Carl Gustav Hempel (født 8. januar 1905 i Oranienburg i Tyskland, død 9. november 1997 i Princeton i New Jersey i USA)[9] utvandret til USA og ble professor ved Yale og Princeton. Han var en representant for den logiske empirismen, med særlig interesse for vitenskapsfilosofiske problemer.[10]

Carl Gustav Hempel
Født8. jan. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oranienburg[5]
Død9. nov. 1997[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
Princeton Township
BeskjeftigelseMatematiker, informatiker, filosof, essayist, universitetslærer, kunnskapsteoretiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Heidelberg
Humboldt-Universität zu Berlin
Doktorgrads-
veileder
Wolfgang Köhler[6]
Hans Reichenbach[6]
NasjonalitetTyskland
USA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet (1947)[7]
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin
Carus Lectures (1970)[8]

Liv rediger

Hempel studerte filosofi, fysikk og matematikk ved universitetene i Göttungen og Heidelberg før han kom til universitet i Berlin i 1925 der han tok en doktorgrad i filosofi i 1934.[9] Der ble han overbevist om at symbolsk logikk var nøkkelen til mange filosofiske problemer. I 1929 tilbrakte han høstsemesteret i Wien og studerte logisk positivisme og møtte medlemmer av "Wienerkretsen", blant annet Rudolf Carnap.[11]

Hempel støttet ikke Nazi-regimet, hadde en kone, Eva, med "jødisk blod" [12] og i 1934 flyttet han til Brussels der han møtte Paul Oppenheim, og sammen skrev de flere artikler. I 1937 ble Hempel, hjulpet av Carnap, invitert til universitetet i Chicago, og i 1939 flyttet han til USA. Han underviste ved New York City College (1939-40) og Queens College (1940-1948). I perioden publiserte han flere artikler om vitenskapsfilosofi, flere sammen med Oppenheim.[13]

Fra 1948 til 1955 foreleste han ved Yale før han dro til Princeton [12]. I 1973 ble han pensjonert fra Princeton, men fortsatte å publisere artikler om vitenskapens natur og rasjonalitet. I 1989 gav universitetet navnet "Carl G. Hempel Lectures" til sine serier med åpne forelesninger om filosofi.[12]

Hempel har en gate, "Carl-Gustav-Hempel-Straße", oppkalt etter seg i fødebyen Oranienburg.[14]

Hempel døde i 1997, 92 år gammel.

Arbeid rediger

Hempel hadde stor respekt for Carnap og den logiske positivismen, men distanserte seg fra den og kalte seg selv "logisk empirist". Wienerkretsen var opptatt av å skille ekte vitenskapelige spørsmål fra pseudo-spørsmål som ikke kunne besvares. Setninger kan være analytiske i forhold til språkets rammeverk 'L' når de er sanne i seg selv. "Ungkarer er ugifte" kan ikke være usann, siden en ungkar per definisjon er ugift. Setningen sier ikke noe om verden, men gjenspeiler en syntaktisk og semantisk sannhet. En setning er syntetisk hvis den hevder noe om verden. Sannheten i 'L' følger av verdens egenskaper og historie. Logisk positivisme mener at alle slike krav om verden må vurderes på bakgrunn av erfaring, a posteriori. Viten som kan fastslås uten empiri kan fastsettes a priori.[11]

Logisk positivisme hevder at all a priori-kunnskap er analytisk, og all a posteriori-kunnskap er syntetisk. Å mene at påstander om verden ikke kan fremsettes a priori kjennetegner empirisme, mens å mene at den er mulig er rasjonalisme.

Hempel mente matematikk, med unntak av geometri, var et eksempel på analytisk a priori-kunnskap. Han mente at alle matematiske konsepter kan defineres ved logiske konsepter, og at alle matematiske teoremer kan utledes fra logiske sannheter.[11] Vitenskapelige forklaringer kan reduseres til en konsekvens av den logiske sammenhengen mellom hypoteser.

