Christen Brun (maler)
norsk maler
Denne artikkelen omhandler maleren. For teologen, se Christen Brun.
Christen Brun (født 30. mai 1828 i Bergen, død 15. juli 1905 i Kristiania) var en norsk maler. Han er mest kjent for sine altertavler i mange norske kirker.
| Christen Brun | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 30. mai 1828[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 15. juli 1905[2][3][4] (77 år) Oslo[4] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, konservator, lærer | ||
| Far | Johan Lyder Brun | ||
| Søsken | Johan Nordahl Brun | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Utdannelse og karriere rediger
Christen Brun var sønn av prosten Johan Lyder Brun og Karen Claudine Ulrikke Brun, født Pavels.
Da han var 17 år ble han elev av Hans Leganger Reusch i Bergen (1845). Fra 1847 var han elev av Johan Gørbitz i Christiania et års tid, før han reiste til Düsseldorf og studerte under professor C.F. Sohn i perioden 1848–1850, og deretter med Otto Mengelberg samme sted fra 1852. Under perioden i Düsseldorf spesialiserte han seg på malerier med religiøse motiver, og han har senere malt altertavler i mange norske kirker, dels originale malerier, dels kopier av andres verk. Blant kopiene han utførte var en rekke altertavler basert på Adolph Tidemands «Opstandelsen»; Tidemands originalmaleri henger i Bragernes kirke i Drammen. Av Bruns kopier henger én i Tromsø domkirke, en annen kopi i Søndre Høland kirke, og en tredje hang i Vestre Aker kirke frem til den ble byttet ut i 1939 – det finnes også flere kopier.
I sine senere år malte Brun også små landskapsbilder.[5]
Han gjorde flere studiereiser til utlandet. Han fikk Statens reisestipend tre ganger (1851, 1855 og 1875), og var bosatt i Roma i perioden 1850–1852. Han reiste også senere til Roma, til Paris, Berlin og Modena, og gjorde mange reiser i Norge.[5]
Han var tegnelærer ved Bergens og Christianias allmueskoler og på Den kongelige Tegneskole i ca. 20 år fra 1860-årene. Fra 1870 ble han ansatt som teknisk konservator ved Nasjonalgalleriet, en stilling han hadde til sin død i 1905.[5]
Utstillinger (utvalg) rediger
Han deltok på Høstutstillingen fire ganger (1888, 1891, 1897 og 1900), og hadde utstillinger flere ganger i Christiania Kunstforening mellom 1851 og 1868. Han stilte også ut i Wangs Kunsthandel, og var representert både på Høstutstillingens 25-årsjubileumsutstilling og Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.
Offentlige arbeider (utvalg) rediger
Alterbilder rediger
- Vestre Aker kirke, Oslo (Kristi oppstandelse, 1857; byttet ut i 1939)[6]
- Østre Aker kirke, Oslo (Jesu samtale med de samaritanske kvinner, 1858; byttet ut i 1928, men fremdeles i kirken)[7]
- Tønsberg domkirke (Korsfestelsen, 1858; byttet ut i 1939, men fremdeles i kirken)[8]
- Vinger kirke, Kongsvinger (Jesus i Getsemane, 1859; byttet ut i 1920-årene, men fremdeles i kirken)[9]
- Hisøy kirke (Jesus i Getsemane, 1861; skadet i brann i 1952 og erstattet med en kopi)[10]
- Bryn kirke, Bærum (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut da Emanuel Vigeland fornyet kirkens interiør i 1911–14; overført til gravkapellet)[11]
- Moss kirke (Den velsignende Kristus, 1861; byttet ut i 1917 med glassmalerier, men fremdeles i kirken)[12]
- Hamar domkirke (Jesus i Getsemane e. Edvard Steinle, 1866; byttet ut ved restaurering i 1952–54; originalen ble malt til Oslo domkirke i 1851)
- Levanger kirke (Ecce homo, 1870)[13]
- Glemmen nye kirke (Jesus i Getsemane, 1871; tapt i brann 1944?)[14]
- Søndre Høland kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, etter 1871)[15]
- Ås kirke i Akershus (Kristusbilde, 1874; ikke lenger i bruk som altertavle)[16]
- Rygge kirke (Kristus med utstrakte hender, 1874; byttet ut 1925; skal være i kjelleren i gravkapellet)[17]
