Carl Jacob Arnholm (født 18. desember 1899 i Kristiania, død 15. september 1976 samme sted) var en prisbelønt norsk jurist.[2]

Carl Jacob Arnholm
Født18. des. 1899[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død15. sep. 1976[1]Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseJusprofessor Rediger på Wikidata
Akademisk gradExamen artium (1917)
cand.jur. (1921)
dr.philos. (1931)
Utdannet vedDet juridiske fakultet
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen
Kommandør av St. Olavs Orden
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1957)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Etter examen artium 1917 og cand.jur. 1921 praktiserte han, før et stipendiat 1930–33 ga ham dr.philos 1931 på avhandlingen Betingelsene for testamenters gyldighet efter norsk rett. Han var professor ved Det juridiske fakultet 1933–69 og samtidig rådgiver og direktør for Den norske Bryggeriforening 1933–68. I flere perioder mellom 1935 og 1939 var han konstituert høyesterettsdommer. Han var 1945–51 både dekan ved sitt fakultet og nestformann i Det akademiske kollegium. Han ledet Institutt for privatrett 1955–69.

Verv og utmerkelser rediger

Bibliografi rediger

Bøker rediger

  • Carl Johan Arnholm (1959). Personretten. Tanum.  [154 sider]
  • Carl Johan Arnholm (1974). Arveretten. Tanum.  [293 sider]

En fremstilling av de emner Arnholm arbeidet med som jusprofessor:

Bokkapittel rediger

Carl Jacob Arnholm (1959). «Omsetningen av øl gjennem 100 års norsk lovgivning». Frydenlunds bryggeri i 100 år, 1859–1959: side 205–352. 

Festskrift tilegnet Arnholm rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ch42pq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Carl Jacob Arnholm» i Store norske leksikon