Åpne hovedmenyen
Caroline
Millennium
NASA-CarolineAtoll.jpg
Caroline fotografert fra verdensrommet
Geografi
PlasseringStillehavet
ØygruppeLinjeøyene
Areal3.9 km² 
Lengde9.7 km 
Bredde2.3 km 
Administrasjon
Kiribati
Demografi
Befolkningubebodd
Beliggenhet

Caroline (også kalt Millennium) er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll og den østligste av Linjeøyene. Den har et areal på 3,9 km².

Innhold

NavnRediger

Øya har hatt flere navn, blant annet Hurst, Clark, Independence, Thornton[1] og Caroringa.[2] I Kiribatis grunnlov, opprinnelig vedtatt i 1979, listes øya som en del av statens territorium med navnet Caroline.[3]

Navnet Carolina fikk den i 1795 da William Broughton på HMS «Providence» ga øya navn etter datteren til Philip Stephens i det britiske admiralitetet.[1] Etterhvert ble navneformen til Caroline. På engelsk kalles øya Caroline Island eller Caroline Atoll og også Millennium Island (Tusenårsøya).

GeografiRediger

 
Ung rødhaletropikkfugl ved siden av garnblåser. Atollen er vernet for å beskytte fuglelivet
 
Kanal mellom to av småøyene som omgir lagunen. I forgrunnen vokser Tournefortia, mens øya i bakgrunnen har skog dannet av kålpalme (Pisonia grandis). Kokospalme er en fremmed, innført art.

Sammen med Malden, Starbuck, Vostok og Flint utgjør Caroline de sørlige Linjeøyene, beliggende sør for ekvator.[4] De nærmeste øyene er Vostok i vest og Flint i sørvest. Avstanden til begge er 230 km.[5]

Atollen er lang og smal, nærmere bestemt 9,7 km lang og 2,3 km bred, og med en høyde på maksimalt 3 moh.[5] Den lave atollen er sårbar for følgene av klimaendring.[2]

Den godt bevarte lagunen opptar det meste av atollens indre. Lagunen er 6 km lang og 500 meter bred.[2] Største dybde er 33,3 meter. Lagunen er tilholdssted, og sannsynligvis et viktig ynglested, for svarttippet revehai (Carcharhinus melanopterus) og kjempeleppefisk (Cheilinus undulatus). Det finnes rikelig med kjempemusling (Tridacna maxima). [2]

Lagunen er omkranset av tre større øyer og en rekke mindre.[2] Øya er dekket av vegetasjon, for det meste opprinnelige arter.[2] Kålpalme (Pisonia grandis) danner skog. Det finnes kokoskrabbe (Birgus latro) og et rikt fugleliv. Polynesiarotte (Rattus exulans) er en introdusert art som forekommer på Caroline.[2]

Caroline er et viktig fugleområde, særlig på grunn av det store antallet hekkende sotterne (Onychoprion fuscatus), i 1988–1990 beregnet til 188 200 hekkende par.[6] Andre hekkende arter av betydning er svartnoddy (Anous minutus), silketerne (Gygis alba), rødfotsule (Sula sula) og storfregattfugl (Fregata minor). Alaskaspove (Numenius tahitiensis) flyr sørover for å overvintre på Caroline.[7] For å beskytte fuglelivet, er atollen vernet.[8]

HistorieRediger

 
Rester etter en polynesisk marae.

Portugiseren Pedro Fernandes de Queirós, som var i spansk tjeneste på jakt etter Terra Australis Incognito, kom 21. februar 1606 over øya som første europeer.[9] Den var da ubebodd, men det var spor etter folk der.[10] I 1870-årene ble tuamotuiske maraer funnet.

I 1846 etablerte britiske forretningsmenn fra Tahiti seg på atollen og med tahitisk arbeidskraft ble det holdt gris, høns og kalkun, dyrket melon, gresskar og annet, saltet fisk og dyrket kokosnøtter.[11]

 
Illustrasjon av solformørkelsen 6. mai 1883 observert fra Caroline.

USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act fra 1856. Storbritannia gjorde krav på øya i 1868. Da bodde det 27 personer på øya.[11] Britene utstedte lisens for utvinning av guano og virksomhet for uthenting startet i 1874.[11] Det ble hentet ut guano fram til 1895, da det ikke var mer å hente ut.

I 1883 besøkte en amerikansk og en fransk ekspedisjon øya for å observere solformørkelsen.[2] En asteroide ble oppdaget samme år og fikk navn etter øya: 235 Carolina.

Det ble også forsøkt å etablere kokosnøttplantasje på øya. Mot slutten av 1930-årene ble imidlertid den økonomiske aktiviteten på øya oppgitt.[9]

I 1972 ble Caroline innlemmet i kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Birnie med. USA oppga sitt krav på Caroline ved Tarawa-traktaten.[12][13]

En britisk familie bodde på øya mellom 1987 og 1991.[14] I 1990 begynte en franskmann med fiske og jakt på skilpadde og kokoskrabbe. Vegetasjon ble også ryddet.[14] Franskmannens lisens til å drive næringsvirksomhet ble imidlertid trukket tilbake.

I 1995 ble datolinjen flyttet og i forbindelse med årtusenskiftet ble øya i 1999 omdøpt til Millenium ettersom det ble anført at øya var første sted der man kunne se sola stå opp, daggry 1. januar 2000.[2] For å markere at Kiribati var første land til å gå inn i det nye årtusenet, reiste president Teburoro Tito til atollen sammen med andre innen- og utenlandske besøkende.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Kepler og Kepler 1994, s. 8.
  2. ^ a b c d e f g h i Katie L. Barott, Jennifer E. Caselle, Elizabeth A. Dinsdale, Alan M. Friedlander, James E. Maragos, David Obura, Forest L. Rohwer, Stuart A. Sandin, Jennifer E. Smith og Brian Zgliczynski: «The Lagoon at Caroline/Millennium Atoll, Republic of Kiribati: Natural History of a Nearly Pristine Ecosystem», PLOS One,årg. 5, nr. 6, 2010.
  3. ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
  4. ^ «Southern Line Islands», National Geographic. Lest 3. februar 2018.
  5. ^ a b Angela K. Kepler og Cameron B. Kepler: «The natural history of the Caroline Atoll, Southern Line Islands», Atoll Research Bulletin, 1994, s. 3.
  6. ^ «Millenium (Caroline) Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
  7. ^ «Millenium (Caroline) Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
  8. ^ Edward R. Lovell, Taratau Kirata og Tooti Tekinaiti. «Status report for Kiribati's coral reefs», i Michel Kulbicki (red.): Les récifs coralliens du Pacifique: état et suivi, ressources et gestion / Coral reefs in the Pacific: status and monitoring, resources and management, Nouméa: Institut de recherche pour le développement, 2003, s. 182.
  9. ^ a b Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 119–120.
  10. ^ Kepler og Kepler 1994, s. 6.
  11. ^ a b c Kepler og Kepler 1994, s. 9.
  12. ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
  13. ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.
  14. ^ a b Kepler og Kepler 1994, s. 12.

Eksterne lenkerRediger