Chico Bouchikhi

Chico Bouchikhi, egentlig Jahloul (eller Djellolul) Bouchikhi (født 13. oktober 1954 i Arles) er en fransk musiker og medgrunnlegger av Gipsy Kings. Han ble i 2016 tildelt Æreslegionen av president François Hollande for hans sosiale engasjement og for hans bidrag til musikk og kultur i Frankrike og Middelhavsområdet.[3]

Chico Bouchikhi
CHICO THE GYPSIES.jpg
Født13. okt. 1954[1]Rediger på Wikidata (67 år)
ArlesRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jazzmusiker, gitarist, jazzgitarist, låtskriver, musikerRediger på Wikidata
Ektefelle Marthe Reyes[2]Rediger på Wikidata
Søsken Ahmed BouchikhiRediger på Wikidata
Nasjonalitet Algerie, FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Gipsy KingsRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Ordre des Arts et des LettresRediger på Wikidata

Gipsy KingsRediger

Gipsy Kings ble etablert av Bouchiki og hans svogere fra Reyes-familien og deres tre fettere fra Baliardo-familien. Han er gift med datteren til José Reyes, medlem av Gipsy Kings. Bouchikhi var 12 år gammel da han ble kjent med Reyes-familien som bodde i campingvogner i strøket der han vokste opp i Arles.[4][5] Bandet var relativt ukjent i mange år til 1986 da de gjennom plateprodusenten Claude Martinez moderniserte lydbildet (med elektrisk bassgitar, synthesizer og trommer) og brøt gjennom med albumet Gipsy Kings (spilt inn i 1987, lansert året etter). Bouchiki var til tider bandets talsperson og fungerte som bandets leder.[6][7][8] Musikken er en virtuos blanding av sigøynermusikk, flamenco og rock/pop med innslag av arabisk sangstil.[9][10] Bouchikhi skrev hiten «Bamboléo» (1988) sammen med andre medlemmer av bandet. Etter han forlot Gipsy Kings grunnla han Chico and the Gypsies og senere The Original Gypsies.[11][12][13] Han forlot Gipsy Kings i 1991 fordi han mente de var blitt for kommersielle.[14] Bouchkiki gikk til sak i Frankrike for å sikre seg retten til navnet og i 1993 gikk de andre medlemmene til sak i Florida for å hindre Bouchiki i å bruke navnet.[15]

 
Bouchikhi under konsert med Original Gipsys i Enderndorf am See, Mittelfranken, Bayern, 2018.

I løpet av karrieren opptrådte han for fremstående personer som Michael Douglas, Diego Maradona, Charles Aznavour, Helmut Kohl, og Dalai Lama, og han er venn av Brigitte Bardot.[16] Bardot medvirket til deres suksess da de fikk i oppdrag å spille på en restaurant der Bardot feiret sin fødselsdag.[17]

Familie og aktivismeRediger

Hans mor var av marokkansk opphav og faren fra Algerie.[18] Hans bror, Ahmed Bouchikhi, ble drept av Mossad i den såkalte Lillehammer-saken sommeren 1973. Han ble i 1996 utnenvt til UNESCO-utsending for fred, og har holdt store konserter i Israel sammen med bandet sitt på tross av drapet på broren. Han har spilt konserter i Israel og på Vestbredden med ønske om å fremme fred og toleranse. «If there is a concert for peace then yes, I would go back to Israel without any hesitation,» uttalte han til The Independent i 2014. Ved feiringen av Oslo-avtalen i 1994 spilte han for og hilste på Shimon Peres og Yasir Arafat. Peres, Arafat og arrangørene visste ikke at Bouchikis bror var et offer i striden mellom Israel og palestinerne. Bouchikhi har fordømt fremveksten av høyreorientert vold i Europa der sigøynere og innvandrere blir syndebukker.[19][14][11]

 Vi har lenge visst at Israel tok feil mann. Men min familie har aldri fått noen unnskyldning. En offentlig anerkjennelse kan ikke erstatte ham som er borte, men kan lege noen sår. 

Chico Bouchikhi[14]

