Wikipedia

Buddy Guy

amerikansk musiker

Buddy Guy (født George Guy, 30. juli 1936 i Lettsworth, Louisiana) er en amerikansk bluesgitarist og sanger. I tillegg til blues sjangeren beveger han seg også innenfor sjangeren rock. Han er kjent som en inspirasjonskilde for Jimi Hendrix, Jimmy Page, Keith Richards, Stevie Ray Vaughan, Jeff Beck, John Mayer og ande blues- og rockeartister.[6][7]

Buddy Guy
FødtGeorge Guy
30. juli 1936[1][2][3]Rediger på Wikidata (87 år)
Lettsworth
BeskjeftigelseGitarist, sanger, musiker, låtskriver, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedMcKinley Senior High School
BarnShawnna
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
6 oppføringer
National Medal of Arts
Kennedy Center Honors
Americana Lifetime Achievement Award for Instrumentalist (2018)[4]
Blues Music Award
Grammy Award for Best Blues Album
Rock and Roll Hall of Fame (2005)[5]
Buddy Guy på Commons

Guy flyttet fra Louisiana til Chicago i 1957, hvor han ble inspirert av Chicago-bluesen som ble gjort kjent av Muddy Waters og Howlin' Wolf. Denne blues-stilen er Guy sener blitt en viktig eksponent for.

På 1960-tallet spilte Guy som studiomusikker hos Chess Records og innledet et samarbeid med sangeren og munnspilleren Junior Wells. De spilte inn flere album sammen og Buddy Guy har også spilt inn flere album sammen med broren Phil Guy.[6][8]

Buddy Guy har så langt mottatt åtte Grammy Awards og er også i 2023 nominert i klassen Best Traditional Blues Album for The Blues Don’t Lie. Han har mottatt en rekke hederspriser som for eksempel innlemmelse i Blues Hall of Fame[7] (1985 ), National Medal of Arts[9] (2003), innlemmelse i Rock & Roll Hall of Fame[10] (2005), Lifetime Achievement Award fra The Blues Foundation[11] (2010), Kennedy Center Honours[12] (2012), The National GUITAR Museum Lifetime Achievement Award[13] (2014), Grammy Lifetime Achievement Award[14] (2015) og Americana Music Assn. Lifetime Achievement Award[15] (2018),

Guy ble rangert som nummer 23 i Rolling Stone magazines "100 Greatest Guitarists of All Time" og sangen hans "Stone Crazy" ble rangert som nummer 78 på Rolling Stone listen over "100 Greatest Guitar Songs of All Time".[16][17]

I 1999 skrev Guy boken "Damn Right I've Got the Blues", med Donald Wilcock, og i 2012 skrev han selvbiografi "When I Left Home: My Story", med David Ritz.[18][19]

Buddy Guy, 1989
Buddy Guy, 1998
Ronnie Wood og Buddy Guy, 2009
Ana Popović og Buddy Guy, 2011

Ifølge Eric Clapton, John Mayer og avdøde Stevie Ray Vaughn er Buddy Guy tidenes største bluesgitarist.[19]

Diskografi rediger

Album rediger

  • Left My Blues in San Francisco (1967)
  • A Man and the Blues (1968)
  • Hold That Plane! (1972)
  • The Blues Giant / Stone Crazy! (1979)
  • Breaking Out (1980)
  • DJ Play My Blues (1982)
  • Damn Right, I've Got the Blues (1991)
  • Feels Like Rain (1993)
  • Slippin' In (1994)
  • Heavy Love (1998)
  • Sweet Tea (2001)
  • Blues Singer (2003)
  • Bring 'Em In (2005)
  • Skin Deep (2008)
  • Living Proof (2010)
  • Rhythm & Blues (2013)
  • Born to Play Guitar (2015)
  • The Blues Is Alive and Well (2018)
  • The Blues Don't Lie (2022)

Med Junior Wells rediger

  • Hoodoo Man Blues (1965)
  • Chicago / The Blues / Today!, Vol. 1 (1966)
  • It's My Life, Baby! (1966)
  • Coming at You (1968)
  • Buddy and the Juniors (1970, med Junior Mance)
  • Southside Blues Jam (1970)
  • Play the Blues (1972)
  • Pleading the Blues (1979)
  • Going Back (1981)
  • Alone & Acoustic (1991)
  • Better Off with the Blues (1993)

Med Phil Guy rediger

  • Buddy & Phil (1981)
  • The Red Hot Blues of Phil Guy (1982)
  • Bad Luck Boy (1983)
  • All Star Chicago Blues Session (1994)
  • He's My Blues Brother (2006)

Med Memphis Slim rediger

  • Southside Reunion (1971)

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Buddy-Guy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68p6mbd, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0349796, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID buddy-guy[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Buddy Guy - Biography - Guitarist, Singer - Biography.com». web.archive.org. 15. mai 2015. Arkivert fra originalen 15. mai 2015. Besøkt 16. november 2022. 
  7. ^ a b «Buddy Guy | Rock & Roll Hall of Fame». www.rockhall.com. Besøkt 16. november 2022. 
  8. ^ «Buddy Guy to receive Americana Assn. Lifetime Achievement Award». Blues Festival Guide Magazine and Online Directory of Blues Festivals (engelsk). 24. mai 2018. Besøkt 16. november 2022. 
  9. ^ «Buddy Guy | Kennedy Center». The Kennedy Center (engelsk). Besøkt 16. november 2022. 
  10. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 1985 Arkivert 17. juli 2012 hos Wayback Machine. (besøkt 27. august 2012)
  11. ^ «Buddy Guy To Receive Lifetime Achievement Award From The Blues Foundation At 2010 Blues Music Awards». PRWeb. Arkivert fra originalen 16. november 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  12. ^ «Kennedy Center Honors Buddy Guy & Led Zeppelin». American Blues Scene (engelsk). 3. desember 2012. Besøkt 16. november 2022. 
  13. ^ Watts, Waldo (30. desember 2014). «Buddy Guy "Lifetime Achievement” Award». l2pnet.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. november 2022. Besøkt 16. november 2022. 
  14. ^ «Alan Breslau to receive Lifetime Achievement Award». Burns. 3. 24: 224. mai 1998. ISSN 0305-4179. doi:10.1016/s0305-4179(98)90070-5. Besøkt 16. november 2022. 
  15. ^ Twitter (23. mai 2018). «Buddy Guy to receive Americana Assn. Lifetime Achievement Award». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 16. november 2022. 
  16. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (18. desember 2015). «100 Greatest Guitarists». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 16. november 2022. 
  17. ^ «The 100 Greatest Guitar Songs of All Time : Rolling Stone». web.archive.org. 31. mai 2008. Arkivert fra originalen 31. mai 2008. Besøkt 16. november 2022. 
  18. ^ Wilcock, Donald E. (1993). Damn right I've got the blues : Buddy Guy and the blues roots of rock-and-roll. San Francisco : Woodford Press. ISBN 978-0-942627-13-8. 
  19. ^ a b «When I Left Home: My Story». Goodreads (engelsk). Besøkt 16. november 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Buddy_Guy&oldid=23892863»