Christians kirke (København)
Christians kirke er en kirke som ligger på Strandgade på Christianshavn i København. Kirken ble oppført i perioden 1754–1759 og het opprinnelig Frederiks tyske kirke, ettersom den i mange år var kirke for den tyske menigheten i København. Kirken skiftet navn i 1901.
Christians kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Københavns kommune | ||
Plassering | Christianshavn i København | ||
Bispedømme | Københavns stift | ||
Prosti | Amagerbro Provsti | ||
Byggeår | 1754–1759 | ||
Arkitektur | |||
Periode | Rokokko | ||
Arkitekt | Nicolai Eigtved | ||
Tårn | 70 meter høyt. Spiret er fra 1769 og er tegnet av G.D. Anthon | ||
Kirkerommet | |||
Døpefont | Utført i norsk marmor | ||
Plasser | 1 000[1] | ||
Diverse | H.J. Müller orgel fra 1761.[2] Treskjærerarbeider av Simon Carl Stanley. | ||
Beliggenhet | |||
Christians kirke 55°40′21″N 12°35′14″Ø | |||
Christians kirke (København) på Commons |
Frederiks tyske kirke ble bygget av den tyske menigheten. Menigheten holdt i mange år til i Vor Frelsers kirke inntil det ble søkt Christian VI om tillatelse til å få bygge egen kirke på Christianshavn. Kongen ga dem tomten ved enden av Strandgade og insisterte på at kirken i utstyr og plassering skulle være etter kongens ønsker. Samtidig ga han tillatelse til at det kunne opprettes et lotteri for å gi økonomisk grunnlag for byggingen. På folkemunne har kirken derfor blitt kalt «Lotterikirken».
Kirken ble brukt av Københavns tyske menighet inntil den ble nedlagt i 1886. Fra 1901 har kirken vært sognekirke for Christians sogn som omfatter en del av Christianshavn samt Slotsholmen.
Kirken fikk store skader under luftangrepene mot Burmeister & Wain under andre verdenskrig, men den ble satt i stand igjen kort tid etter at krigen var over.
Kirkebygningen
redigerKirkebygningen er tegnet av arkitekt Nicolai Eigtved, men han døde året før byggingen kom i gang. Det ble derfor hans svigersønn, kongelig byggmester Georg David Anthon som sto for oppføringen av kirken.
Bygningen er rektangulær med et tårn ved nordre langside. Dette er også hovedfasaden. Tårnet er 70 meter høyt og hadde opprinnelig ikke spir. Spiret ble bygget på i 1769, det er kobberdekket og er tegnet av G.D. Anthon. Materialet kirken er oppført av er små, gule Flensborgsteiner, men tårnoverbygningen er kledd med sandstein.
Inventar
redigerKirkerommet er innredet nesten som en teatersal. Langs øst-, nord- og vestveggene står det pulpiturer i tre etasjer med kongestolen midt foran overfor inngangsdøren. Pulpituret kan stenges med skyvevinduer. Kongestolen er utført av tre og er dekorert med riksvåpen. Alter, prekestol og orgel er plassert over hverandre ved sydveggen akkurat som en scene. Døpefonten står til venstre for alterbordet. Både scenen og døpefonten er laget av norsk marmor, men pulpituret er laget av marmorert treverk. Når det gjelder treskjærerarbeidet som finnes i kirken er dette utført av den britiske billedhuggeren og stukkatøren Simon Carl Stanley. Dette gjelder blant annet kongestolen og stolgavlene.[3]
Krypten under kirken er fremdeles i bruk som gravplass. Krypten har 59 kapeller med epitafier og smijernsgitre og mange marmorsarkofager.
Billedgalleri
rediger-
Inngangspartiet
-
Spiret
-
Fra interiøret
-
Inngangspart med den kongelige losjen
-
Døpefonten
Referanser
rediger- ^ Kirkehistorie.dk
- ^ Kirkehistorie.dk
- ^ Stilling 2000, s. 230
Litteratur
rediger- Danmarks Kirker, København, bind 4: Christians kirke, side 73–285, Nationalmuseet 1973-75
- Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, side 230–231, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0