Caroline (Kiribati)
Caroline (også kalt Millennium) er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll og den østligste av Linjeøyene. Den har et areal på 3,9 km².
| Caroline Millennium | |||
|---|---|---|---|
 Caroline fotografert fra verdensrommet | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Linjeøyene | ||
| Areal | 3,9 km² | ||
| Lengde | 9,7 km | ||
| Bredde | 2,3 km | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Caroline 9°56′13″S 150°12′41″V | |||
rediger
Øya har hatt flere navn, blant annet Hurst, Clark, Independence, Thornton[1] og Caroringa.[2] I Kiribatis grunnlov, opprinnelig vedtatt i 1979, listes øya som en del av statens territorium med navnet Caroline.[3]
Navnet Carolina fikk den i 1795 da William Broughton på HMS «Providence» ga øya navn etter datteren til Philip Stephens i det britiske admiralitetet.[1] Etterhvert ble navneformen til Caroline. På engelsk kalles øya Caroline Island eller Caroline Atoll og også Millennium Island (Tusenårsøya).
Geografi rediger
Sammen med Malden, Starbuck, Vostok og Flint utgjør Caroline de sørlige Linjeøyene, beliggende sør for ekvator.[4] De nærmeste øyene er Vostok i vest og Flint i sørvest. Avstanden til begge er 230 km.[5]
Atollen er lang og smal, nærmere bestemt 9,7 km lang og 2,3 km bred, og med en høyde på maksimalt 3 moh.[5] Den lave atollen er sårbar for følgene av klimaendring.[2]
Den godt bevarte lagunen opptar det meste av atollens indre. Lagunen er 6 km lang og 500 meter bred.[2] Største dybde er 33,3 meter. Lagunen er tilholdssted, og sannsynligvis et viktig ynglested, for svarttippet revehai (Carcharhinus melanopterus) og kjempeleppefisk (Cheilinus undulatus). Det finnes rikelig med kjempemusling (Tridacna maxima). [2]
Lagunen er omkranset av tre større øyer og en rekke mindre.[2] Øya er dekket av vegetasjon, for det meste opprinnelige arter.[2] Kålpalme (Pisonia grandis) danner skog. Det finnes kokoskrabbe (Birgus latro) og et rikt fugleliv. Polynesiarotte (Rattus exulans) er en introdusert art som forekommer på Caroline.[2]
Caroline er et viktig fugleområde, særlig på grunn av det store antallet hekkende sotterne (Onychoprion fuscatus), i 1988–1990 beregnet til 188 200 hekkende par.[6] Andre hekkende arter av betydning er svartnoddy (Anous minutus), silketerne (Gygis alba), rødfotsule (Sula sula) og storfregattfugl (Fregata minor). Alaskaspove (Numenius tahitiensis) flyr sørover for å overvintre på Caroline.[7] For å beskytte fuglelivet, er atollen vernet.[8]
Historie rediger
Portugiseren Pedro Fernandes de Queirós, som var i spansk tjeneste på jakt etter Terra Australis Incognito, kom 21. februar 1606 over øya som første europeer.[9] Den var da ubebodd, men det var spor etter folk der.[10] I 1870-årene ble tuamotuiske maraer funnet.
I 1846 etablerte britiske forretningsmenn fra Tahiti seg på atollen og med tahitisk arbeidskraft ble det holdt gris, høns og kalkun, dyrket melon, gresskar og annet, saltet fisk og dyrket kokosnøtter.[11]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act fra 1856. Storbritannia gjorde krav på øya i 1868. Da bodde det 27 personer på øya.[11] Britene utstedte lisens for utvinning av guano og virksomhet for uthenting startet i 1874.[11] Det ble hentet ut guano fram til 1895, da det ikke var mer å hente ut.
I 1883 besøkte en amerikansk og en fransk ekspedisjon øya for å observere solformørkelsen.[2] En asteroide ble oppdaget samme år og fikk navn etter øya: 235 Carolina.
Det ble også forsøkt å etablere kokosnøttplantasje på øya. Mot slutten av 1930-årene ble imidlertid den økonomiske aktiviteten på øya oppgitt.[9]
I 1972 ble Caroline innlemmet i kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Birnie med. USA oppga sitt krav på Caroline ved Tarawa-traktaten.[12][13]
En britisk familie bodde på øya mellom 1987 og 1991.[14] I 1990 begynte en franskmann med fiske og jakt på skilpadde og kokoskrabbe. Vegetasjon ble også ryddet.[14] Franskmannens lisens til å drive næringsvirksomhet ble imidlertid trukket tilbake.
I 1995 ble datolinjen flyttet og i forbindelse med årtusenskiftet ble øya i 1999 omdøpt til Millenium ettersom det ble anført at øya var første sted der man kunne se sola stå opp, daggry 1. januar 2000.[2] For å markere at Kiribati var første land til å gå inn i det nye årtusenet, reiste president Teburoro Tito til atollen sammen med andre innen- og utenlandske besøkende.
Referanser rediger
- ^ a b Kepler og Kepler 1994, s. 8.
- ^ a b c d e f g h i Katie L. Barott, Jennifer E. Caselle, Elizabeth A. Dinsdale, Alan M. Friedlander, James E. Maragos, David Obura, Forest L. Rohwer, Stuart A. Sandin, Jennifer E. Smith og Brian Zgliczynski: «The Lagoon at Caroline/Millennium Atoll, Republic of Kiribati: Natural History of a Nearly Pristine Ecosystem», PLOS One,årg. 5, nr. 6, 2010.
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ «Southern Line Islands» Arkivert 6. februar 2018 hos Wayback Machine., National Geographic. Lest 3. februar 2018.
- ^ a b Angela K. Kepler og Cameron B. Kepler: «The natural history of the Caroline Atoll, Southern Line Islands», Atoll Research Bulletin, 1994, s. 3.
- ^ «Millenium (Caroline) Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ «Millenium (Caroline) Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ Edward R. Lovell, Taratau Kirata og Tooti Tekinaiti. «Status report for Kiribati's coral reefs», i Michel Kulbicki (red.): Les récifs coralliens du Pacifique: état et suivi, ressources et gestion / Coral reefs in the Pacific: status and monitoring, resources and management, Nouméa: Institut de recherche pour le développement, 2003, s. 182.
- ^ a b Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 119–120.
- ^ Kepler og Kepler 1994, s. 6.
- ^ a b c Kepler og Kepler 1994, s. 9.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.
- ^ a b Kepler og Kepler 1994, s. 12.
Eksterne lenker rediger
- (en) Caroline Atoll – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
