Centum-satem-isoglossen

Centum-satem-skillet er en isogloss innenfor den indoeuropeiske språkfamilien. Det skyldes utviklingen av de tre dorsale konsonantrekkene som rekonstrueres for urindoeuropeisk, *kʷ (labiovelarer), *k (velarer) og *ḱ (palatovelarer). Navnet stammer fra ordet for «hundre» i ett språk i hver gruppe (latin centum og avestisk satəm).

Diakront kart som viser centum- (blått) og satem-områdene (rødt). Satem-endringens antatte utgangspunkt vises i mørkerødt (Sintasjta/Abasjevo/Srubna-kulturene).

Centum-satem-isoglossen i moderne tid. Det indoeuropeiske språkområdet i oransje. Centum-språkene befinner seg vest for den røde linjen, satem-språkene øst for den.

Satem-språkene omfatter indoiransk, armensk, baltoslavisk, albansk og kanskje også et par knapt belagte utdødde språk, slik som trakisk-dakisk. I denne gruppen utviklet både de urindoeuropeiske velarene og labiovelarene seg til velarer, mens palatovelarene ble sibilanter.

Centum-gruppen regnes ofte som en «ikke-satem»-gruppe; den omfatter altså alle de andre dialektene. På den annen side gled de urindoeuropeiske velarene og palatovelarene her sammen til velarer gjennom en egen lydlov for centum-språkene, uavhengig av og forut for satem-lydendringen. Nærmere bestemt omfatter centum-gruppen italisk, keltisk, germansk, gresk og muligens et antall mindre og lite kjente utdødde språkgrupper (slik som gammelmakedonsk, venetisk og antagelig de illyriske språkene).

Det uranatoliske språket gjennomgikk tilsynelatende verken satem- eller centum-lydendringen.