Chen Yi (1901-1972)
- Det finnes også andre personer ved navn Chen Yi.
Chen Yi (forenklet kinesisk: 陈毅, tradisjonell kinesisk: 陳毅, pinyin: Chén Yì; født 26. august 1901 i Lezhi øst for Chengdu i Sichuan i Kina, død 6. januar 1972) var militærleder og politiker i Folkerepublikken Kina. Han regnes som en av «de ni marskalker» i Folkets frigjøringshær.
| Chen Yi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. aug. 1901[1][2] Lezhi | ||
| Død | 6. jan. 1972[1][2][3][4] (70 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Shanghaiuniversitetet Militærakademiet i Whampoa | ||
| Ektefelle | Zhang Qian (1940–1972) | ||
| Barn | Chen Haosu Chen Danhuai Chen Xiaolu Cong Jun | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1901–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1972) (avslutningsårsak: død) | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
| Utmerkelser | Second Class Red Star Medal People's Liberation Army Strategist | ||
Liv og virke rediger
Chen Yi var embedsmannssønn fra Sichuan. Etter yrkesskolen fikk han i 1919 reise som student til Frankrike som del av Mouvement Travail-Études, men ble deportert allerede i 1921 etter å ha vært med på en politisk demonstrasjon sammen med andre kinesiske studenter.
Deretter studerte han ved det fransk-kinesiske universitet i Beijing og meldte seg inn både i Det kinesiske kommunistparti og i Guomindang.
Fra 1926 studerte han ved militærakademiet i Whampoa, der han ble kjent med Zhou Enlai. Etter bruddet mellom kommunistpartiet og Guomindang i 1927 deltok han i den mislykkede Nanchangoppstanden, og slo seg deretter sammen med Mao Zedongs gerilja i Jinggangfjellene. Ved dannelsen av den fjerde røde armé i 1928 ble Chen direktør for dens politiske avdeling.
Under den lange marsjen i 1935 kommanderte en enhet som skulle bevege seg bak de fiendtlige linjer og binde fiendens krefter. Dette var den reneste selvmordskommando og det var flere ganger at Chen bare så vidt slapp fra det med livet i behold.
Etter at den nye fjerde arme ble dannet ble Chen divisjonskommandør og fra 1941 kommandør for hele denne armeen. Den ble i den kinesiske borgerkrigs sluttfase fra 1946 til 1949 en av de viktigste kommunistiske armeene.
I 1945 ble han medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti og fra 1956 medlem av Politbyrået. Dessuten var han borgermester i Shanghai fra 1949 til 1958.
I 1958 ble Chen etterfølger av Zhou Enlai som utenriksminister.
Under kulturrevolusjonen ble han skarpt angrepet av firerbanden, og han ble utrensket i 1969 fra embeder i parti og regjering, med unntak av et han fikk beholde sitt medlemskap i Sentralkomiteen for kommunistpartiet. Men han hadde fremdeles Mao Zedongs og Zhou Enlais velvilje, noe som reflekteres både i at han formelt beholdt sine embeder og i den statsbegravelse han ble gitt i 1972, etter at han døde av kreft. Hans begravelse var også den siste gang Mao Zedong viste seg offentlig.
At Mao viste seg under begravelsen viste seg å bli et slags startskudd for rehabiliteringer av flere ledende partikadrer som var blitt forfulgt i kulturrevolusjonens første periode.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Chen-Yi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Chen-Yi, Munzinger IBA 00000003949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chen-yi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Ledere av Den lange marsjen: Chen Yi (av Paul Noll)
- 陈毅纪念馆 (Chen Yi minneside)
- 诗人元帅——陈毅 (Diktergeneralen Chen Yi)
| Forgjenger: Zhou Enlai |
Utenriksminister for Folkerepublikken Kina |
Etterfølger: Ji Pengfei |