya Irland.

Den lokale betegnelsen på denne unike sivbåten, «cliath thulca», betyr «flåte for flomtid», avslørte hensikten bak denne merkelige kuriositeten på landet rundt Derrycahill i sentrale Irland ved innsjøen Lough Ree. Landet ved denne innsjøen sammen med elvene Suck og Shannon er et våtmarksområde kalt «river meadow» med våte enger som blir oversvømmet om vinteren hver år under den årlige flommen. På engelsk er mye av landet rundt Derrycahill kalt «kalla» eller «callow» etter det irske ordet «caladh». Med vinterflommen blir store områder avskåret fra resten av landet i isolerte øyer, dermed måtte lokalbefolkningen ha en farkost for å etablere kontakt med omverdenen om vinteren.

Våtmarkene som nå er beskyttet mot kunstig inngrep ved lov, har en rik flora og fauna som tiltrekker seg flere fuglearter og fiskearter. Ved jakt og fiske var den grunngående sivbåten som i nyere tid var gitt et rammeverk av tre, meget brukervennlig på de vide sumpene. Under fuglejakt dro jegerne ute i slike sivbåter for å jakte på de mange fugler og kunne endog sanke inn egg. Selv på de oversvømte områdene med tørre landlapper var det lett å trekke den lette sivbåten mellom vatnene.

Den irske sivbåten

Sivbåten er forlengst utdødd sammen med den lokale båtbyggingstradisjonen, men det fantes flere varianter av den irske båttypen med varierte konstruksjon avhengige av den enkelte båtbyggerens dyktighet.

Den meste robuste og største varianten minnet som en trebåt med spanter, en forstevn og ripebord uten bordkledning. Båtbyggeren Patrick «Pack» Gately kuttet ned sivplantene langs elven Suck for deretter å lage bunter som en flåtekonstruksjon som kan være utformet i forskjellige former, også sirkulært. Ovenpå buntene ble det festet et rammeverk av trevirke og tverrgående tofte som sitteplass for den enslige roeren. Bare denne typen har blitt dokumentert med fotografi og tegninger i 1962 av James G. Delaney som dro til området. På dette tidspunktet var folkeminnet om sivbåtene og bygging av disse i ferd med å dø ut. Gatelys båt var cirka ti fot langt og 3 fot bredt utformet som skjelettet på en trebåt. På en variant for bruk på dypere vatn ble det festet bordplanker eller bunter av sivplanter på sidene.

Ifølge Gately ble sivplantene innhøstet i juli eller august når disse var fremdeles grønt, og deretter tørket for flere dager før arbeidet begynte. Sivbåten ble bare brukt hver vinter i det samme året om gang. Selv om Gatelys båt var en robåt var staker og padleårer normal utstyr på de eldre sivbåtene en generasjon før Delaneys ankomsten, og de var generelt mindre på 1,5 meter i lengde.

Andre sivbåter

Sivbåten langs elvene Suck og Shannon ved Derrycahill var ikke det eneste eksemplet på sivbåtbygging på Irland, på mange mindre innsjøer og andre våtmarksområder i det irske innlandet hadde sivfartøyer også vært brukt, spesielt i områder med mangler på større emner for bygging av trebåter.

Den minste «sivbåten» som er kjent, skal være en slags livbøye i form av en sirkulær eller V-formet bunte som svømmeren festet seg til for å svømme. Disse livbøyer av sivbunter betegnes som corra i området rundt Lough Erne.

Litteratur

• Traditional Boats of Ireland- History, Folklore and Construction, Criostoir Mac Carthaigh, 2008, ISBN 978-1-905172-39-9