Wikipedia

Bukefalos

hesten til Aleksander den store

Bukefalos (gresk: Βουκέφαλος, av βοός, bous, og κεφάλη, kephalē, «oksehode») var Aleksander den stores hest og en av de mest berømte hestene i antikken.[1] Bukefalos ble født en gang rundt 355 f.Kr. og døde under de indiske felttogene i juni 326 f.Kr.

Bukefalos
Bukefalos og Aleksander den store under slaget ved Issus. Detalj fra Aleksandermosaikken i Pompeii.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΒουκέφαλος
TeksterPlutark
Arrianos

Antikke kilder[2] hevder at Bukefalos døde etter slaget ved Hydaspeselven i 326 f.Kr. i hva som i dag er provinsen Punjab i Pakistan, og ble gravlagt i Jalalpur Sharif utenfor byen Jhelum i Punjab. En annen redegjørelse hevder derimot at hesten ble gravlagt i Phalia, en pakistansk by i distriktet Mandi Bahauddin i Punjab, som fikk navn etter hesten, Bukefalia eller Aleksandria Bukefalos (gresk: Βουκεφαλία eller Αλεξάνδρεια Βουκέφαλος).[3]

Bukefalos fikk navn etter et brennmerke som forestilte et oksehode på hans hofte.[4]

Temmingen av Bukefalos rediger

 
Aleksander temmer Bukefalos, av François Schommer, før 1935.

Bukefalos er beskrevet som et stort dyr med et massivt hode og svart pels, med en stor hvit stjerne i pannen. Han skal også etter sigende å ha hatt glassøyne/måneøyne, det vil si blå øyne,[5] og skal ha vært av beste «tessaliske art». Plutark forteller at i 344 f.Kr., da Aleksander var tolv eller tretten år gammel vant han en hest ved å inngå et veddemål med sin far:[6] En hestehandler ved navn Filonikos tessalineren hadde tilbudt Bukefalos til kong Filip II for en uhørt høy sum på 13 talenter (omtrentlig $182,000 i 2017-dollar), men ettersom ingen klarte å temme dyret, var ikke kongen interessert. Det var imidlertid Aleksander, og han tilbød å betale for den selv om han ikke klarte det.

 
Aleksander temmer Bukefalos, statue av John Steell, Edinburgh 1884.

Unge Aleksander fikk sjansen og overrasket alle ved å greie å temme hesten. Han snakket beroligende til den og snudde den mot solen slik at den ikke lenger kunne se sin egen skygge som var årsaken til dens engstelse. Da dens nervøsitet minsket greide Aleksander å temme heste. Plutark forteller at hendelsen imponerte hans far Filip som sa: «Å, min sønn, se deg ut et kongerike likestilt med og verdig deg selv, for Makedonia er altfor liten for deg!»[6] Filips utsagn lyder som den eneste falske tonen i denne anekdoten, i henhold til A.R. Anderson,[7] som merket seg hans ord som fosterstadiet til den senere legenden som utviklet som historien til Aleksander den store.

Aleksanderromansene, legendariske fortellinger om Aleksander som utviklet seg fra 300-tallet e.Kr., presenterer en mytisk variant av Bukefalos’ opprinnelse. I denne fortellingen overgår hestens heltemodige opptreden selv den bevingede Pegasus. Her ble hesten presentert for Filip II og oraklet i Delfi kom med det profeti at det er bestemt at den som skal bli konge av verden vil bli den som rir Bukefalos, en hest med merket til et oksehode.[8]

Aleksander og Bukefalos rediger

 
Bukefalos og Aleksander som holder opp den bevingede statuett seiersgudinnen Nike. i den makedonske byen Pella.
 
Bukefalos på mynt preget av Selevkos I Nikator.

Bukefalos ble Aleksanders favoritthest og fulgte ham i det ene slaget etter det andre. Den verdien som Aleksander plasserte på Bukefalos etterlignet hans helt og påståtte stamfar Akilles som uttalte at man må «... vite hvor høyt mine hester står over de andre. Himmelske er de av ætt, og Poseidon har skjenket dem begge fordum til Pelevs, min far, og av ham har jeg fått dem begge som gave.»[9]

Arrianos skrev, med Onesikritos som kilde (og som fulgte Aleksander på hans reiser), at Bukefalos døde tretti år gammel. Andre kilder har derimot oppgitt at det ikke var alderdom eller at den var utslitt, men dødelige skader i slaget ved Hydaspeselven i juni 326 f.Kr. da Aleksanders hær beseiret kong Poros. Aleksander grunnla deretter en by, Bukefalia, som fikk etter hesten. Den lå på vestbredden av elven Hydaspes, i dag hetende Jhelumelven.[10] Den moderne pakistanske byen Jalalpur Sharif, utenfor Jhelum, er antatt å være hvor Bukefalos ble gravlagt.[11][8]