- Rindal kirke (Frelseren holdende sit kors, ca. 1874)[18][19]
- Grue kirke (Kristus med utstrakte hender, 1875; byttet ut i 1975, men fremdeles i kirken)[20]
- Tangen kirke i Hedmark (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1876)[21]
- Kolbu kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1877; senere innarbeidet i en eldre katekismetavle)[22]
- Steinkjer kirke (Jesus i Getsemane, 1877; kirken brant i 1900)[23]
- Brandval kirke (Kristi oppstandelse, samme motiv som i Vestre Aker kirke; ca. 1877, byttet ut i 1966–67)
- Dønnes kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1878; byttet ut i 1974, men fremdeles i kirken)[24]
- Kragerø kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1878)[25]
- Hval kirke, Ådal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1879)[26]
- Færvik kirke, Tromøy ved Arendal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[27]
- Lavik kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1880)[28]
- Hjørundfjord kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1880; byttet ut, men fremdeles i kirken)[29]
- Aurskog kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1881)[30]
- Ankenes kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1881; byttet ut 1947, men fremdeles i kirken)[31]
- Garder kirke, Vestby (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1881)[32]
- Blaker kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1881)[33][34]
- Leveld kirke, Ål i Hallingdal (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[35]
- Flosta kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut 1976–77)[36]
- Lillehammer kirke (Kristus i skyen e. Adolph Tidemand, ca. 1882; byttet ut i 1959[37]; nå på Maihaugen)
- Kråkstad kirke, Ski (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1882)[38]
- Gol kirke, Hallingdal (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1882)[39]
- Ottestad kirke (Oppstandelsen, e. Adolph Tidemand, 1882; byttet ut i 1915 og flyttet til kapellet)[40]
- Sandnessjøen kirke (Jesus i Getsemane e. Alfred Rethel, 1882)[41]
- Mykland kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1882)[42]
- Feios kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, 1883)[34]
- Kroer kirke (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1883; tapt i brann 1923)[43]
- Skodje kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[44]
- Stor-Elvdal kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1883)[45]
- Drevja kirke (Korsfestelsen e. Guido Reni, ca. 1883)[46]
- Tromsø domkirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1884)[47]
- Lunder kirke, Sokna (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[48]
- Leiranger kirke, Steigen (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1884)[49]
- Avaldsnes kirke, Karmøy (Korsfestelsen e. Guido Reni, 1885; byttet ut i 1929; henger nå i skipet)[50]
- Onsøy kirke, Fredrikstad (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1885)[51]
- Hof kirke, Åsnes (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1885; byttet ut 1954–55, men fremdeles i kirken)[52]
- Skoger kirke, Drammen (Jesu dåp e. Tidemand, ca. 1885)[53]
- Stokke kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[54]
- Vestby kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1886)[55]
- Lillesand kirke (Den synkende Peter, 1889)
- Strand kirke i Stor-Elvdal (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1890)[56]
- Tjugum kirke, Balestrand (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1890)[57]
- Sagene kirke (Nedtagelsen fra korset e Peter Paul Rubens, ca. 1891)[58]
- Austevoll kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, ca. 1891)[59]
- Svinndal kirke, Våler i Østfold (Jesu dåp e. Adolph Tidemand, 1891)[60]
