Christen Collin
Christen Christian Dreyer Collin (født 25. november 1857 i Trondheim, død 1. april 1926 i Oslo) var en norsk litteraturhistoriker.[2]
| Christen Collin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. nov. 1857 Trondheim | ||
| Død | 1. apr. 1926[1] (68 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, litteraturhistoriker, biograf, oversetter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1911) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Collin ble student i 1875 og tok embetseksamen i 1887, etter 12 år som student. Etter en lengre reise i utlandet deltok han i 1892 i utgivelsen av Nyt Tidsskrift. Ny Række, hvor han skrev en rekke artikler om norske og utenlandske diktere. I 1895 ble han dosent og i 1914 ekstraordinær professor i europeisk litteraturhistorie ved universitetet i Kristiania. I 1918 stiftet han Atlantis, et europeisk orientert tidsskrift med vekt på litteratur, kunst og samfunnsutvikling, som han redigerte frem til 1924.
I 1894 skrev Collin en serie artikler i Verdens Gang om kunstens forhold til moralen. Dette ga støtet til en voldsom polemikk med en rekke fremragende kritikere og forfattere: Gunnar Heiberg, Nils Kjær, Arne Garborg og Georg Brandes. Collin hevdet i all sin tid at kunsten har til oppgave å fremme livet, og at den derfor svikter sin oppgave om den ikke tar hensyn til moralen.
Collin var venn og beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson. Om ham skrev han den to binds biografien Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07). Han hadde tenkt å skildre hele dikterens liv, men nådde aldri lenger enn til Bjørnsons reise til Roma i 1860. Hans brevveksling med Bjørnson ble utgitt i 1937 av søsteren Dagny Bjørnson Sautreau (1876–1974).
Under første verdenskrig var Collin en av de ivrigste forsvarerne av ententen i Norge. I 1918 foreslo han for eksempel at Nobels fredspris burde gå til marskalk Foch. De siste årene av sitt liv var han engasjert i kulturkampen også i biologisk forstand. Han var tilknyttet Den rådgivende norske komité for rasehygiene (også kalt eugenikk), og fra 1925 var han norsk representant i International Federation of Eugenics Organizations.
Familie rediger
Han var sønn av inspektør Georg Fredrik Collin (død 1867) og Marie Fredrikke Dreyer (1833–1901). Han giftet seg i 1894 med Astrid Greve (1874–1947) av Greve (slekt).
Verker rediger
- Kunsten og Moralen (1894)
- Studier og portræter (1901)
- Bjørnstjerne Bjørnson (1902–07)
- Leo Tolstoi og Nutidens Kulturkrise (1910)
- Brorskabets religion og den nye livs-videnskab (1912)
- Kampen om Kærlighed og Kunst (1913)
- Det geniale Menneske (1914)
- Vintersolhverv (1916)
- Verdenskrigen og det store tidsskifte (1917)
- Livskunst (1917)
- Den hvite mands siste chance (1921)
- Ved en ny tids frembrud (1922)
Referanser rediger
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Christen Christian Dreyer Collin, Norsk biografisk leksikon ID Christen_Collin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Arthur O. Sandved, Christen Collin i Norsk biografisk leksikon.
Eksterne lenker rediger
|
Christen Collin – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden |