Butikkmedarbeider

yrke innen varehandel

Butikkmedarbeider er et yrke innen varehandel. En medarbeider som jobber i en butikk skal ha kunnskap om varene butikken selger, kunne veilede kunder, øke varesalget og holde butikken fin og ryddig.

Bilde av kasseområde i en Rema 1000 butikk i Tønsberg. Det ses mange ulike typer tyggis, halsdrops og lignende "godteri" hengende ved siden av kassen.
Kasseområdet i en Rema 1000 butikk i Tønsberg, 2017.

EgenskaperRediger

En butikkmedarbeider i dagligvarebutikk skal ha kunnskap om varene i sortimentet, og vite hvordan de skal håndteres. Daglig leder ønsker gjerne at butikkmedarbeider skal være munter og kundevennlig, imøtekommende, serviceinnstilt og effektiv. Det er en stor fordel å være god i det lokale språket og matematikk. I tillegg bør man i matbutikk ha basiskunnskap om matvarer.

UtdanningRediger

Det kreves ingen formell utdanning for å jobbe som butikkmedarbeider i Norge.[1] De fleste butikker krever likevel at butikkmedarbeideren fullfører et digitalt treningsløp som forteller om butikkjedens strategier, rutiner og regler.[2] Selv om det ikke kreves utdanning, finnes likevel utdanninger både på videregående-nivå og fagskole-nivå som kan være aktuelle som butikkmedarbeider, eller for å kunne få mer ansvar i butikken.[trenger referanse]

Salg, service og reiseliv er et videregående utdanningsløp som gir yrkeskompetanse og fagbrev innen salg og reiseliv eller service, sikkerhet og administrasjon. Dersom man vil ta en utdanning som er relevant for en butikkmedarbeider, kan man gå salg, service og reiseliv på VG1, og velge salg og reiseliv på VG2. Etter to år på skole kan man ha to-år læretid innen salgsfaget, hvor man etter endt læretid kan ta fagbrev.[3] Etter fagprøven får man mulighet til å gå påbygg til generell studiekompetanse.[4]

ButikkledelseRediger

Butikkmedarbeidere som ønsker å bli avdelingssjef eller kjøpmann kan studere butikkledelse i deltidsutdanning som gir bachelorgrad. Utdanningen vil være nyttig dersom man ønsker å jobbe i butikk på sjefsnivå; kjøpmann eller nestkommanderende. Her lærer man om varehåndtering, kundeanalyse, markedsføring, økonomi og drift og organisering av butikk. Utdanningen fullføres med eksamen.[5]

Butikkledelse på fagskolenivå er en utdanning som strekker seg over et og et halvt år. Gjennom utdanningen lærer man om økonomi og logistikk, personalledelse, jus, butikkdrift, kundeanalyse, kjøpsadferd og markedsføring. Utdanningen fullføres med flere eksamener.[6]

Flere av butikkjedene har egne, interne utdanningsprogram. Dersom en butikkmedarbeider skal bli kjøpmann, eller assisterende butikksjef må hen i mange tilfeller gjennomgå et slikt internt opplæringsløp. Et eksempel på et slikt opplæringsløp er Rema 1000 sitt talent program.[7]

ArbeidsoppgaverRediger

En butikkmedarbeider har meget varierte oppgaver. Vanlige oppgaver som må utføres i en dagligvarehandel er varepåfyll og rydding i hyller, sitte i kassen, hjelpe kunder, bestille varer, varetelling og vasking.[8]

VarepåfyllRediger

 
Eksempel på et planogram.

I en dagligvarebutikk vil det gå tomt for varer i hyllene etter hvert som kunder kjøper de. Derfor må det fylles på nytt. Varer hentes fra lager, nylige leveranser eller fra topphylle. Under varepåfyll må butikkmedarbeideren praktisere FIFO, først inn, først ut. Dette vil si at varer som har vært lengst i butikken eller på lager skal selges først.[9][10] For å få dette til må alle varer rulleres i hyllen, altså må de nyeste varene fra en levering alltid settes bakerst. En matbutikk består av forskjellige avdelinger. Det er ulike rutiner og oppgaver som må utføres i hver avdeling.[trenger referanse]

Rydding i hyllerRediger

 
Eksempel på en ryddig hylle i tørrvareavdelingen på en Meny butikk i Bergen, 2017. Dette skaper mersalg.

