Bjørnejakt (fra Tacuinum Sanitatis, 1300-tallet)

Caccia (italiensk: jakt) var på 1300- og begynnelsen av 1400-tallet den vanlige betegnelsen på en trestemmig komposisjon der de to overstemmene stort sett føres med en streng melodisk gjentakelse (kanon).[1] Teksten har et tema som dreier seg om jaktutøvelse eller jakt som allegori. Det er uklart om betegnelsen caccia kommer av tekstens tema eller av stemmene som «jager» hverandre.

I barokktiden ble da caccia lagt til navnet på en del musikkinstrumenter som skulle gi assosiasjoner til jakt (eksempelvis corno da caccia, oboe da caccia). Disse instrumentene var ikke tenkt brukt under selve veidingen, men heller til å gi et uttrykk for livsgleden ved å oppholde seg i skogen og den frie natur. Selv om instrumentene hadde sin opprinnelse i jakttradisjonen var de konstruert for å tilfredsstille barokkmusikkens høye krav til solistiske partier.

ReferanserRediger

  1. ^ «Caccia», britannica.com

Eksterne lenkerRediger