Christendommens Lærdoms Grunde

Christendommens Lærdoms Grunde er en kristen bok eller et tidsskrift utgitt i to hefter i 1800 og et tredje hefte i 1804, dels skrevet av lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og dels redigert av ham med bidrag fra hans venner og trosfeller. De to første heftene omfattet tilsammen 150 sider, og det tredje heftet 85 sider.

Utgivelsen har blitt omtalt som «'Haugebevegelsens tidsskrift'. Det bemerkelsesverdige ved disse heftene, det som virkelig ga dem et tidsskriftpreg, var at Hauge tok inn mange av brevene fra Hauge-vennene. Mange stemmer kom til uttrykk. Alle fikk se at det var en stor bevegelse av likesinnede mennesker.»[1].

Et av spørsmålene som Hauge drøfter i disse tekstene er felleseie mellom alle troende som hører til menigheten, i tråd med idealet blant de første kristne. Et annet er behovet for å begynne med handel og inntektsskapende virksomhet.[1]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Dag Kullerud i innledningen til Hans Nielsen Hauge; tekster i utvalg (2012) ISBN 978-82-525-7791-4. Utdrag fra skriftet er gjengitt i denne antologien.