Carsten Tank Nielsen (1818–1892)
Carsten Tank Nielsen (født 18. desember 1818 i Kristiania, død 1. august 1892 samme sted)[3] var en norsk offiser og embetsmann, og den første direktør for Telegrafverket 1856–1892.[4]
| Carsten Tank Nielsen | |||
|---|---|---|---|
_OB.F08296f.jpg) | |||
| Født | 18. des. 1818[1] Christiania | ||
| Død | 1. aug. 1892[1] (73 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson | ||
| Embete |
| ||
| Far | Jacob Nielsen | ||
| Søsken | Mathea Anker Manthey | ||
| Barn | Yngvar Nielsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av St. Olavs Orden (1863–1880)
Dannebrogordenen Nordstjerneordenen Sverdordenen Vasaordenen Æreslegionen Den røde ørns orden Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1880–) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn, familie rediger
Carsten Tank Nielsen var sønn av riksbankdirektør Jacob Nielsen, og hadde selv tre sønner, av dem historiker og professor i geografi Yngvar Nielsen.
Sønnesønnen med (nesten[5]) samme navn, Carsten Tank-Nielsen (1877–1957) var kontreadmiral, og kaptein på Norges første ubåt: Kobben.
Karriere rediger
Carsten Tank Nielsen var løytnant i marinen. Før han ble telegrafdirektør, var han 1842–1854 ansatt i Fyrdirektoratet.
Allerede i 1850 ble Nielsen satt til å lede en utredning om framtidig behov og utbygging av telegraf i Norge.[6]
Han hadde året før utredet spørsmålet om et optisk system til fornyelse av den optiske telegrafen fra Napoleonskrigene, som marinen drev med en kjede av klaffestativer langs kysten. Det ble derimot snart bestemt at man skulle bygge elektrisk telegraf.
Under hans ledelse ble to fundamentalt nye teknologier tatt i bruk i telekommunikasjonen, nemlig den kablede telegrafen i 1850-årene, og endelig telefonen i omkring 1880. Dette året ble det også åpnet for private aktører i telefonimarkedet, og det vokste fram en rekke kommunale og private telefoniselskaper i konkurranse med Telegrafvesenet.
Televirksomheten ble fra starten i 1850-årene ansett som et grunnlag for modernisering og vekst i Norge, og Tank Nielsen var en utrettelig forkjemper for investeringer i telegraf og telefon over hele landet. De to første tiårene vandret han hele landet rundt på jakt etter gode steder å anlegge linjetraseene for telegrafstolpene.[7] Alt i 1870 hadde telegrafnettet nådd fram til Vardø.
Telegrafforbindelsene med utlandet kom likeledes i stand på hans initiativ, og han øvet stor innflytelse på den internasjonale ordning av hele verdens telegrafvesen.[trenger referanse]
Også i andre offentlige verv var Nielsen en meget benyttet mann; særlig må fremheves hans arbeide som formann i den 1877—1880 nedsatte kongelige havnearbeidskommisjon.[trenger referanse]
Utmerkelser rediger
Nielsen ble i 1863 gjort til ridder av St. Olavs Orden[8] og ble i 1880 forfremmet til kommandør med stjerne.[9]
Nielsen var også innehaver av flere utenlandske ordener. Han var kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen, ridder 1. klasse av Sverdordenen, kommandør med stjerne av Vasaordenen, kommandør av Æreslegionen[10] og ridder av Den røde ørns orden.[9]
Referanser rediger
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Rafto 1955, s. 161.
- ^ Jahren 1996, s. 154.
- ^ Forskjellen består i bindestreken, med den konsekvens at sønnesønnens etternavn er Tank-Nielsen, mens bestefarens er Nielsen.
- ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 25.
- ^ Rinde Harald, Et telesystem tar form, Norsk telekommunikasjonshistorie bin 1 (1855–1920). Oslo 2005, side 12-13.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 174.
- ^ a b Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947 s. 45.
- ^ Rafto 1955, s. 162.
Litteratur rediger
- Jahren, Finn (1996). Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket (norsk). Oslo: Norsk Telemuseum. ISBN 8291335125.
- Rafto, Thorolf (1955). Telegrafverkets historie 1855-1955 (norsk). Bergen: John Grieg.
Eksterne lenker rediger
- (en) Carsten Tank Nielsen (1818–1892) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata