CAOS Linux eller Caos Linux[2] (forkortelse for Community-Assembled Operating System[2]), opprinnelig kalt cAos eller CAos,[2] var en amerikansk RPM-basert Linuxdistribusjon. CAOS Linux var basert på Red Hat Enterprise Linux 3,[3] men kombinerte også aspekter fra både Debian, Fedora og FreeBSD.[4] Hver versjon hadde en levetid på 3 til 5 år.[5]

CAOS Linux
Nyeste versjon1.0 (stabil versjon; 18. februar 2004)
OppdateringsmetodeRPM pakkebehandler
Avledede systemerCentOS[1]
Nettstedhttp://www.caoslinux.org/

CAOS Linux ble utviklet av den Delaware-baserte stiftelsen CAOS Foundation som fri og åpen programvare.[6][7] Første versjon ble lansert den 18. februar 2004 under navnet cAos 1.0.[8]

Siste versjon var CAOS Linux NSA 1.0.25 som ble lansert 14. oktober 2009.[9] DistroWatch registrerte CAOS Linux som en tidligere distribusjon i november 2014.[6] I februar 2015 ble hjemmesiden til CAOS Linux inaktiv.

CAOS Linux påvirket GravityOS,[7] og var den direkte forgjengeren til CentOS.

Generelle egenskaper rediger

CAOS Linux var en lettvekts-distribusjon som var konstruert for å være rask og effektiv, så vel som stabil og sikker.[6] Den egnet seg for servere, nettverksnoder, webservere, filtjenere og andre spesialiserte nettverkstjenester som virtualisering og nettskyen, så vel som for dataklynger, stasjonære og bærbare datamaskiner.[6][5]

Distribusjonen benyttet vindussystemet X. Som skrivebordsmiljø kunne man velge mellom Xfce og GNOME. GNOME var standard skrivebordsmiljø frem til siste versjon (1.0.25), som hadde Xfce som standard.[6][5]

CAOS Linux versjon 1 var laget for datamaskiner med 32-biter x86 mikroprosessorer. Fra og med versjon 2 ble den lansert i to utgaver – den første for 32-biter x86 og den andre for 64-biter x86-64 mikroprosessorer.[6][5]

Programmer rediger

CAOS Linux hadde støtte for fem filsystemer:[5]

I likhet med Fedora, Red Hat Enterprise Linux (RHEL) og svært mange andre populære linuxdistribusjoner, benyttet CAOS Linux pakkesystemet RPM Package Manager.[6][5]

I likhet med Fedora (fra versjon 5 «Bordeaux» til versjon 22), RHEL (fra versjon 5), Yellow Dog Linux og flere andre distribusjoner, benyttet CAOS Linux Yellow dog Updater, Modified (yum), for installering, oppgradering, konfiguering og fjerning av programvare.[3]

 
Skjermbilde av CAOS Linux med GNOME 2.18.1 og nettleseren FireFox.

Distribusjonen benyttet skriptspråkene Perl, Python og Ruby.[6][5] Den benyttet virtualiseringsprogrammet Kjernebasert virtuell maskin (KVM) og konfigurasjonsverktøyet Sidekick.[5] CAOS Linux benyttet vevtjeneren Apache 2.2 med støtte for å utvikle dynamiske nettsider med skriptspråket PHP.[5] Mozilla Firefox var standard nettleser.[5] Den benyttet e-postleseren Mozilla Thunderbird,[5] og benyttet Postfix til å rute og sende meldinger,[5] meldingsoverføringsagenten qmail,[5] IMAP- og POP3-tjeneren Dovecot,[5] spamfilteret Apache SpamAssassin[5] og antivirusprogrammet Clam AntiVirus.[5] Den benyttet direktemeldingsklienten Pidgin.[5]

CAOS Linux benyttet seg av programvaren Samba med protokollen SMB til å kommunisere over nettverk med TCP/IP,[5] det SQL-basert databaseadministrasjonssystemet MySQL 5,[5] og det modulære skriversystemet CUPS (Common Unix Printing System) for å fungere som en skrivertjener.[5]