ReferanserRediger

  1. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.gipsykings.net, besøkt 6. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Chico Bouchikhi, le Mossad et la Légion d’honneur». Libération.fr (fransk). 12. juli 2019. Besøkt 26. mars 2020. «Né d’un père marocain et d’une mère algérienne, il a perdu son frère Ahmed dans de rocambolesques et consternantes circonstances. ... Remise de la Légion d’honneur à Chico Bouchikhi, en 2016. ... [Hollande:] "Je l'ai décoré pour cet engagement, mais aussi pour sa musique de joie, d'enthousiasme, de sensualité. C'est formidable de voir comment cet enfant maghrébin s'est approprié cette culture méditerranéenne pour finir par incarner la France dans le monde. Je ne suis pas expert de cette musique, mais Manitas de Plata, quand j'étais jeune, ça représentait quelque chose pour moi !"» 
  4. ^ Kale, Neha (5. februar 2019). «Original Gypsies strike a chord wherever they roam». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 26. mars 2020. «The son of Algerian and Moroccan immigrants to France, he grew up in a housing estate in Arles. At 12, he met Jose Reyes, the iconic gypsy flamenco singer, who at the time was living in a caravan in the neighbourhood.» 
  5. ^ AG, www bernerzeitung ch, Berner Zeitung, Tamedia Espace (21. august 2018). «Die Vertonung des Sommers». Berner Zeitung (tysk). ISSN 1424-1021. Besøkt 4. februar 2019. «gegründet 1975 als Begleitgruppe für den Patron: Die Söhne des Flamencosängers José Reyes – Nicolas, Paul, Canut, Patchaï und André – schlossen sich mit dessen Schwiegersohn Chico Bouchikhi zusammen, um José Reyes mit traditionellen Flamencorhythmen bei seinen Auftritten zu begleiten.» 
  6. ^ «Gipsy Kings, le temps des Gitans». Libération.fr (fransk). 12. juli 2019. Besøkt 26. mars 2020. «Années 70 Les familles Baliardo et Reyes, respectivement originaires de Montpellier et d’Arles, se retrouvent lors du pèlerinage annuel des Gitans aux Saintes-Maries-de-la-Mer. De ces rencontres entre cousins naît le groupe Los Reyes, auquel va se joindre Chico Bouchikhi, gendre de José Reyes.» 
  7. ^ Sullivan, Steve (2013): Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. Rowman & Littlefield, Lanham.
  8. ^ «THE GIPSY KINGS' HOT FLAMENCO ROCK». Washington Post. 3. april 1989. 
  9. ^ Colin Larkin (2011): The Encyclopedia of Popular Music, tredje utgave. Omnibus press, London.
  10. ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1996. ISBN 8257302449. 
  11. ^ a b «Gypsy Kings star Chico defies Israel boycott despite Mossad». The Independent (engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 4. februar 2019. «As a founder-member of the Gypsy Kings, Chico Bouchikhi introduced a new strain of pop music with a vibrant Mediterranean pulse to a global audience. However the music stopped when his elder brother was assassinated by agents from Mossad in a case of mistaken identity. .. Chico became a special envoy for peace and an ambassador for UNESCO, following a path which eventually led him to shake hands with the former Israeli Prime Minister, who as foreign minister first pursued secret negotiations with Yasser Arafat’s PLO.» 
  12. ^ Rüth, Steffen (8. oktober 2018). «Die Band, die nicht die Gipsy Kings heißt». Berliner Morgenpost (tysk). Besøkt 4. februar 2019. 
  13. ^ Sullivan, Steve (2013). Encyclopedia of Great Popular Song Recordings, Volum 1. London/Toronto/Plymouth: Scarecrow/Rowman&Littlefield. s. 144-145. 
  14. ^ a b c Aftenposten, 7. januar 1996, s. 4.
  15. ^ New York Magazine 12. april 1993
  16. ^ «Das Comeback der Könige». Frankfurter Rundschau (tysk). 28. august 2018. Besøkt 4. februar 2019. «Begegnungen des Musikers mit allerlei Prominenz: Chico lächelt neben Michael Douglas, Romy Schneider, Diego Maradona, Charles Aznavour, Helmut Kohl, dem Dalai Lama. Und eine taucht immer wieder auf: Brigitte Bardot. Die bis heute anhaltende Freundschaft findet ihren Ursprung im Jahr 1978:» 
  17. ^ «Chico Bouchikhi, le Mossad et la Légion d’honneur». Libération.fr (fransk). 12. juli 2019. Besøkt 26. mars 2020. «Un jour de 1978, un marchand de guitares les envoie dans un restaurant de Pampelonne animer un anniversaire. C’était celui de Bardot. «On a passé une soirée de folie. Elle a dansé, chanté, elle adorait la musique gitane», a raconté Chico Bouchikhi dans le Parisien.» 
  18. ^ «Chico Bouchikhi, le Mossad et la Légion d’honneur». Libération.fr (fransk). 12. juli 2019. Besøkt 26. mars 2020. «Né d’un père marocain et d’une mère algérienne, il a perdu son frère Ahmed dans de rocambolesques et consternantes circonstances. ... Remise de la Légion d’honneur à Chico Bouchikhi, en 2016.» 
  19. ^ «Bouchikhis bror vervet for fred». Dagbladet. 9. mai 1996. s. 17. «Unesco legger vekt på hvordan han gjennom sin musikk og sine konserter rundt om i verden kjemper mot intoleranse, mot utelukkelse av etniske minoriteter og mot årsakene til rasistiske og religiøse konflikter.» 

Eksterne lenkerRediger