- Vangsnes kirke (Jesus bergar Peter frå å søkke e. Bernhard Plockhorst, 1891)[61]
- Kvernes kirke (Korsfestelsen e. Eilif Peterssen, 1893)[62]
- Veme kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, ca. 1893)[63]
- Svatsum kirke, Gausdal (Christus Consolator, e. Carl Bloch, 1894)[64]
- Feiring kirke (Oppstandelsen e. Adolph Tidemand, 1895; byttet ut i 1926, men fremdeles i kirken)[65]
- Slottskapellet, Oslo (Nedtagelsen fra korset e. Tizian, 1898; byttet ut i 1966–67)[66]
- Bodø kirke (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1899; tapt i brann 1940?)[67]
- Lånke kirke (Jesus i Getsemane e. Otto Mengelberg, ca. 1899)[68][34]
- Osen kirke, Trøndelag (Christus Consolator e. Carl Bloch, 1900)[69]
- Volbu kirke, Øystre Slidre (Jesus velsigner brødet, e. Giovanni Bellini, 1904; byttet ut 1929, men fremdeles i kirken)[70]
- Paulus kirke, Oslo (Jesu fødsel og Kvinnene ved graven, usikker datering)[71]
- Gamlebyen kirke, Oslo (Korsfestelsen e. Guido Reni, usikker datering; byttet ut i 1930-årene)[72]
Referanser rediger
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10143915[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Christen_Brun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID c3a26551-abd6-4d7b-85fe-2e1048a73811, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Thomsen, Ingrid Reed (20. februar 2017). «Christen Brun». Norsk kunstnerleksikon (norsk). Besøkt 30. november 2017.
- ^ Smaalenenes avis, 13. juli 2001
- ^ Ev. forkorte ref. Kirkebøe (2007), s. 84.
- ^ Tobiassen, Erling: Tønsberg domkirke. Kirkehusets vitnesbyrd 1858–1958 (Tønsberg, 1958), s. 12. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Eriksen, Henning; Hæhre, Torbjørn, red. (1999). Vinger kirke 1699–1999. Vinger menighetsråd. ISBN 8299509106.
- ^ Bastrup, Olav Rune Ekeland; Kirkedam, Ulrik Sissener m.fl.: Fra gård til gudshus. Hisøy kirke 150 år (Hisøy menighetsråd og Hisøy historielag, 1999), s. 162.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen. Brun er omtalt som «Hans Brun» i NK.
- ^ Det hevdes en rekke steder, blant annet i jubileumsboken for Moss kirke, at motivet er Kristus i skyen, som ble malt av Adolph Tidemand til Tyristrand kirke i 1875. Et bilde på Kirkesøk tyder imidlertid på at det dreier seg om samme motiv som i Bryn kirke.
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 191. ISBN 82-91399-11-5. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker. Avbildet i Digitalt museum.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Norges kirker om Ås kirke
- ^ Steinum, Arne (1990). Rygge kirke: Jubileumsbok 1990. s. 28–29. ISBN 82-992153-0-7.
- ^ Rindal kirke 125 år 1874–1999. Rindal: Rindal sokneråd. 1999. s. 20. ISBN 82-90393-65-2.
- ^ Jf. bilde på Kirkesøk.
- ^ Collett, John Peter: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år, s. 241.
- ^ Blochs originalbilde ble malt for Hörups kyrka 1875.
- ^ Christensen, Rolf (1980). Kolbu kirke 250 år 1730–1980. Kolbu menighetsråd. s. 21–22. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Steinkjerleksikonet om Steinkjers første kirke.
- ^ Coldevin, Axel: Dønnes kirke gjennom 800 år, s. 19.
- ^ «Kragerø kirkelige fellesråd». Arkivert fra originalen 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Norges kirker om Hval kirke.
- ^ Nenseter, Bjarne (1992). «Færvik kirke». På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 22. ISBN 82-7627-003-4. Tavlen er avbildet på Kirkesøk.
- ^ Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, som avbilder tavlen.
- ^ Ørsta kirkelige fellesråd
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Narvik kirkelige fellesråd
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen. Originalen befinner seg i Grimstad kirke og er avbildet på Kirkesøk.