Til dataklynger benyttet distribusjonen håndteringsprogrammet Perceus,[5] monitoreringsprogrammet Warewolf,[5] skeduleringsprogrammene Slurm Workload Manager og Apache Torque,[5] OFED 1.4 (OpenFabrics Enterprise Distribution) for standarden InfiniBand,[5] det parallelle filsystemet Gluster2,[5] nettskyvirtualiseringsprogrammet Abstractual[5] og meldingsoverføringsgrensesnittet OpenMPI.[5]

Nedenfor har vi vist en del populære programmer i CAOS Linux:[6]

Nr. AbiWord ALSA Bash BIND CUPS DHCP e2fsprogs Firefox FreeType GIMP Gnumeric GRUB
1 2.2.7 1.0.2 2.05b 9.2.1 1.1.17 3.0pl1 1.26 1.0 2.1.3 1.2.3 1.2.6 0.93
2 2.2.7 1.0.8 3.0 9.2.3 1.1.20 3.0.1 1.35 1.0.3 2.1.8 2.2.6 1.4.2 0.95
1.0 2.6.5 1.0.15 3.0.16 9.5.1b1 1.3.9 4.1.0a2 1.41.1 3.4.0 2.3.7 2.4.2 1.8.2 0.97
1.0.8 2.6.6 1.0.15 3.0.16 9.6.0 1.3.9 4.1.0b1 1.41.4 3.4.1 2.3.7 2.4.3 1.9.3 0.97
1.0.25 2.7.10 1.0.15 3.1 9.6.1-P1 1.3.10 4.1.0p1 1.41.4 3.5.3 2.3.9 2.4.3 1.9.14 0.97
Nr. GTK+ Httpd Inkscape Mesa MySQL NVIDIA driver OpenSSH OpenSSL Perl PHP Postfix PostgreSQL
1 2.2.4 2.0.48 0.37 4.3.0 4.0.17 3.8.1p1 0.9.7a 5.8.0 4.3.1 2.0.18 7.3.4
2 2.4.13 2.0.53 0.41 6.8.2 4.1.9 3.7.1p2 0.9.6b 5.8.5 5.0.3 2.2.3 7.3.4
1.0 2.12.11 2.2.10 0.46 7.0.2 5.0.72 5.1p1 0.9.7m 5.8.5 5.2.6 2.5.5 8.2.11
1.0.8 2.12.11 2.2.11 0.46 7.0.2 5.0.77 5.2p1 0.9.7m 5.8.10 5.2.8 2.5.6 8.2.13
1.0.25 2.12.11 2.2.13 0.46 7.0.2 5.0.85 185.18.14 5.2p1 0.9.7m 5.10.0 5.2.10 2.6.5 8.4.1
Nr. Python Samba Thunderbird Vim X.Org Server
1 2.2.3 3.0.3 0.5 6.2.98
2 2.3.3 3.0.9 1.0.2 6.3
1.0 2.5.0 3.2.0 2.0.0.18 7.2 1.4.1
1.0.8 2.5.0 3.3.0 2.0.0.21 7.2 1.4.2
1.0.25 2.5.2 3.4.0 2.0.0.22 7.2 1.4.2

Versjonshistorikk rediger

Versjon Lansert Linuxkjerne GCC Glibc X Xfce GNOME
cAos 1 [8] 18. februar 2004 2.4.23 2.96 2.2.4 XFree86 4.3.0 3.8.18 2.4.2
cAos 2 [10] 12. mai 2005 2.6.11.6 3.4.3 2.3.3 X.Org 6.7.0 4.2.1 2.10.1
Caos Linux NSA 1.0 [11] 26. november 2008 2.6.27.7 4.3.2 2.8 X.Org 7.3 4.4.3 2.24.2
Caos Linux NSA 1.0.8 [12] 25. februar 2009 2.6.28.7 4.3.3 2.8 X.Org 7.4 4.4.3 2.26.0
Caos Linux NSA 1.0.25 [9] 14. oktober 2009 2.6.30.6 4.3.3 2.8 X.Org 7.4 4.6.0 2.28.0

Referanser rediger

Litteratur rediger

Bøker rediger

Nettsteder rediger

Eksterne lenker rediger