Wikipedia

Chure-Bhawar Ekta Samaj

Chure-Bhawar Ekta Samaj- forkortelse CBES (engelsk Chure-Bhawar Unity Society (CBUS) – Chure-Bhawars Enhetsorganisasjon) er en lokal nasjonal/regional bevegelse i Indre Tarai i Nepal.

Navnet fins i nepalsk presse i mange forskjellige variasjoner. Ekta transkriberes også Ekata og Yekata. Bhawar transkriberes bl.a. Bhabar og Vavar. Alternative navn som er brukt er bl. a. Chure Bhabar Pradesh Ekata Samaj-Nepal (CBPES-N) og Chure Vavar Yekata Pardesh Samaj. Pradesh er et ord som betyr stat og markerer at organisasjonen arbeider for en stat i Chure Bhabar.

Organisasjonen er oppkalt etter Chure-fjellkjeden, som atskiller det såkalte Indre Tarai, der det er lave åser og daler, fra de flateste og mest tropiske delene av Tarai som ligger nærmest grensa, og Bhawar, som er et smalt skogsbelte (8 til 12 km bredt) som går gjennom hele Indre Tarai fra øst til vest.

Organisasjonens erklærte politikk er å representere interessene til pahade, innflyttere fra åsdistriktene, og andre ikke-madhesi-innbyggere i dette grensedistriktet mot India.

CBES har ingen åpenbar tilknytning til mer kjente og representative politiske partier i Nepal. Den har sin hovedstyrke i østre Tarai.

Leder er Keshav (eller Keshab) Prasad Mainali. Babu Thapa er visepresident og koordinator for forhandlinger.

Tarai-opprøret våren 2007 rediger

Høsten 2006 og våren 2007 brøyt det ut en protestbevegelse mot regjeringa i Katmandu blant folk med indisk språk og kultur, også kalt madhesi, i den sentrale og østlige delen av Tarai. Protestenes årsak var langvarig diskriminering av Tarai-beboere fra statsstyret i Katmandu.

Blant grupper som var sentrale i protestbevegelsen var bl.a. de to fløyene av JTMM, som sloss med våpen for full løsrivelse fra Nepal. Den breiere MJF, som leda de største demonstrasjonene, krevde opprettelsen av en sjølstyrt region av hele Tarai innafor Nepal. MJF avviste at urinnvånere fra den nasjonale minoriteten Tharu eller andre minoriteter skulle få egne sjølstyrte områder i deler av Tarai.

Flere av organisasjonene som gikk i spissen for bevegelsen gikk til angrep på innvandrere fra de høyereliggende områdene i Nepal. JTMM og flere mindre terroristgrupper oppfordra til etnisk rensing, angrep pahade-innbyggere, trua dem på livet osv.

Motreaksjon fra innflyttere rediger

Chure-Bawar-organisasjonen blei til som en motreaksjon mot det. CBES var ukjent før andre del av februar 2007. Da gjennomførte gruppa streiker i det østlige Tarai med krav om at det skulle opprettes en egen, autonom region for Chure-Bawar.

Den protesterte mot å bli innlemma i et enheltlig autonomt Tarai under ledelse av indo-madhesier. (Tilsvarende protester mot MJFs krav på å representere hele Tarai, og mot å bli inkludert i deres autonome område, kom fra representanter for tharu-organisasjoner.)

Gruppa har først og fremst snakka om interessene til pahade, altså innflyttere fra Pahad eller midt-Nepal, også kalt Nepals åsdistrikter, som ligger mellom Tarai og Himalaya. Men den har også nevnt folk fra Siwalik-åsene, som er åsdistrikter i det Indre Tarai. Dette kan tyde på at den har støtte fra, eller søker å verve blant, janjati-grupper (mindre og ofte ikke-hinduiske nasjonale minoriteter) som er urinnvånere i denne delen av landet.

Kravet fra CBES var en autonom region gjennom hele det indre Tarai fra grensa lengst i vest til grensa lengst i øst, altså ei landstripe på om lag 800 km. Char Kose Jhadi-området (som er et anna navn på Bhawar-skogssonen) skulle inkluderes i regionen. Denne stripa ville ikke bli mer enn fra noe over 10 km til kanskje 20 – 30 km fra nord til sør.

I praksis så det ut til at CBES først og fremst var aktiv i det østlige Tarai, der også madhesi-bevegelsen og MJF var sterkest.

Virkemidlene så også ut til å være kopiert fra madhesi-bevegelsen. Som MJF og de forskjellige JTMM-fraksjonene utlyste den bandh, streiker med forbud mot biltransport, og angrep og tente på bl.a. biler og busser som likevel forsøkte å komme fram.

Aksjoner og forhandlinger med regjeringa rediger

Mahendra Rajmarg, Nepals eneste riksvei hele veien fra øst til vest, går gjennom områder der CBES stoppa trafikken, og det bidro til at aksjonene deres fikk stor oppmerksomhet. Det kom til voldsomme sammenstøt med politiet, og menneskeliv gikk tapt.

G. P. Koiralas samlingsregjering inviterte i mars 2007 CBES til samtaler. I samme periode blei også JMF, begge fløyer av JTMM og minoritetsorganisasjonen NEFIN invitert til samtaler. Bortsett fra mislykka drøftinger med NEFIN blei ingen forhandlinger gjennomført.

Chure-Bhawar-organisasjonen starta i slutten av april en ny bandh, som den sa skulle fortsette på ubestemt tid. Krava var i tillegg til autonom region bl.a. at dødsfallene til pahade-innbyggere under Tarai-opprøret skulle granskes, de skulle erklæres som martyrer, og 9 sympatisører med CBES som var fengsla for anklager om drap skulle settes fri.

Ei undergruppe eller støttegruppe som kalte seg Chure-Bhawar Federal Provincial Front (Chure-Bhawars Føderale Provinsfront) gjennomførte aksjoner, offisielt «i solidaritet med CBES» mot Mahendra Rajmarg i Siraha (distrikt). Streiken 

førte til at markedsplasser blei stengt i distriktene Siraha, Sarlahi, Sunsari, Bara, Udayapur, Rautahat, Dhanusa og Mahottati.

Etter uformelle samtaler med visestatsminister Ram Chandra Poudel i G.P. Koiralas nye overgansgsregjering (innsatt 1. april), som opplyste om at regjeringa så positivt på å frigi de arresterte, avlyste CBES streiken. Organisasjonen trua med å starte den på ny hvis forhandlinger ikke førte fram.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chure-Bhawar_Ekta_Samaj&oldid=21813747»