Burchard II av Schwaben
Burchard II av Schwaben (født ca 883/884, død 29. april 926 ved Novara) var fra år 917 hertug av Schwaben og av Raetia. I tysk litteratur kalles han iblant Burchard I.
| Burchard II av Schwaben | |||
|---|---|---|---|
| Født | 883[1] | ||
| Død | 29. apr. 926 Novara | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Regelinda (904–)[2] | ||
| Far | Burchard I, Duke of Swabia | ||
| Mor | Liutgard av Sachsen | ||
| Søsken | Louis[3] Hildegard[3] Udalrich von Schwaben | ||
| Barn | Burchard III, Duke of Swabia Bertha of Swabia Adalrich Gisela Gräfin von Schwaben[4] Hicha von Schwaben[4] | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Burchard tilhørte som sønn av Burchard I en av de førende familier sørvest i østfrankernes rike.
Tidlig virke rediger
Han var sterkt medvirkende i de voldsomme sammenstøt som år befestiget opprettelsen av hertugdømmet Schwaben ved begynnelsen av 900-tallet.
Han var gift med Reginlinde og hadde barna Burchard III, hertug av Schwaben, og Bertha, gift år 922 med Rudolf II av Burgund.
Sammen med sin hustru grunnla han Kloster St. Margarethen i Waldkirch, for kvinner av adelig byrd, og dette bidro til å utvide hans innflytelse i områdene rundt elven Rhinens øvre partier.
Da Burchards far, Markgreven Burchard (I) av Churräthien, forsøkte å utvide sitt område, men Salomo III av Konstanz og pfalzgreven Erchanger var sterkere. Maktkampen endte med at de fikk ham henrettet for høyforræderi i 911. Da dro Burchard og hustruen Reginlinde i eksil til Italia - enten ble de tvangssendt dit, eller så flyktet de dit til slektsforbindelser. Han vendte tilbake i 914 og kjempet mot den østfrankiske kongen Konrad I. I 915 sluttet han seg til Arnulf I av Bayerns rekker i kampene mot magyarene..
Hertug av Schwaben rediger
År 917 ble han hertug av Schwaben og av det tilgrensende Raetia. I sine urkunder førte Burchard sitt herskervelde som hertug av Schwaben etter kongelig forbilde tilbake til Guds nåde (divina annuente gratia dux Alamannorum).
Ved å underkaste seg den nye kongen Henrik I og i 919 forsvare Schwaben mot et angrep fra Øvre Burgund fikk Burchard vidtgående rettigheter, også over kirken, og kunne så stabilisere hertugdømmet. Han forsonet seg snart med Rudolf II av Burgund som giftet seg med Burchards datter Bertha.
Burchard døde ved Novara i et felttog der han støttet sin svoger Rudolf II. Novara ble forsvart av styrker under erkebiskop Lambert av Milano. Burchard ble overfalt og drept i slutten av april 926.
Litteratur rediger
- Duckett, Eleanor Shipley (1988). Death and Life in the Tenth Century. The University of Michigan Press.
- Jackman, Donald C. (2009). Ius hereditarium Encountered II: Approaches to Reginlint. Editions Enlaplage.
- Historisches Lexikon der Deutschen Länder: Die Deutschen Territorien vom Mittelalter bis zur Gegenwart (tysk). C.H. Beck. 2007.
- «Appendix». The New Cambridge Medieval History: Volume 3, c.900-c.1024. Cambridge University Press. 1999.
Referanser rediger
- ^ The Peerage person ID p67297.htm#i672969[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p67297.htm#i672969, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 288-289[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Kilder rediger
- Neue Deutsche Biographie, Burchard I. Hans Jürgen Rickenberg, Band 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, S. 28
- «Burchard II» i Historisches Lexikon der Schweiz Michael Borgolte, 2003