Catherine Booth
Catherine Booth[11] (født Mumford 17. januar 1829, død 4. oktober 1890) grunnla Frelsesarmeen sammen med sin mann William Booth, og omtales som Frelsesarmeens mor.
| Catherine Booth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Catherine Mumford 17. jan. 1829[1][2][3][4]  Ashbourne[5][6][7] | ||
| Død | 4. okt. 1890[1][2][3][4] (61 år) Clacton-on-Sea[8] Essex[9] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, evangelist, skribent | ||
| Ektefelle | William Booth (1855–ukjent)[8] | ||
| Barn | Bramwell Booth[8] Evangeline Booth[8] Kate Booth[8] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Abney Park Cemetery[10][8] | ||
| Medlem av | Frelsesarmeen | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Frelsesarmeen |
| Bakgrunn |
| Viktige personer |
Liv og virke rediger
Catherine Mumford giftet seg med William Booth 16. juni 1855. Catherine var av den oppfatning at kvinner både kunne og burde forkynne[12], og at kvinnen slett ikke var mannen underlegen – bortsett fra i fysisk styrke og mot, som hun skrev i et hefte om kvinners rett til å forkynne.[13] Hun delte denne overbevisningen med Phoebe Palmer (1807-1874), som var en kvinnelig evangelist i metodistkirken. Catherine Booth delte også mange av Palmers teologiske standpunkter, særlig innenfor hellighetslæren.
Teologisk var Catherine Booth i tillegg preget av kvekernes lære. Dette gjaldt i særlig grad deres syn på sakramentene og kvekersamfunnets sosiale engasjement, som også kunne få politiske konsekvenser. Et tydelig eksempel på hennes sosialpolitiske engasjement er den såkalte «The Maiden Tribute Campaign», som ble igangsatt for å hindre barneprostitusjon i Storbritannia. Dette førte til at lavalderen for samtykke til seksuelle handlinger ble hevet fra 13 til 16 år.[14] Et av hennes ofte siterte utsagn var «If we are to better the future we must disturb the present»[15] (norsk: «Vi kan ikke skape en bedre framtid uten å forårsake uro i nåtiden»).
Sammen med George Scott Railton var det også hun som i en stor grad etablerte Frelsesarmeens trosartikler og det som etter hvert skulle utvikle seg til å bli Frelsesarmeens håndbok i troslære. Catherine Booth var også en produktiv forfatter (se bibliografi), og bidro også med manuskripter til William Booths taler i tillegg til sin egen forkynnelse. Hennes bøker blir stadig utgitt i nye opplag.[16]
I 1860 holdt hun sin første offentlige tale. Frelsesarmeen hadde kvinnelige offiserer som både talte og ledet menigheter, mange år før kvinner fikk stemmerett ved politiske valg. Datteren Evangeline Booth ble Frelsesarmeens fjerde general (verdensleder).
Den 4. oktober 1890 døde Booth av kreft, etter lang tids sykeleie.
Bibliografi - noen av hennes bøker rediger
- Booth, Catherine: Angripende kristendom - Salvata Kristelige forlag - Oslo 1976
- Booth, Catherine: Practical Religion - Salvation Books - IHQ - London 2008
- Barnes, Cyril: Words of Catherine Booth - The Campfield Press, St. Albans 1981
- Papers on Practical Religion - digitalutgave publisert av Indiana University på nettstedet Victorian Women Writers Project
- Popular Christianity - digitalutgave publisert av Indiana University på nettstedet Victorian Women Writers Project
- Female Ministry - digitalutgave publisert av Indiana University på nettstedet Victorian Women Writers Project
- Female Teaching[død lenke] - faksimile til gratis nedlasting på nettstedet jesus.org
Biografier - utvalg rediger
- Booth, Catherine Bramwell: Booth, Catherine - Hodder & Stoughton- London 1970
- Green, Roger J.: Catherine Booth – Baker Books – Grand Rapids 1996
- Hattersley, Roy. Blood & Fire. William and Catherine Booth and their Salvation Army. Abacus Book 1999
- Norum, Charles: William og Catherine Booth : det visjonære ekteparet som skapte Frelsesarmeen - Oslo 2000
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Catherine-Booth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 3733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ fineartamerica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.victorianweb.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ kids.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 2874[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.marlboroughbooks.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 3733[Hentet fra Wikidata]
- ^ Larsson, John (2015). Those incredible Booths. London: Salvation Books. ISBN 978-0-85412-932-4.
- ^ «Ei kvinnesakskvinne etter Guds hjerte». Sunnmørsposten. 24.05.2013. Besøkt 17.01.2020.
- ^ Catherine Booth. «Female Ministry; or, Woman's Right to Preach the Gospel». Besøkt 17.01.2020.
- ^ «MAIDEN TRIBUTE - RAISING THE AGE OF CONSENT». Arkivert fra originalen 10. august 2020. Besøkt 17.01.2002.
- ^ «Catherine Booth Quotes». christian-quotes.ochristian.com. Besøkt 17. januar 2020.
- ^ «Godliness: Being Reports of a Series of Addresses Delivered at James's Hall, London, W. During 1881». Besøkt 17.01.2020.