Wikipedia

Cab Calloway

amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller

Cabell «Cab» Calloway, III (født 25. desember 1907 i Rochester i New York, død 18. november 1994 i Hockessin i Delaware) var en amerikansk jazzvokalist, bandleder og skuespiller. Han ble kalt «the hi-de-ho man» på grunn av kjente scat-teknikk.[11][12]

Cab Calloway
FødtCabell Calloway III
25. des. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rochester
Død18. nov. 1994[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (86 år)
Hockessin[7]
BeskjeftigelseSanger, orkesterleder, dirigent, skuespiller, jazzmusiker, teaterskuespiller, danser, låtskriver Rediger på Wikidata
Utdannet vedLincoln University
Frederick Douglass High School
BarnCamay Calloway Murphy
Chris Calloway
NasjonalitetUSA
GravlagtFerncliff gravlund
Medlem avCab Calloway and His Orchestra
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2008)
Sorte filmskaperes æreshall (1982)
National Medal of Arts (1993)[8]
Musikalsk karriere
SjangerJazz, swing[9]
InstrumentSaksofon, vokal[10]
Aktive år1930–
PlateselskapABC Records, Bell Records
IMDbIMDb
Cab Calloway på Commons

Etter en oppvekst i Baltimore, der Colloway lærte av Chick Webb, ble han med i søsteren, den senere jazzbandleder Blanche Calloway på vaudevilleturne med oppsetningen «Plantation Days» til Chicago. Der studerte han juss og lærte scat-sang på Grand Terrace Ballroom av Louis Armstrong (1925), før turnevirksomhet med «The Alabamians» og «The Missourians» brakte ham til Harlem.

Calloway ble svært kjent for sitt eget C.C. Orchestra som tok over for Duke Ellington på Cotton Club (1931), i en tid da han og Ellington var de første nasjonale radiokjendiser av afrikansk opphav. Orkesteret hadde medlemmer som en ung Dizzy Gillespie, Ben Webster og Doc Cheatham. Orkesteret ble nedlagt 1948, men gjenåpnet i 1998 og ledes i dag av hans barnebarn, C. Calloway Brooks.

Calloway var også stemme på Disney-tegnefilmer, samt skuespiller i filmene Stormy weather (1943), Porgy and Bess (1953), Yeller (1965), Hello Dolly! (1967) og Blues Brothers (1980).[13] Hans svært berømte Minnie the Moocher (1931), St. James Infirmary Blues og The Old Man of the Mountain var i utgangspunktet laget for Betty Boop-filmer.

Calloway medvirket i filmen The Blues Brothers (1980) og fremførte der sin hitlåt fra 1931 «Minnie the Moocher». Han uttalte at rollen i The Blues Brothers var den beste han hadde hatt.[11][12]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cab-Calloway, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14315[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id calloway-cab, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 19905, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.delawareonline.com, besøkt 25. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.arts.gov[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1829, Wikidata Q99181182 
  11. ^ a b Blokhus, Yngve (1996). Wow!. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  12. ^ a b Shipton, A. (2010). Hi-de-ho: the life of Cab Calloway. Oxford University Press.
  13. ^ «Blues Brothers orphanage, screen home to Cab Calloway and ‘The Penguin,’ was actually an old brewery». Chicago Sun-Times (engelsk). 20. juni 2020. Besøkt 6. april 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cab_Calloway&oldid=23742252»