Cheng Yi
Cheng Yi (forenklet kinesisk: 程颐; tradisjonell kinesisk: 程頤; pinyin: Chéng Yí; Wade-Giles: Ch'eng I, født i 1033 i Yichuan ved Luoyang i Henan i Kina, død 1107 i Henan) var sammen med sin storebror Cheng Hao med på å omdanne det som skulle bli kalt neokonfucianismen til en egen skole innen konfucianismen under Song-dynastiets Kina.
| Cheng Yi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1033[1] Huangpi (Song-dynastiet) | ||
| Død | 5. okt. 1107[2] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Far | Cheng Xiang[3] | ||
| Mor | Hou Shi[3] | ||
| Søsken | Cheng Hao | ||
| Barn | Cheng D[3] Cheng Duanzhong[3] Cheng Duanque[3] | ||
| Nasjonalitet | Song-dynastiet[3] | ||
Cheng Yi var mandarin, men avviste å stige i gradene fordi hans rettskaffenhet gjorde at han reagerte sterkt mot dårlig lederskap og det han så av dårlig moral. Han ble disiplinert og så benådet to ganger.
Sammen med sin bror samlet de en disippelskare rundt seg. Brødrene bygde sine filosofier rundt begrepet li (= grunnleggende sannheter, prinsipper). Cheng Hao la mer vekt på rolig introspeksjon mens Cheng Yi la vekten på granskning av universets myriader av ting og på aktiv deltagelse i samfunnslivet.
Dermed ble Cheng Hao og Cheng Yi eksponenter for hver sin retning som skulle utvikle seg til forskjellige skoler innen neokonfucianismen. Cheng Haos «idealisme» ble fortsatt utviklet av Lu Xiangshan og Wang Yangming, og Cheng Yis «realisme» ble videreutviklet av Zhu Xi.