Charlotte Amalie Vilhelmine av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn

hertuginne
Charlotte Amalie Vilhelmine av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn
CharlotteAmalieofPløn duchess of augustenburg.jpg
oljemaleri fra ca. 1762 av Stefano Torelli
Født23. april 1744[1][2]Rediger på Wikidata
PlönRediger på Wikidata
Død11. oktober 1770[1][2]Rediger på Wikidata (26 år)
AugustenborgRediger på Wikidata
Ektefelle Frederik Christian I av Slesvig-Holsten-Sønderborg-AugustenborgRediger på Wikidata
Far Frederik Carl av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PlønRediger på Wikidata
Mor Christine Armgard ReventlowRediger på Wikidata
Søsken Frederikke Sophie Charlotte av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn, Louise Albertine av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn, Sophie Christine Louise av Slesvig-Holsten-Sønderborg-PlønRediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata

Charlotte Amalie (født 23. april 1744, død 11. oktober 1770) var en prinsesse av hertugdømmet Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn.

Hun ble født på Pløn slott som fjerde barn av Frederik Carl av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Pløn og hustru Christine Armgard Reventlow. Da hennes eneste bror døde som sped, sluttet faren i 1754 en overenskomst med kong Frederik V, som et par år senere ble tiltrådt av de andre linjer av huset Sønderborg, at etter hans død skulle hertugdømmet forenes med den kongelige del av Holsten.[3]

EkteskapRediger

Frederik Christian I av Augustenborg beilet til Charlotte Amalie og hennes formue, som kunne komme godt med til å dekke den gjeld han hadde overtatt etter sin far. Hertug Frederik Carl var ikke begeistret for forbindelsen; Charlotte Vilhelmine og Christian kjente ikke hverandre, aldersforskjellen var stor, og hennes medgift burde ikke brukes på avbetaling av gjeld. Et ekteskap på mere like vilkår var å foretrekke.[4]

Heldigvis for Frederik Christian døde hertugen av Pløn i 1761. Hans enke var mere positivt innstillet til forbindelsen. Den 26. mai 1762 giftet derfor Charlotte Amalie seg som den første i søskenflokken. Seremonien foregikk på bestemorens residens i Reinfeld, og en betydelig formue i medgift samt et rikt utstyr i tilgift, fulgte med. Hennes penger gikk blant annet med til å gjenoppføre Augustenborg slott.

Frederik Christian ga avkall på arveretten til Pløn og Glücksborg mot en utvidelse av godsbesittelsene samt forbedring av de økonomiske vilkår. Kongen bevilget ham en årlig pensjon, overtok en del av hans gjeld og overlot ham Gammelgaard, Sønderborg slott samt flere andre nordslesvigske gods.[5]

Til tross for den store aldersforskjell, synes ektefellene å ha nydt et harmonisk samliv. Ved ektepakten var det blitt bestemt, at Frederik Christian så lenge han levet skulle ha til adgang til hennes formue, møbler og mange gjenstander. Syv år senere, besluttet Charlotte Amalie seg for å skrive testamente. Heri ble det faslagt at etter Frederik Christians død, skulle denne rett overgå til den eldste sønn. Herutover skulle hertuginnens formue deles mellem sønnene og datteren, og hennes personlige tjenere og hoffolk skulle også arve en del. Til slutt i testamentet fraba hun seg stas i sin bisettelse, og hennes kniplinger skulle ikke følge henne i graven.[4]

BarnRediger

Charlotte Amalie fødte flere barn, deriblant Frederik Christian II som ble gift med kronprinsens søster Augusta. En annen sønn, Christian August, ble valgt til tronfølger i Sverige. Intet av dette nådde hun å oppleve, da hun døde kun 26 år gammel i 1770, få dager etter å ha født sitt siste barn. Hun ble begravet i Sønderborg slottskapell.[6] Sammen med lipredikenen av hoffprest Chr. Jessen, publisertes et par av hennes brev til ektemannen, hvori hun ga råd med hensyn til barnas oppdragelse.

ReferanserRediger

  1. ^ a b http://thesaurus.cerl.org/record/cnp01177767, 2. aug. 2018
  2. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Charlotte von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Plön, p561.htm#i5606
  3. ^ «Frederik Carl | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 15. mars 2020. 
  4. ^ a b CLAUSEN, H. P. (1980). AUGUSTENBORGERNE Slægt - Slotte - Skæbne. HISTORISK SAMFUND FOR ALS OG SUNDEVED. s. 46–50. 
  5. ^ «Frederik Christian | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 15. mars 2020. 
  6. ^ «Sønderborg Slotskapel» (PDF). Danmarks Kirker. 4: 2157. 1961. 

Eksterne lenkerRediger