Dvergsikader

Bladsikader eller dvergsikader (Cicadellidae) av og til, bare kalt sikader, og er en familie av sikadene (Auchenorrhyncha). De lever av plantesaft som de suger ut av bladnerver eller stenglen på planter. Plantesugere har ufullstendig forvandling. Det er omtrent 220 arter i Norge. I verden er det mer enn 16 000 arter.

Bladsikader
En vakker dvergsikade Cicadella viridis (Cicadellidae)
Nomenklatur
Cicadellidae [Jassidae]
Populærnavn
bladsikader, dvergsikader
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Nebbmunner
Gruppe		Sikader
Økologi
Antall arter:		16 000 i verden 220 i Norge
Habitat:		mest på trær, urter, gress, på varme, lune steder.
Utbredelse:		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
Agalliinae Aphrodinae Cicadellinae Deltocephalinae Dorycephalinae Hecalinae Iassinae Idiocerinae Ledrinae Macropsinae Megophthalminae Penthimiinae Stegelytrinae Typhlocybinae Xestocephalinae

Dvergsikade (Cicadellidae sp.)

Dvergsikadene i Norge, er små, mellom 3 og 10 mm lange. Alle har sett disse små insektene, som gjør små hopp, når de blir skremt. De kan opptre svært tallrikt, på gressmark. De aller fleste har grønne til lys gul-grønne farger og blek brunlige farger.

Men noen arter har skarpere farger, som Cicadella viridis (Cicadellinae), som er som et lite smykke, dersom du ser den i en lupe.

Utseende

Sugende munn. Dvergsikade

Kroppen er hos de fleste, bredest foran, og smalner bakover. Beina er korte, unntatt bakbeina, som er lange. De kan brukes til å gjøre lange hopp med. Dvergsikadene kan gjøre svært lange hopp i forhold til sin lille kropp. Alle bein har tre fotledd hver (tarsi). Leggen (tibia) på bakerste beinparet har mange små torner eller kraftige børster i en eller flere rader. Slike børste- eller tornrekker er det bare dvergsikadene (Cicadellidae) som har, noe som skiller dem fra andre grupper av sikader.

Hodet er som regel like bredt som forryggen (pronotum). Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en, enten litt butt bue, eller nesten skarpt avsatt kant. Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger. Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet. På denne måten får hodet en slags båtform (baugen). Det er to store fasettøynene og to små punktøyne (ocelli) midt imellom fasett øynene. Munnen (rostrum), er en sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver av trær, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakoverbøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk. Antennen hos flere arter kan være ganske lang, de første ledd er noe tykkere og kort. Hos noen arter har pronotum ulike slags utvekster, for eksempel to høye, ørelignende kjøler hos øresikaden (Ledra aurita).

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile . De fremste, er mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, de bakre vinger er gjennomskinnelige og er uten farge, men er ofte irrisiderende (lyset brytes i alle regnbuens farger). Vingene er ganske gode flygevinger, men dvergsikader bruker vanligvis bare å ta korte flygeturer.

Levevis

Dvergsikader lever gjerne på litt lune og soleksponerte steder. De suger plantesaft. Noen arter lever på flere planteslag, mens andre har bare en vertsplante. Noen arter er tallrike på gressmark, men mange er også knyttet til busker og trær.

Utvikling

Eggene legges på plantevev.

nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte. Dvergsikader har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Honningdugg

I likhet med noen andre plantsugere, utsondrer nymfene hos enkelte arter dvergsikader honningdugg, som er godsaker for maur. Maur og sikader lever i symbiose, et avhengighetsforhold til hverandre. Dvergsikaden får beskyttelse, mauren får honningdugg.

Skadedyr

Noen arter regnes som skadedyr i jordbruket, blant annet på korn og potetplanter. Dette er ikke et stort problem i Norge, men er nok et større problem i varmere deler av verden.

Systematisk inndeling

Det er omtrent 220 arter i Norge. I Europa er det 15 underfamilier.

