Cassegrain-reflektor

Cassegrain-reflektor er en teleskopmodell som ble oppfunnet 1672 av Laurent Cassegrain (1629–1693), en katolsk prest. Den er en reflektor som anvender seg av et konkavt hovedspeil. I et Cassegrain-teleskop bores et hull i midten av linsen og et konvekst speil plasseres midt i brennpunktet som styrer lyset gjennom dette hullet.[1] Det finnes noen forskjellige typer av cassegrainmodeller:

  • En Schmidt-Cassegrain er en blanding mellom linse- og speilteleskop (såkalt katadioptriskt teleskop). I bunnen finnes et speil, såsom på reflektoren i et Newton-teleskop, men lengst fram i røret finnes også en linse, som på refraktoren. Ettersom speilet er sfærisk formet trengs en linse lengst fram for å rette opp feil i bildet. Det kompakte formatet er en av fordelene med Schmidt-Cassegrain-teleskopet. I og med at det blir kortere det enn motsvarende Newton-teleskopet blir det lettere å håndtere. Konstruksjonen hjelper også til å redusere såkalt koma, som er et vanlig problem for Newton-teleskop.
  • En Maksutov-Cassegrain er en videreutvikling av Schmidt-Cassegrain. Den har en annerledes formet fremre linse (den krummer innover) som gjør teleskopet enda mer kompakt.

Referanser rediger

  1. ^ Freedman, R – Kaufmann, W: Universe, New York, 2008

Eksterne lenker rediger