Bruno Torpigliani
Bruno Torpigliani (født 15. april 1915 i Montecontieri nær Asciano i Toscana i Italia, død 2. mai 1995 i Asciano) var en italiensk prelat og erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati. Han var apostolisk nuntius i en rekke land, blant dem i 17 år i Filippinene.
| Bruno Torpigliani | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. apr. 1915 Asciano | ||
| Død | 3. mai 1995 (80 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1937–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1995) Kongedømmet Italia (1915–1946) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Bruno Torpigliani var sønn av Francesco Torpigliani og Laura Landi.
Prest rediger
Han ble presteviet for bispedømmet Arezzo den 24. oktober 1937. Han var sjelesørger i hjembyen og underviste ved Marconi tekniske institutt i Asciano.[1]
Han begynte ved Det pavelige diplomatakademi i 1944,[2] og tok doktorgrader i teologi og i kirkerett.[3]
I Den hellige stols diplomati fra 1946 var han først ved Statssekretariatet, og så postert til Colombia fra 1948 til 1951, ett år i Peru, tilbake til Statssekretariatet 1952 til 1960, og så i London fra 1960 til 1964.[1]
Titularerkebiskop, apostolisk nuntius til El Salvador og til Guatemala rediger
Den 1. september 1964 utnevnte pave Johannes XXIII ham til titularerkebiskop av Malliana og apostolisk nuntius til El Salvador og Guatemala.[4] Han ble bispeviet den 25. oktober 1964 av kardinal Amleto Cicognani. De medkonsekreernde biskoper var kardinal Antonio Samorè og biskop Telesforo Giovanni Cioli. Han deltok i denne perioden på annet Vatikankonsil fra september til november 1964, og fra september til desember 1965.
Nuntius til Zaire rediger
Den 3. august 1968 utnevnte pave Paul VI ham til apostolisk nuntius til Zaire.[5]
Nuntius til Filippinene rediger
Den 6. juni 1973 utnevnte pave Paul ham til apostolisk nuntius til Filippinene.[6] Til tider syntes han å støtte Ferdinand Marcos' regime og pleie personlige vennskap med presidenten og hans hustru Imelda, og kom dermed på kant med et voksende antall filippinske biskoper.[7]
Han trakk seg tilbake i april 1990 da han fylte 75 år. Da hadde han virket ved nuntiaturet i Manila i 17 år. Hans etterfølger der, erkebiskop Gian Vincenzo Moreni, ble utnevnt 8. september 1990.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Kardinal Gaetano de Lai (1853–1928) *1911
- Kardinal Raffaele Carlo Rossi (1876–1948) *1920
- Kardinal Amleto Giovanni Cicognani (1983–1973) *1933
- Erkebiskop Bruno Torpigliani (1915–1995) *1964[9]
Referanser rediger
- ^ a b «Bruno Torpigliani, ambasciatore di Pace e Misericordia» (PDF). Crete Sinesi. Arkivert fra originalen (PDF) 23. april 2020. Besøkt 22. april 2020.
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949». Det pavelige diplomatakademi. Besøkt 21. april 2019.
- ^ a b «Long-Serving Nuncio to Philippines through Martial Law Dies». UCA News. 9. mai 1995.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LVI. 1964. s. 863, 955. Besøkt 21. april 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LX. 1968. s. 544. Besøkt 22. april 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXV. 1973. s. 349. Besøkt 22. april 2020.
- ^ Kamm, Henry (9. februar 1977). «Church's Ties With Manila Strained». New York Times.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXVII. 1995. s. 600. Besøkt 22. april 2020.
- ^ www.catholic-hierarchy.org torp, lest 30. september 2021