Khalkedon
Khalkedon (gresk: Χαλκεδον) var i oldtiden en havneby og en tidlig gresk koloni ved Bosporos i Bithynia, i Lilleasia, tvers overfor Bysants. I dag heter stedet Kadıköy og er en bydel i moderne Istanbul. Det greske navnet på oldtidens by er fra dets fønikiske navn, i betydningen «Nybyen»,[1] noe som også var tilfelle med Kartago.
Stedet Khalkedon er lokalisert på en smal halvøya på nordkysten av Marmarahavet, i nærheten av munningen til Bosporosstredet. En elv, kalt for Khalkis eller også Khalkedon i oldtiden[2] er i dag kjent som Kurbağalıdere, og flyter ut i bukten Fenerbahçe. Her grunnla greske kolonister fra byen Megara i Attika i antikkens Hellas en bosetning i år 685 f.Kr. Sytten år senere grunnla nybyggere fra samme sted Bysants, og Khalkedon kom raskt i skyggen av denne byen som skulle vokse seg til den viktigste byen i det greske kulturområde og senere til hovedstad i Østromerriket.
Navnet Khalkedon er funnet på alle mynter derfra foruten i manuskriptene til Herodots historieverk, Xenofons Hellenica, Arrianos' Anabasis, og andre verker. Nær ingenting av oldtidsbyen har overlevd over bakkenivået i dagens Kadıköy. Arkeologiske funn er avdekket ved Altıyol og andre funnsteder er i dag utstilt i Istanbuls arkeologiske museum.
Forhistorie rediger
I jordhaugene ved Fikirtepe er det funnet levninger som er datert tilbake til kobberalderen (5500-3500 f.Kr.) og det bevitner vedvarende bosetninger siden forhistoriske tider. Fønikerne drev aktiv handel i dette området.
Den romerske naturhistorikeren Plinius den eldre hevdet at Khalkedon var først kjent som Prokerastis, et navn som muligens var avledet fra et punkt eller sjømerke i nærheten av stedet. Det ble deretter kalt for Kolpusa, antagelig fra havnen, og til sist Caecorum Oppidum, det vil si «byen til de blinde».[3]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Harper, Douglas: «Chalcedony». Online Etymology Dictionary.
- ^ Smith, William (red., 1854): «Chalcedon» Arkivert 27. juli 2020 hos Wayback Machine., Dictionary of Greek and Roman Geography.
- ^ Pliny (Plinius den eldre): Naturalis Historia 5.32