Christer Alfred Kihlman (født 14. juni 1930 i Helsingfors, død 8. mars 2021 i Helsingfors[8]) var en finlandssvensk forfatter og litteraturkritiker.[9]

Christer Kihlman
Født14. juni 1930[1][2][3]Rediger på Wikidata
Helsingfors, Finland
Død8. mars 2021[4]Rediger på Wikidata (90 år)
Helsingfors[4]
BeskjeftigelseForfatter, litteraturkritiker, bibliotekar, journalist, redaktør.
NasjonalitetFinlands flagg Finsk
MorsmålSvensk
SpråkSvensk[5]
UtmerkelserTakk for boken-medaljen (1976)[6][7]
Svenska Akademiens Finlandspris (2008)
Tollanderska priset (1988)
Pro Finlandia (2003)
DebutDikt: Rummen vid havet (1951)
Roman: Se upp Salige! (1960)

Kihlman debuterte i 1951 med diktsamlingen Rummen vid havet og fulgte opp med Munkmonolog (1953), begge mens han var student ved Helsingfors universitet. Siden 1960 har han konsentrert seg om prosa. Hans første roman Se upp Salige! (1960, norsk 1974) vakte oppsikt med sitt oppgjør med det innestengte miljøet i finlandssvensk borgerskap, i en lett kamuflert Borgå, hvor han bodde på denne tiden. Samme tema og miljø ble gjentatt i Den blå modern (1963). Kihlman introduserte en svært personlig og likevel universell «bekjennelseprosa» i den finlandssvenske litteraturen med boken Människan som skalv (1971), hvor han skildrer depresjoner, destruktive ekteskap, alkohol og homoseksualitet. De to romanene Dyre prins (1975, norsk 1976) og Gerdt Bladhs undergång (1987) skildrer også hulhet i borgerskapet. I den første skildres oppkomlingen direktør Donald Blaadh, som får lykke ødelagt av sønnens selvmord. I fortsettelsen rakner det for direktør Gerdt Blaadh da konas elsker og hans egne affærer med mannlige prostituerte kommer til overflaten. I begge bøkene drøftes forholdet mellom liv, kunst og samtid. I de tre kortromanene Alla mina söner, Livsdrömmen rena og På drift i förlustens landskap (1980–86) skildres en latinamerikansk reise der jeg-personen ønsker å adoptere en argentinsk gutteprostituert.

Ved siden av sitt forfatterskap har Kihlman tidvis arbeidet som bibliotekar og journalist. Han var redaktør for tidsskriftet Arena 1951–1954, litteraturkritiker i Nya Pressen 1952–1960, og har skrevet for Helsingin Sanomat, Dagens Nyheter og Ny Tid.

Christer Kihlman har siden 1993 bodd i Diktarhemmet i Borgå, som siden 1921 har vært en æresbolig for finlandssvenske forfattere. Hans bøker er oversatt til finsk, dansk, engelsk, estisk, norsk, russisk, tsjekkisk og tysk.

Bibliografi rediger

  • 1951Rummen vid havet (diktsamling)
  • 1953Munkmonolog (diktsamling)
  • 1960Se upp Salige!
  • 1963Den blå modern
  • 1965Madeleine
  • 1969Inblandningar, utmaningar (artikkelsamling)
  • 1971Människan som skalv (selvbiografisk)
  • 1975Dyre prins
  • 1980Alla mina söner
  • 1982Livsdrömmen rena
  • 1983De nakna och de saliga (sammen med Henrik Tikkanen)
  • 1986På drift i förlustens landskap
  • 1987Gerdt Bladhs undergång
  • 2000Svaret är nej!
  • 2000Om hopplöshetens möjligheter (sammen med Mårten Westö)

Priser rediger

Referanser rediger

  1. ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Christer Kihlman», Biografisk leksikon for Finland ID 5051-1416928957657[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 120967867, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 110340922, besøkt 29. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b www.hbl.fi[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2003175068, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ www.kirjakauppaliitto.fi, besøkt 30. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ libro.fi, besøkt 30. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Christer Kihlman är död – ”Han hade försonat sig med sin tid och sitt öde.” Hufvudstadsbladet 8.3.3031.
  9. ^ Thomas Kjellgren. I österled : finsk, finlandssvensk och baltisk prosa från 1970 till idag samt kommenterad boklista. Lund : Bibliotekstjänst, 2000. ISBN 91-7018-460-7

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Hans O. Granlid
Litteraturfrämjandets stora romanpris
Neste mottaker:
Lars Ardelius