- ^ a b c Mengelbergs getsemanebilde, som Brun har kopiert til Blaker, Feios og Lånke kirker, er brukt som alterbilde i Grimstad kirke.
- ^ Norges kirker, som også avbilder tavlen.
- ^ Nilsen, Sigrid E.: Flosta kirke (Flosta menighetsråd, 1995), s. 4. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Pedersen, Lorentz Ulrik: Lillehammer kirke 100 år, s. 67.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Gol kirkelige fellesråd
- ^ Arstad, Arne: «Ottestad kirke 250 år» (Ottestad menighetsråd, 1981), s. 10.
- ^ Kirkesøk, som avbilder tavlen, jf.Sandnes – Stamnes kirke, s. 26–27.
- ^ Avbildet på Kirkesøk. Jf. Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 476. ISBN 82-7527-022-7.
- ^ Norges kirker. Dagens kirke har en kopi av samme bilde malt av Dina Aschehoug.
- ^ Malermester Kjell-Arve Årseth Arkivert 19. juni 2018 hos Wayback Machine., som restaurerte maleriet i 2007.
- ^ Bjørnstad, Ingar J.: «Hovedkirken i Stor-Elvdal i tidsrommet 1821–1891. Den Aspaaske kirke» (særtrykk fra Stor-Elvdal menighetsblad), s. 8.
- ^ Drevja kirke 1883-1973. [Drevvatn]: Drevja menighetsråd. 1973. s. 11.
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 133. ISBN 82-91399-11-5.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Leiranger kirke, Leines». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 176. ISBN 82-75-27022-7. Avbildet hos fellesrådet.
- ^ «Nord-Karmøy historielag». Arkivert fra originalen 19. juni 2018. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Norges kirker om Onsøy kirke]
- ^ Lofnes, Birger (1960). Festskrift: Hof kirke 100 år. Hof menighetsråd. s. 46–47. Avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker om Skoger kirke
- ^ Solum, Sverre: Stokke kirke 1886–1986 (Stokke menighetsråd, 1986), s. 7. Tavlen er avbildet på Kirkesøk.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ «Stor-Elvdal historielag». Arkivert fra originalen 2. desember 2013. Besøkt 19. juni 2018.
- ^ Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
- ^ Kirkebøe (2007), s. 76.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Norges kirker, som avbilder tavlen.
- ^ Kvernes kirke 100 år 1893–1993. Kvernes menighetsråd. 1993. s. 75.
- ^ Norges kierker, som avbilder tavlen].
- ^ Enden, Mari (m.fl.) (udatert). Svatsum kirke 150 år 1860–2010.
- ^ Feiring kjerke 1875–1975. Feiring menighetsråd. 1975. s. 19. Attribusjon ifølge «Norsk kunstnerleksikon».
- ^ Eldal, Jens Christian; Havran, Jiri (2002). Kirker i Norge, bind 3: Med historiske forbilder. 1800-tallet. Oslo: ARFO. s. 97. ISBN 82-91399-11-5.
- ^ Coldevin, Axel (1937). Bodø bys historie. Bodø kommune. s. 17.
- ^ Hoås, Jan (1999). Lånke kirkehus 100 år. s. 42. ISBN 82-995306-0-1.
- ^ Alf Henry Rasmussen (1993). «Osen kirke, Steinsdalen». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 252. ISBN 82-75-27022-7.
- ^ Norges kirker om Volbu kirke
- ^ Kirkebøe (2007), s. 74. Avbildet på Kirkesøk
- ^ Kirkebøe (2007), s. 47.
Litteratur rediger
- Uberg, Inger Hjørdis Ulla (2002). «Jesus det eneste». Christen Brun og alterbildene i tid og tro 1856–1905. Oslo: Universitetet i Oslo. [Masteroppgave (kun sammendrag på nettside)]
- Kirkebøe, M.C. (2007). Knut Arve Tvedt og Øyvind Reisegg, red. Oslos kirker i gammel og ny tid (2. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 978-82-573-1946-5.