Busir (eller Bazir) Glavan (gresk: Ibousiros Gliabanos), fl. 688–711, var khan i Khazar-khanatet sent på 600-tallet og tidlig på 700-tallet. Khazar-khanatet var sannsynligvis grunnlagt midt på 600-tallet av khan Irbis og khazarene antas å ha sitt opphav i det gök-tyrkiske riket som var i endring på denne tiden.[1]

Busir
Født7. århundreRediger på Wikidata
Død8. århundreRediger på Wikidata
SøskenTheodora of Khazaria
Khazar-khanatets utstrekning ca. 850
Khazarkriger med fange, tegning basert på rekonstruksjon av Norman Finkelshteyn etter bilde fra det 8. århundre på en vannmugge funnet i Romania

I 695 ble den bysantinske keiser Justinian II avsatt og forvist til Chersonesus (Pontus Euxinus) (i nåværende Sevastopol, Ukraina. Etter 9 år, i 703 eller 704 flyktet han til khazarene og ble der mottatt av khan Busir Glavan. Busir ønsket å utnytte Justinian i sine politiske relasjoner med bysantinerne og tilbød Busan ekteskap med sin søster. Søsterens opprinnelige navn er ukjent, men hun tok navnet Theodora (av Khazaria). Busir utstyrte også Justinian med penger og hus i Fanagoria.

De politiske forholdene skiftet, og Østromerrikets nye keiser Tiberius III tilbød Busir en betydelig belønning for sin svogers hode. Busir sendte to agenter, Balgitzin (guvernør i Bosporus) og Papatzys (fra Busirs egen vaktstyrke), for å drepe Justinian, men attentatforsøket ble oppdaget av Justinians kone. Justinian drepte attentatmennene, sendte sin kone tilbake til Busir og flyktet fra Fanagoria over Svartehavet til Tomi (dagens Constanța i Romania) til khan Tervel av Bulgaria hvor han fikk med seg bulgarske og slaviske tropper og dro mot Konstantinopel for å gjenerobre keisertronen, noe han også klarte.[2] . Busir forsøkte nå å forsone seg med Justinian og sendte Theodora og parets sønn Tiberius til Konstantinopel. Busir ble senere involvert i, eller muligens fikk igangsatt, et opprør blant Justinians offiserer på Krim, et opprør som etter hvert førte til at Filippikos Bardanes ble kronet som keiser i Østromerriket i 711 og at Justinian III ble avsatt og drept.

Referanser rediger

  1. ^ The New Cambridge Medieval History: Volume 3, C.900-c.1024. Cambridge University Press. 1995. s. 500. ISBN 978-0-521-36447-8. 
  2. ^ The Chronicle of Theophanes, Univ. of Pennsylvania Press (1982), s. 70

Litteratur rediger