Legenden om Bukefalos vokste i takt med Aleksanders berømmelse, som begynte med den fiksjonen at de var født samtidig, en del senere versjoner av Aleksanderromansene synkroniserte også tidspunktet for når de begge døde.[12] Paret fikk også smidd en form for kult hvor det var forventet at en erobrer skulle ha en særskilt favoritthest. Julius Cæsar hadde en, og det samme hadde den eksentriske keiser Caligula som gjorde stort oppstyr rundt sin hest Incitatus, holdt fødselsdagsselskap for ham og red på ham mens han selv var kledd i en brystplate dekorert med avbildning av Aleksander, og bestemte at hesten skulle bli romersk konsul. Senere rytterstatuer av keisere var en forlengelse av det samme propagandaen.

I kunsten og litteraturen rediger

Det er mange referanser til Bukefalos i kunsten og litteraturen.

Den franske maleren Charles Le Brun på 1600-tallet malte aleksandrinske emner, inkludert av Bukefalos, som nå henger i Louvre. En i særdeleshet, Le Passage du Granique («Passasjen av Granikos», 1665), framstilte krigshesten kjempe mot vanskelighetene ved mudrete elvebredde, bitende og sparker med hovene.

En fortolkning (blant flere) av den antikke statuegruppen «Hestetemmerne» i Romas Quirinalet er Aleksander og Bukefalos.

Pierre Rousseau skrev en tragedie om Bukefalos' død, La mort de Bucéphale på midten av 1700-tallet.[13]

På musikkalbumet Come to Daddy (1997) av Aphex Twin, har en av sporene tittelen «Bucephalus Bouncing Ball» for la lytterne tenke på hamrene hestehover i slag.

Referanser rediger

  1. ^ Lik berømt som den mytiske Pegasus og den kunstige trojanske hest, eller Incitatus, keiser Caligulas favoritthest som han utropte til romersk konsul.
  2. ^ De to fremst: Plutark: Livet til Aleksander, 6, og Arrianos: Anabasis Alexandri, V.19.
  3. ^ Lendering, Jona (2007): «Alexander the Great: his towns», Livius.org. Sitat: «twin foundation of permanent garrisons on opposite banks of the Hydaspes (Jhelum), founded in May 326 on the battle field. Settled with Greek, Macedonian, and Iranian veterans and natives. Modern Jhelum in Pakistan? The towns had large dockyards, which suggests that they were meant as a center commerce.»
  4. ^ Hammond, N.G.L. (1998): «Chapter One: The boyhood of Alexander» Arkivert 11. juni 2016 hos Wayback Machine., The Genius of Alexander the Great Arkivert 17. januar 2016 hos Wayback Machine., Chapel Hill: The University of North Carolina Press. ISBN 0-8078-4744-5. Sitat: «Bucephalus, meaning 'Oxhead', so named from the brand-mark on his haunch, was a stallion some four years old.»
  5. ^ Eriksen, Cathrine (2012): «Fargegenetikk», Mitt hesteliv
  6. ^ a b Clough, Arthur Hugh, red.; Dryden, John, overs. (2001): Plutarch's ’Lives’, bind II, Modern Library, ISBN 0-375-75677-9
  7. ^ Anderson, Andrew Runni (1930): «Bucephalas and his legend», AJP 51, s. 3 og 17ff
  8. ^ a b «The Legend of Bucephalus», Pothos.org
  9. ^ Homer (1980): Iliaden, P. Østbyes oversettelse, sang 23, s. 395
  10. ^ Winkes, Rolf (2000): «Boukephalas», Miscellanea Mediterranea (Archaeologia Transatlantica XVIII), Providence, s. 101–107.
  11. ^ Gill, N.S.: «Bucephalus: The Horse of Alexander the Great», ThoughtCo
  12. ^ Anderson, Andrew Runni (1930): «Bucephalas and His Legend», The American Journal of Philology 51 (1), s. 1–21
  13. ^ Rousseau, Pierre (1748): La mort de Bucéphale: en un acte, en vers, G. Poignard

Litteratur rediger

  • Green, Peter (1992): Alexander of Macedon. A historical Biography. University of California Press.
  • Willekes, Carolyn (2016): The Horse in the Ancient World: From Bucephalus to the Hippodrome, I.B.Tauris.
  • «Bucephalas», The Oxford Classical Dictionary. 3. oppl., s. 264.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bukefalos&oldid=23893463»