Bugøynes
| Bugøynes Pykeijä Buođggák | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Troms og Finnmark | ||||
| Kommune | Sør-Varanger | ||||
| Høyde over havet | 7±1 meter | ||||
| Postnummer | 9935 Bugøynes | ||||
 Bugøynes 69°58′22″N 29°38′34″Ø | |||||
Koordinater: 69°58′22″N 29°38′21,6″Ø Bugøynes (finsk/kvensk: Pyke(ij)ä, nordsamisk: Buođggák) er et sted og eneste fiskevær i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Det bor omtrent 200 personer i Bugøynes.
På et håndtegnet Finnmarkskart fra 1689 er det anført at øya "Bugge-Øe" er det ytterste sted som er bebodd av norske folk.[1]
Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som er i daglig bruk i bygda. Bugøynes kalles også gjerne Lille-Finland (Pikku-Suomi).
Bugøynes er ett av få steder som unngikk å bli nedbrent av tyske soldater da de trakk seg tilbake fra Nord-Troms og Finnmark. Stedet er derfor preget av tett trehusbebyggelse. Bugøynes kapell ble innviet i 1989.
Da fiskebruket ble solgt på tvangsauksjon i 1989, averterte folket hele bygda til salgs i landets største aviser. Det var et rop om hjelp. I den senere tid har kongekrabben blitt en viktig ressurs for bygda, og har snudd pessimismen til optimisme.
Bygda har veiforbindelse gjennom fylkesvei 355.