Carraramarmor
Carraramarmor er en av verdens mest kjente typer av bergarten marmor. Mineralene i carraramarmor er blant de mest kjente stedegne mineraler fra Italia. Noe som karakteriserer dem, er den harmoniske utformingen av krystallene i den, og deres transparens og skarphet.
Ordet og stedsnavnet carrare kommer fra det førromerske, keltiske eller liguriske, elementet kar («stein»), via latinske carrariæ i betydningen «steinbrudd».[1]. Det er ca. 150 marmorsteinbrudd i Carraraområdet.
Bergindustrihistorie i Carrara rediger
Den kommer fra steinbruddene rundt byen Carrara i Italia, nord i regionen Toscana. Marmorsteinbruddene befinner seg i de apuanske alper, hovedsakelig i fire daler (Valle di Torrano, Valle di Misseglia, Valle di Bettizano, Valle di Colonnata) rundt om Carrara. De fleste av dem ligger på ca. 1000 moh. De eldste av gruvene har opprinnelse tilbake til ca. 200 f.Kr..
Marmor herfra var etterspurt i det gamle Romerriket.[2] I den romerske keisertiden var carraramarmor etterspurt for representative offentlige byggverk. Senere har skulptører over hele verden benyttet denne marmoren. Blant dem kan nevnes Michelangelo, Bernini, Pisano, Donatello og Canova.
Carraramarmor ble også benyttet til Il Duomo i Firenze, Det skjeve tårn i Pisa, Peterskirken i Roma, i de tidligere World Trade Center i New York, i mange kasinoer i Las Vegas og i utallige kirker og katedraler.
Carraramarmor i Norge rediger
Det nye operabygget i Oslo ble i 2007 kledt med plater av hvit carraramarmor. Den reine marmoren begynte allerede samme sommer og høst å gulne og «ruste», antakelig på grunn av kjemikaliene i festemiddelet.[3]
Referanser rediger
- ^ Repetti, E.: «Carrara - Cave di Marmi» Arkivert 25. februar 2017 hos Wayback Machine. (PDF), Dizionario Geografico, Fisico e Storico della Toscana
- ^ Kleiner, Diana E.E.: The Ascent of Augustus and Access to Italian Marble (multimediapresentasjon), Yale University.
- ^ Vold, Kristin (26. oktober 2004): «Italiensk marmor til operaen», NRK
Eksterne lenker rediger
- Marmormuseet i Carrara Arkivert 2. februar 2008 hos Wayback Machine.
- Den Norske Operas nettsted