Celsus-biblioteket i Efesos, Lilleasia (Anatolia, i dag Tyrkia) ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i 110) bygde biblioteket til ære for sin far, som var konsul i 92, tidligere romersk guvernør for Asia i 115, og en rik og populær borger. Biblioteket ble bygget for å romme 12 000 bokruller, og tjene som en monumental grav for Celsus. Det var uvanlig å bli gravlagt innenfor et bibliotek, eller selv innenfor bymurene, så dette var en spesiell ære for Celsus.

Celsus-biblioteket i dets nåværende restaurerte tilstand.
Den restaurerte fasaden til Celsus-biblioteket
Et nærfoto av den restaurerte fronten
Innsikt på det restaurerte interiøret som viser den sentrale apsis og nisjene.

Bygningen kan bli betraktet som betydningsfull i dag, ettersom den er en av de få gjenværende eksempler på et antikt, romersk-påvirket bibliotek. Det viser også hvordan offentlige biblioteker ikke bare ble bygget i Roma, men over hele Romerriket. Etter en omfattende restaurering er det betraktet som svært likt den opprinnelige historiske bygningen, fasaden av bygningen er ombygd og tjener nå som et godt eksempel på romersk arkitektur for offentlige bygninger.

Byggverket i seg selv er en stor enkeltsal som er vendt østover mot solen om morgenen, slik at det var fordeler for de som sto opp tidlig, slik Vitruvius anbefalte. Biblioteket er bygget på en plattform med ni trappetrinn, i bygningens fulle bredde, som fører opp til en front med tre innganger. Den midterste inngangen er større enn de to på siden, og alle er smykket med vinduer over. Langs inngangen er det fire par av joniske søyler, reist på sokler. Et annet sett av korintiske søyler står direkte overfor disse. Søyleparet på andre nivå rammer inn vinduene, slik søylene på første nivå gjør med dørene, og de skaper også nisjer hvor statuer ville ha vært. Det er antatt at et tredje sett med søyler også kan ha eksistert, skjønt i dag er det kun to søylenivåer. Denne typen fasade, med innleggsrammer og nisjer for statuer, er tilsvarende hva som kunne bli funnet i antikkens greske teater (scenen bygget bak orkesteret, eller gresk teaters kontekst, skene), og det er således karakterisert som «scenografisk». Den andre siden av bygningen er irrelevant arkitektonisk, ettersom biblioteket var omgitt av bygninger på begge sider.

Bygningens innside, i dag ennå ikke helt restaurert, var et enkelt, rektangulært rom, nær 17 meter langt og 11 meter bredt, med en sentral apsis rammet inn av en stor bue på den fjerneste veggen. En statue av enten Celsus eller av Athene, visdommens gudinne, sto i apsisen, og Celsus’ grav lå direkte under i et hvelvet kammer. Rundt de andre tre sidene var det rektangulære oppholdssteder som holdt skap og hyller for de 12 000 bokrullene. Det var sagt om Celsus at han hadde etterlatt et legat på 25 000 denarii for å betale for all litteraturen i biblioteket. Andre og tredje nivå kunne bli nådd via et sett trapper som var bygget inn i veggene og som også ga støtte til bygningen, og hadde tilsvarende nisjer for bokruller. Taket var flatt og det kan ha vært en sentral kvadratisk oculus (takhull) for å gi mer lys.

Bibliotekets stil med en utsmykket, balansert og velplanert fasade reflekterer en gresk påvirkning på romersk arkitektur. Materialene benyttet for å reise bygningen var murstein, betong, og mørtelstein, et kjennetegn på de nye bygningsmaterialene som ble benyttet i Romerriket rundt 100-tallet e.Kr.

Tyrkia, æresgjest ved bokmessen i Frankfurt i 2008, hadde da en stor fotoutstilling av det gamle biblioteket.

Litteratur rediger

  • Boethius, Axel; Ward-Perkins, J.B. (1970): Etruscan and Roman Architecture: The Pelican History of Art. Harmondsworth: Penguin, 397. ISBN 978-0300052909.
  • Grant, Michael (1995): Art in the Roman Empire. London: Routledge, 48-50. ISBN 978-0415120319.
  • Robertson, D.S. (1964): Greek and Roman Architecture. London: Cambridge University Press, 289-290. ISBN 978-0521094528.
  • Scarre, Christopher (1995): The Penguin Historical Atlas of Ancient Rome. London: Penguin, 76. ISBN 978-0140513295.
  • «Greece and Asia Minor». The Cambridge Ancient History XI, The High Empire AD 70-192. Cambridge University Press. 618-619, 631. ISBN 978-0521263351.
  • «Library, Rome». The Brill’s New Pauly Encyclopedia of the Ancient World 7, K-LYC. (2005). Brill, Leiden. 502. ISBN 978-9004122598.

Eksterne lenker rediger