En slik metode var ikke vanlig blant logiske positivister. Fundamentale teorier, mente Hempel og Oppenheim, er en teori der målbarheten ikke kan fjernes, og som ikke har individuelle begrensninger. En generalisering som er en logisk konsekvens av teorien er en avledet teori. Newtons lover er sanne for alle legemer til alle tider, mens Keplers lover om planetens bevegelser har individuelle begrensninger og gjelder kun for Sola og dens planeter. Hempel mente at naturlover ikke var verktøy for å gjøre forutsigelser, men var selvstendige beskrivelser av verden.[13]

Hempel mente at kriteriet om at noe må kunne observeres for å være vitenskapelig ikke var bærekraftig. Han viste at kriteriet var meningsfullt for eksistensielle generaliseringer, men ikke for universelle generaliseringer. Han hevdet at en setning 'S' bare er meningsfull dersom det motsatte også er meningsfullt. Setningen: "Minst èn stork har røde bein" kan bekreftes ved å se én storm med røde bein, mens det motsatte: "Ikke en eneste stork har røde bein", ikke kan anses som sant uansett hvor mange storker man observerer. Gravitasjonsteorien kan ikke bekreftes av et endelig antall observasjoner, men noe motsatt kan heller ikke bevises - så forutsigbare konsekvenser via deduksjon er ikke nok, induktive konsekvenser må også tas hensyn til.[11]

Ravneparadokset rediger

Hempels mest kjente paradoks, paradokset om bekreftelse, eller "ravne paradokset", kom i Studies in the Logic of Confirmation i 1945. Paradokset vises med hypotesen:[11]

  • Alle ravner er svarte.

Det er ekvivalent med :

  • Hvis noe ikke er svart er det ikke en ravn.

Hvis det første er sant må det andre være sant, og dersom den ene er feil må den andre være feil. (En gul ravn motbeviser begge.)

En observasjon kan være:

  • Mitt kjæledyr er en svart ravn.

Denne observasjonen styrker hypotesen om at alle ravner er svarte. En observasjon annen kan være:

  • Jeg har en hvit sko.

Denne observasjonen styrker hypotesen om at hvis noe ikke er svart er det ikke en ravn.

Dette impliserer at informasjon om sko styrker hypotesen om at alle ravner er svarte - noe som oppleves paradoksalt.

Hempel mente at det paradoksale skyltes at observasjoner av ikke-ravner også kan bekrefte alternative hypoteser som "Alle ravner er blå", og at det ikke finnes nøytrale data. Siden antallet ikke-ravner er mye større enn antall ravner vil hvite sko i mindre grad bekrefte hypotesen enn observasjon av en svart ravn. Hempel mente også at selv om alle ravner observert før et tidspunkt 't' er sorte, så kan alle observert etter 't' være hvite. Det forutsetter at alle ravner som ikke er observert før 't' er hvite - og burde avkrefte hypotesen om svarte ravner, ikke brukes til å bekrefte den. At alle ravner observert i fortiden var svarte er derfor ikke bevis for verken det ene eller det andre.

Hempels dilemma rediger

"Hempels dilemma" er en problemstilling Hempel lanserte i 1969. Naturalismen hevder at alle fenomener har en naturlig forklaring, og forklaringene kan deles i mindre biter som forklares hver for seg, for til slutt å ende opp forklart av fysiske lover.

På den ene siden kan vi definere det fysiske til det som kan forklares av fysiske teorier. Det som ikke kan forklares anses som å ligge utenfor området til fysikken.

På den andre siden, dersom vi hadde en ideell fysisk teori som forklarte alt, er det en idé vi ennå ikke vet noe om. Ideen om at alt kan forklares fysisk er derfor helt ubegrunnet.

Carlo Beenakker har forsøkt å løse dilemmaet ved å hevde at grensen mellom fysikk og metafysikk er grensen mellom det vi kan og ikke kan regne ut i universets levetid.

Dilemmaet er filosofisk viktig fordi bevissthet og vilje er vanskelige å tilnærme seg via fysikk, mens mange som arbeider med filosofi, psykologi eller hjerneforskning ofte har en stor tiltro til fysikkens forklaringer.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 25986[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hempel-carl-gustav, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pg1vpj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Guggenheim fellows ID carl-g-hempel[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.apaonline.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Carl Gustav Hempel
  10. ^ https://snl.no/Carl_Gustav_Hempel
  11. ^ a b c d e https://plato.stanford.edu/entries/hempel/
  12. ^ a b c Carl G. Hempel, Princeton university
  13. ^ a b Carl Gustav Hempel (1905—1997)
  14. ^ Carl-Gustav-Hempel-Straße in Oranienburg