Skogsaksedyr

insektart synonym 2
(Omdirigert fra «Chelidura guentheri»)

Skogsaksedyr (Chelidurella acanthopygia) (Géné, 1832) er et insekt i ordenen saksedyr, det ble beskrevet som ny art for Europa i 1994.[3] De lever vanligvis noe bortgjemt, under bark. Det norske navnet kommer av habitatet (leveområdet) og «tangen» eller saksen bak på kroppen.

Skogsaksedyr
En hunn oppsvulmet av egg, på matsøk.
Nomenklatur
Chelidurella acanthopygia
(Géné, 1832)
Synonymi
Chelidura guentheri, Chelidura acanthopygia
Populærnavn
skogsaksedyr[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSaksedyr
FamilieBredfotsaksedyr
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: på jordoverflaten og under bark på trær, i skog
Utbredelse: Mellom- og Nordeuropa.
I Norge nord til Trøndelag, men er sjelden på Vestlandet.[1]

Utseende rediger

Skogsaksedyr er skinnende, rødbrunt. Hodet, antenner og bein er lysere, mer gulaktige. Lengden er mellom 6-13 millimeter, hunnen er generelt noe større enn hannen. Andre fotledd er bredt og hjerteformet utvidet.

 
Hannens klo på bakkroppen er større enn hunnens, og rundere. Den er glatt og nokså jevntykk, ulikt vanlig saksedyr.

Skogsaksedyr kjennes lett på «tangen» på bakkroppen, som brukes til forsvar, å fange byttedyr med og under parringsleken. Hannens tang er ganske stor og buet slik at den danner en nesten lukket sirkel. Men tuppene på tangen berører ikke hverandre. Hunnens tang er mindre, ikke krummet og peker rett bakover. Tangen kan virke skremmende, men saksedyr er helt ufarlige.

Skogsaksedyr kan ligne vanlig saksedyr men skilles på at tangens utforming er slankere og at de har reduserte vinger og ikke kan fly. De er også generelt noe mindre, finnes helst i skog og sjeldent i hager og hus.

Levevis rediger

Skogsaksedyr har bitende munndeler og lever av forskjellig organisk føde, men kan gjerne ta mindre levende byttedyr. Skogsaksedyret lever i skog med noe død ved, det vil si mer urørt skog som ikke hogstpåvirket. De lever under løs bark i eikelunder, eldre edelløvskog, eldre granskog og ganske glissen furuskog. Saksedyr er nattaktive og gjemmer seg om dagen. Før det lysner om morgenen leter de opp et fint sted å oppholde seg.

Skogsaksedyr har ufullstendig forvandling, nymfene vokser seg gradvis mer og mer lik de voksne dyrene. Eggleggingen skjer på våren og forsommeren.

Utbredelse rediger

Arten finnes mest på Østlandet og langs kysten til Stavanger, og noen spredte funn på nordvestlandet.[1]

Rødlistevurdering rediger

Kategorien for denne arten har endret seg fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av endret taksonomisk status.

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ a b c «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 6. mars 2022. Besøkt 6. mars 2022. 
  2. ^ «Artsdatabankens rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 6. mars 2022. 
  3. ^ Galvagni A. 1994.

Litteratur rediger

  • Fjellberg, Arne. 1970. Contribution to the Knowledge of Norwegian Orthoptera. Norsk Entomologisk Tidsskrift 17, 107-108.
  • Galvagni A. 1994. Chelidurella guentheri specie nuova dell’Europa centrale e della Norvegia Sud-orientale (Insecta Dermaptera Forficulidae). Atti Accad. Rov. Agiati, Cl. Sci. Mat. Fis. Natur. Ser. VII, Vol. III, B, 243(1993): 347-370
  • Hansen, Lars Ove. Naturhistorisk museum (UiO) og Museumsprosjektet. Norges gresshopper (Orthoptera) og andre gresshoppe-lignende insekter.
  • Holst, K.T. 1970. Kakerlakker, Græshopper og Ørentviste. Danmarks Fauna 79, 1-221. G.E.C. Gads forlag, København.
  • Knaben, N. 1943. Oversikt over Norges Orthoptera. Bergens Museums Årbok 1943, Naturvitenskapelig rekke nr. 2, 1-43.
  • Lock, Koen. 2007. Distribution of the Belgian earwings (Dermaptera). Bulletin S.R.B.K./K.B.V.E., 143 (2007):25-29
  • Aagaard, K. 1972. Nye funn av saksedyr (Dermaptera) i Norge. Norsk Entomologisk Tidsskrift 19 (1), 110-111.

Eksterne lenker rediger