Christlich-Sozialen Partei (det tyske keiserrike)
Christlich-soziale Partei (CSP) var et kristent, konservativt og antisemittistisk politisk parti innenfor det tyske keiserrike. Partiet ble grunnlagt i 1878 av teologen Adolf Stoecker under navnet Christlichsoziale Arbeiterpartei. I 1881 skiftet det navn til Christlich-soziale Partei. Partiet gikk i 1919 inn i Deutschnationale Volkspartei.
Christlich-Sozialen Partei | |||
|---|---|---|---|
| Land | Det tyske keiserrike | ||
| Leder(e) | Adolf Stoecker (1878–1909), Franz Behrens (1909–1912), Wilhelm Philipps (1912–1916), Georg Burckhardt (1916–1918) | ||
| Grunnlegger(e) | Adolf Stoecker | ||
| Grunnlagt | 5. januar 1878[1] | ||
| Nedlagt | november 1918 | ||
| Etterfølger | Deutschnationale Volkspartei | ||
| Antall medlemmer | 9 000 (1907)[1] | ||
| Ideologi | Tradisjonalistisk konservatisme antisemittisme kristendemokrati | ||
.jpg)
Hofpredikant Adolf Stoecker grunnla 5. januar 1878 et kristelig sosialistisk parti, Christlich-Soziale Arbeiterpartei, i Berlin. Partidannelsen var et svar på den raskt voksende sosialdemokratiske arbeiderbevegelsen, som Stoecker anså som «ukristelig» og «upatriotisk». Partiet opplevde ingen stor tilslutning.[2]
Stoecker gikk i 1879 over til å appellere til mer antisemittiske krefter i den småborgerlige middelklasse (Mittelstand) i byene. I 1881 ble ordet «sozial» (sosial) strøket i partinavnet.[2]
Den rasistiske antisemittismen spilte likevel for CSP, i motsetning til andre partier under keiserriket, en underordnet rolle. Partiet fikk heller ingen støtte fra Bismarck som oppfattet partiet som et protestantisk alternativ og konkurrent til det katolske Zentrum. Ved valget til Riksdagen i 1881 kom likevel Stoecker inn i Riksdagen.
Stoecker engasjerte seg også utenfor partiet blant annet med Evangelisch-sozialen Kongreß (evangelisk-sosial kongress), der også liberale intellektuelle som Friedrich Naumann og Adolf von Harnack deltok. Selv om Stoecker tok avstand fra jødenes innflytelse i samfunnet, var det andre partier som var mer radikale i sin antisemittisme, for eksempel Deutschsoziale Reformpartei. CSP mistet oppslutning til de mer jødefiendtlige partiene, blant annet i borgerskapet og blant de geistlige. I 1907 hadde partiet bare 7000 medlemmer.[2]
Etter første verdenskrig og novemberrevolusjonen i 1918, ble partiet innlemmet i Deutschnationale Volkspartei.[2]
Referanser rediger
- ^ a b (på de) Lebendiges Museum Online, Wikidata Q19601671, http://hdg.de/lemo/home.html
- ^ a b c d Museum, Stiftung Deutsches Historisches. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Kaiserreich». www.dhm.de (tysk). Besøkt 1. februar 2018.