Ryddige hyller skaper mersalg.[11][12] Mersalg vil si at en kunde kjøper flere varer enn først tenkt. Hensikten med ryddige hyller er kort sagt å selge flere varer, og å skape et godt indre salgsmiljø. Det indre salgsmiljøet handler om å få kunden til å trives, og dermed kjøpe flere varer.[13] Varenes plassering er bestemt av et planogram. Planogrammet er laget for å skape et fint inntrykk av varene i hyllen. Dette er med på å gi butikken et eksklusivt utseende som bidrar til det indre salgsmiljøet. En butikkmedarbeider skal rydde hyller og se til at planogrammet blir fulgt. Varer som butikken ønsker at kunder skal kjøpe, plasseres i synshøyde. Noen kjeder prioriterer å alltid ha høyt varetrykk, altså at det alltid skal se fullt ut i alle hyller. (Det skal ikke være tomrom). Andre butikkjeder har som rutine å være helt "lojal" til planogrammet, altå de lager ikke mer plass til en vare dersom det er tomt ved siden av.[trenger referanse]

 
Brødavdelingen i en Rema 1000 butikk i Tønsberg, 2017.

Andre oppgaverRediger

 
En panteautomat fra Tomra i en Coop Extra butikk på Os, 2018.

Alle salgssteder som selger flasker med pant, er lovpålagt å ta imot tomme flasker og betale ut flaskepant.[14][15] De aller fleste dagligvarehandler i Norge har pantemaskiner og tilsyn med disse er vanligvis en del av jobben.

En dagligvareforretning mottar varer som er pakket inn i pappesker eller plast. Varene tas ut av distribusjons-pakningen før den settes i hyllen, og pappesken eller plasten kastes. Mange butikker benytter en plast-presse og en papp-presse for å pakke dette tett sammen. Når pressene blir fulle kan innholdet klemmes sammen som en ball og settes på paller som blir hentet og sortert.[trenger referanse]

KasseRediger

Kasseavdelingen er siste stopp for kundene i butikken. I kassen betaler kundene for varene de skal kjøpe. Butikkmedarbeideren skanner varekoden for å registrere varene. En butikkmedarbeider som skal sitte i kassen må også lære seg PLU-kodene for varer uten strekkode. En PLU-kode er en tre- eller firesifret kode som forteller kassen hvilken vare som skal registreres. Mesteparten av frukt og grønt er vektvarer, og må også veges. En butikkmedarbeider som sitter i kassen registrerer varer, håndterer kontanter, røyk, snus og medikament. Butikkmedarbeidere bør passe på at det er fint og ryddig rundt kasseområdet. Ulike godterier, som tyggis er plassert taktisk ved siden av kasseområdet for å friste kunden mens hen står i kø. Et ryddig kasseområde skaper flere spontane kjøp.

LønnRediger

  • Butikkmedarbeider - 413 040kr / år[16]
  • Butikkavdelingssjef - 468 960kr / år[16]
  • Butikksjef - 540 240kr / år

Tallene er medianlønn for 2020, hentet fra Utdanning.no.[16]

ReferanserRediger

  1. ^ «Hvilken utdanning kreves for å jobbe i butikk?». www.ung.no. Besøkt 20. mai 2021. 
  2. ^ «MENY Masters - MENYs eget | Meny.no». www.meny.no (norsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  3. ^ «Salg, service og reiseliv | Videregående opplæring - vilbli.no». vilbli.no - Videregående opplæring. Besøkt 20. mai 2021. 
  4. ^ «Salgsfaget | Videregående opplæring - vilbli.no». vilbli.no - Videregående opplæring. Besøkt 20. mai 2021. 
  5. ^ «Butikkledelse». Handelshøyskolen BI (norsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  6. ^ «Butikkledelse - Nettstudier med samlinger». NKI (engelsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  7. ^ «Ønsker du å drive egen butikk?». REMA 1000 (norsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  8. ^ «Karriereveien». www.kiwi.no. Besøkt 20. mai 2021. 
  9. ^ S, Kjetil; er (20. september 2019). «FIFO og LIFO prinsippet». eStudie.no. Besøkt 20. mai 2021. 
  10. ^ Mette Holan (21. mars 2018). «Hyller som virkemiddel». NDLA. Besøkt 20. mai 2021. 
  11. ^ «Organized Retail Shelves Equal Increased Sales». POP FUEL (engelsk). 16. mars 2017. Besøkt 20. mai 2021. 
  12. ^ Kendall, Graham. «The science that makes us spend more in supermarkets, and feel good while we do it». The Conversation (engelsk). Besøkt 20. mai 2021. 
  13. ^ Mette Holan (16.05.2018). «Det indre salgsmiljøet». NDLA. Besøkt 20. mai 2021. 
  14. ^ «Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) - Kapittel 6. Retursystemer for emballasje til drikkevarer - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 20. mai 2021. 
  15. ^ «Sortere.no | Pant». Sortere.no. Besøkt 20. mai 2021. 
  16. ^ a b c «Butikkmedarbeider». Utdanning.no (norsk). Besøkt 20. mai 2021. 

Eksterne lenkerRediger