Treliste

• Nebbmunner (Hemiptera)
  • underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
    • gruppe Sikader (Auchenorrhyncha)
      • Overfamilien Membracoidea
        • Familien Bladsikader (Dvergsikader) (Cicadellidae)
          • underfamilien Agalliinae – små, grønne arter, pannen med svarte flekker
            • slekten Agallia
          • underfamilien Aphrodinae – Issen er hos denne gruppen flatere, og noen ganger uthult (fordypning) på hodet. Overgangen til pannen blir derfor skarpt avsatt, særlig for de arter som har issen langt framskutt. Slekten Eupelix skiller seg ut ved at issen er bred med hammerfasong, og går ut til siden, noe foran øynene, og nesten deler øynene i to (øvre og nedre). Forholdsvis store, kraftige, gjerne brunlige arter.
            • slekten Aphrodes – mange kraftige, brune arter
            • slekten Eupelix
          • underfamilien Cicadellinae – Disse artene har livlige farger, og er vanligere i varmere strøk. Pannen er noe oppsvulmet og stor. De trives best der det er noe fuktig, som i gresset, og er ikke vanlige i trær eller busker.
            • Cicadella viridis
          • underfamilien Deltocephalinae – en artsrik underfamilie av små til middelsstore, tettbygde sikader, hodet mer eller mindre trekantet sett ovenfra
          • underfamilien Dorycephalinae
          • underfamilien Hecalinae
          • underfamilien Iassinae – Issen er noe kort og fremskutt. Den går over i pannen i en butt, og ikke skarp, overgang. Antennene er festet i noen groper, foran på pannen. Artene er ellers noe ulike i denne gruppen, men mange er små, lyse, elegante sikader. Flere arter er svært vanlige på gressenger.
            • Iassus lanio – en ganske stor, grønn art, på eik
          • underfamilien Idiocerinae
          • underfamilien Ledrinae – pronotum med to ørelignende kjøler, bare én art i Nord-Europa
            • øresikade, Ledra aurita – største norske art i familien, på eik, sjelden
          • underfamilien Macropsinae – hodet kort og bredt, fasettøynene store
            • slekten Macropsis
            • slekten Oncopsis
          • underfamilien Megophthalminae – hodet stort og bredt, med markerte tverrkjøler, overflaten med kraftig strukut, små arter
            • Megophthalmus scanicus – vanlig på gressmark, liten, brun art med svart hode
          • underfamilien Penthimiinae
          • underfamilien Stegelytrinae
          • underfamilien Typhlocybinae – De fremerste vingene mangler tydelige ribbemønster nærmest kroppen. Artene hopper sjeldent, men de har godt utviklede flygevinger. Små, slanke, grønne eller mer fargerike arter som lever på busker og trær
          • underfamilien Ulopinae – små, knudrete, brune arter, svært godt kamuflerte, noen ganger regnet som en egen familie
            • lyngsikade, Ulopa reticulata – svært vanlig på røsslyng
          • underfamilien Xestocephalinae
        • Familien Hornsikader (Membracidae)

Kilder

• Jensen-Haarup, A.C. 1920. Cikader (Ciadellidae). Danmarks Fauna 24,
• Nettresurssen Fauna Europa - Cicadellidae

Eksterne lenker

• (en) dvergsikader – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) dvergsikader i Encyclopedia of Life
• (en) dvergsikader i Global Biodiversity Information Facility
• (no) dvergsikader hos Artsdatabanken
• (sv) dvergsikader hos Dyntaxa
• (en) dvergsikader hos Fauna Europaea
• (en) dvergsikader hos Fossilworks
• (en) dvergsikader hos ITIS
• (en) dvergsikader hos NCBI
• (en) Kategori:Cicadellidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cicadellidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Tree of Life - Dvergsikaderer, (Auchenorrhyncha) - engelskspråklig
• Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
• Alla dessa småkryp – dvärgstritar (svensk)