Callistus II

(Omdirigert fra «Calixtus II»)

Callistus II (født ca. 1065 i Quingey, død 13. desember 1124), født Guy av Bourgogne eller Guy av Vienne, ble valgt til pave 2. februar 1119, innsatt i embetet 9. februar samme år, og regjerte til sin død 13. desember 1124.[5]

Callistus II
Calistus II
Fødtca. 1065
Frankrike
Død13. desember 1124
 
BeskjeftigelseDiplomat, katolsk prest, skribent, katolsk biskop Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1119–1124)
  • katolsk erkebiskop (1088–1119) Rediger på Wikidata
FarWilliam I, Count of Burgundy[1][2]
MorStephanie av Burgund[1][2]
Søsken
8 oppføringer
Gisela of Burgundy, Marchioness of Montferrat[3]
Sybille de Bourgogne
Clementia av Burgund
Ermentrude de Bourgogne[4]
Stephan I
Reginald II, Count of Burgundy
Raymond of Burgundy
Bertha of Leon
NasjonalitetFrankrike
GravlagtLaterankirken
DåpsnavnGuy av Bourgougne
(Guy av Vienne)
Valgt2. februar 1119
Innsatt9. februar 1119
SaligkåretIkke saligkåret
HelligkåretIkke helligkåret
FestdagIngen
ForgjengerGelasius II
EtterfølgerHonorius II
Våpenskjold
Callistus IIs våpenskjold

Liv og virke rediger

Familiebakgrunn rediger

Guy ble født i Frankrike som fjerde sønn av greve Vilhelm I Burgund, en av de rikeste herskere i Europa. Guy var medlem av det mektigste aristokratiet i Europa. Hans familie var en del av et nettverk av adelige allianser. Han var fetter av Arduin av Ivrea, konge av Italia. En søster, Gisela, var gift med greve Humbert II av Savoie, og deretter til marki Rainier I av Montferrat; en annen søster, Sibylla, var hustru av hertug Odo I av Burgund. Hans bror Raymond av Burgund ble gift med Urraca, arving av kongedømmet León, og ble far til den framtidige Alfonso VII av León og Castilla. Hans bror Hugo var erkebiskop av Besançon, og en fetter, Henrik, ble greve av Portugal, og stamfar til det portugisiske kongehus.[6]

Geistlig karriere rediger

I 1088 ble han utnevnt til biskop av Vienne. Han ble kjent som en reformivrig biskop som hadde sterke meninger om investiturstriden. Som pave forhandlet han med keiser Henrik V for å finne en løsning på denne striden, og i 1122 signerte de en avtale i Metz der de fastslo kirkens og keiserens rettigheter. Den 23. september samme år godkjente han Wormskonkordatet, som hadde blitt forhandlet fram blant annet av mannen som ble hans etterfølger, Honorius II.

Under hans forgjenger ble det også valgt en motpave, Gregor (VIII). I 1120 og 1121 arbeidet Callistus med dette problemet, og den 22. april 1121 ble Gregor avsatt.

I mars 1123 ledet han det Første Laterankonsil, som han selv hadde innkalt. Dette konsilet godkjente Wormskonkordatet og regulerte en del disiplinære spørsmål.

Senere liv og død rediger

Calixtus II henga de siste årene av sitt liv til å etablere på nytt pavedømmets kontroll over Campania og etablerte forrang (erkebispverdighet) av sitt bispedømme Vienne over Arles, noe som var en gammel konflikt. Han gjenoppbygget kirken Santa Maria in Cosmedin i Roma.

Han døde den 13. desember 1124 i Roma.

Referanser rediger

  1. ^ a b Kindred Britain, oppført som Guy de Vienne[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Charles Cawley, "Medieval Lands", 2006-2020, fmg.ac, besøkt 9. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ O'Malley, John W. (2010): A History of the Popes: From Peter to the Present, Rowman & Littlefield Publishers, s. 116.
  6. ^ Stroll, Mary (2004): Calixtus II (1119-1124): a pope born to rule, Brill

Litteratur rediger

  • Stroll, Mary (2004): Calixtus II (1119-1124): a pope born to rule, Brill


 
Forgjenger:
Gelasius II
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Honorius II