Charles de Suremain

Charles Jean Baptiste de Suremain (født 9. oktober 1762 i Bourgogne, død 24. september 1835 i Dijon), var en fransk-svensk offiser aktiv under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene.

Charles Jean Baptiste de Suremain
General Charles de Suremain
Født		9. oktober 1762 Bourgogne i Frankrike
Død		24. september 1835 (72 år) Dijon i Frankrike
Beskjeftigelse		Offiser
Nasjonalitet		Fransk
Utmerkelser		Sverdordenen
Troskap		Frankrike Sverige Frankrike
Våpenart		Artilleriet
Militær grad		General
Deltok i		Revolusjonskrigene Napoleonskrigene Krigen med Norge 1814
Våpenskjold
Charles de Suremain på Commons

Charles de Suremain tilhørte en adelsfamilie fra Bourgogne. Etter at utbruddet av den franske revolusjon gjorde adelens stilling vanskelig emigrerte han i 1792, han var da kaptein i artilleriet, og tjenestegjorde ved emigranthæren. Etter anbefaling av prins Henrik av Preussen ble han i 1794 guvernør for to unge friherrer av slekten De Geer på Finspång. Samme år ble han også kaptein i det svenske artilleriet og lærer i krigsvitenskap for Gustaf IV Adolf, fra 1795 med majors rang. Snart viet han seg helt til tjeneste ved hoffet og synes å ha vært et slags muntrasjonsråd hos hertug Karl. Han formidlet også hemmelige møter mellom denne og den sveitsiske eventyreren Christin våren 1796, som arbeidet for den russiske ambassaden.

Under finskekrigen i 1808 deltok han som oberstløytnant og adjutant hos øverstkommanderende, ble såret i slaget ved Oravais og ble deretter utnevnt til oberst. Etter statskuppet i Sverige i 1809 ble han i mars samme år sendt i et hemmelig oppdrag til Frankrikes hersker Napoléon for å overlevere informasjon om statskuppet og anmode om hans hjelp til å få avsluttet krigstilstanden mellom de to land. de Suremain fikk ikke treffe den franske keiseren da han var vekk fra Paris på et felttog. Han foretok en ny hemmelig reise til Frankrike i perioden juli 1809 til mai 1810. Etter eget forslag og på oppdrag fra kong Karl XIII forsøkte han å få lettelser for Sverige i fastlandssperringen, men den franske utenriksministeren kunne ikke ordne audiens for ham hos keiser Napoléon, på tross av at han var kongens generaladjutant.

Etter at Svensk Pommern ble besatt av franske styrker i 1812 fortsatte Suremain i svensk tjeneste på det vilkår at han skulle slippe å gå i direkte strid mot franske styrker. Til tross for mindre uenigheter mellom han og kronprins Karl Johan ble han samme år utnevnt til generalinspektør ved artilleriet og i 1813 til generalmajor, hvorpå han som øverstkommanderende ved det svenske artilleriet deltok i Nordarméens felttog i Tyskland. Når svenskene etter Kielfreden i 1814 skulle delta i invasjonen av Frankrike søkte Suremain avskjed. Han ble så utnevnt til militærguvernør over Lübeck, som da var den svenske arméens viktigste by for forsyninger og kontakt med Sverige.

Som generaladjutant for artilleriet ledet han i 1814 under den svenske invasjonen av Norge beleiringen av Fredrikshald (i dag Halden), men kom i konflikt med kronprins Karl Johan. Etter felttoget i Norge fikk han fri fra tjenesten for å reise til Frankrike i private ærend. Ved tilbakekomsten i 1815 ble han av kronprins Karl Johan beordret til Pommern. Oppdraget var å inspisere festningsverk, men Suremain anså det som en slags landsforvisning. Han tok da avskjed med rang av generalløytnant, en grad han også fikk beholde i Frankrike. Etter en kortere tids tjenestegjøring der tok han avskjed også fra den franske arméen i 1817.

Han giftet seg med general Jean Baptiste Eblés enke og tilbrakte resten av sitt liv som godseier i sin hjemtrakt Bourgogne, sysselsatt med å forfatte sine memoarer. Boken er basert på Suremains dagbok og utmerker seg ved nøyaktig og upartisk informasjon samt overbærenhet med Karl XIII.

Bibliografi

• Sverige på franska republikens och kejsardömets tid: Generallöjtnant de Suremains minnen från hans anställning i svensk tjänst 1794-1815, utgitt 1902

Eksterne lenker

• Suremain, Charles Jean Baptiste de i Nordisk familjebok (2. utgave, 1918)