Brukerstyrt personlig assistanse

Brukerstyrt, eller borgerstyrt, personlig assistanse (forkortet BPA) er en organisasjonsform[1] for praktisk assistanse i hverdagen for mennesker med funksjonsnedsettelse. Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering[2] av tjenestene som en person med funksjonsnedsettelse mottar.

Personlig assistanse i NorgeRediger

Brukerstyrt personlig assistanse i Norge startet gjennom en forskningsrapport levert av Bente Skansgård og Steinar Bergh.[3] I 1991 ble det startet et pilotprosjekt [4] i regi av Norges Handikapforbund, og ved at Uloba ble dannet som arbeidsgiver for assistentene.

Regjeringen opprettet et utvalg i 1999 som skulle se på funksjonshemmedes rettigheter og foreslå virkemidler for å fremme deltagelse og likestilling. I rapporten fra utvalget "Fra bruker til borger— En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer"[5] beskrives BPA som følger.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at tjenestemottakeren har egne faste assistenter, som han eller hun har arbeidslederansvar for. Brukeren rekrutterer assistentene og har ansvar for å lære dem opp. Innenfor det tildelte timetallet er det brukeren som bestemmer hvilke oppgaver assistentene skal utføre og som setter opp arbeidsplaner med arbeidstider. Samlet gir dette større valgfrihet og uavhengighet for den som har behov for tjenester.

I 2000 ble brukerstyrt personlig assistanse ble regulert i lov[6] gjennom "rundskriv I-20/2000 til lov om sosiale tjenester mv."

I 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet[7] gjennom "rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA)."

Norsk standard for BPA kontrakterRediger

En norsk standard for brukerstyrt personlig assistanse[8] kontrakter ble publisert i 2011 som NS 8435, som fastsetter generelle kontraktsvilkår for leveranser av tjenesten. I tillegg til standarden er det utarbeidet 2 blanketter, der NS 8435 A dekker kontrakt for levering av BPA tjenester som inngås mellom leverandør og kommune, og NS 8435 B er en individuell kontrakt om BPA som inngås mellom leverandør, kommune og arbeidsleder.

RettsavgjørelserRediger

Virksomhetsoverdragelse ved bytte av tjenesteleverandør[9]Rediger

Høyesteretts dom 4. desember 2017, HR-2017-2277-A, (sak nr. 2017/789), sivil sak, anke over dom. Aleris Ungplan & BOI AS (advokat Eirik Edvardsen) mot A (advokat Kjetil Edvardsen).Saken gjaldt en assistent som ble oppsagt når arbeidsleder byttet fra en leverandør, til en ny leverandør.

Dommen gir veiledning for anvendelsen av virksomhetsoverdragelsesregelen i arbeidsmiljøloven § 16-1, når en arbeidsleder bytter fra en leverandør til en annen.

Den fastslår at en brukerstyrt personlig assistanse ordning er å anse som en selvstendig økonomisk enhet i relasjon til reglene om VO i arbeidsmiljø loven. Kapittel 16. Dette er et grunnvilkår for at nevnte regler skal legges til grunn der hvor en person med en innvilget BPA ordning ønsker å bytte tilrettelegger for å administrere sin ordning.

Det betyr ansatte assistenter i en brukerstyrt personlig assistanse ordningen har rett til å få videreført sitt ansettelsesforhold  hos ny tilrettelegger ved at de overføres i kraft av disse virksomhetsoverdragelse reglene.

Sentralt i disse reglene står arbeidstakernes rettigheter. Oppsigelse av arbeidstakerne skal ikke finne sted med begrunnelse i selve overføringen. Arbeidsforholdet skal tvert om videreføres på uendrede lønns- og arbeidsvilkår.

Personlig assistanse i Sverige[10]Rediger

Personlig assistanse (PA) er lovfestet i «lag om stöd och service till vissa funktionshindrade (LSS»), og ble innført i 1994.

Personlig assistanse i FinlandRediger

Rettigheter til personlig assistanse ble lovstiftet i 2009[11], og er regulert gjennom "Handicapservicelaget".[12]

I 2017 ble det vedtatt å etablere en egen yrkesrettet utdannelse for personlige assistenter.[13]

Personlig assistanse i DanmarkRediger

På 1970 tallet ble det etablert en hjelpeordning for yngre fysisk funksjonshemmede, og i 2008, med virkning fra 2009 ble fikk hjelpeordningen navnet "Borgerstyrt personlig assistanse". Ordningen er regulert gjennom "serviceloven §§ 95 og 96".

ReferanserRediger

  1. ^ Astrid Nesland (10. april 2017). «Notat om BPA til konsultasjonsordningen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. desember 2017. Besøkt 09.12.2017. 
  2. ^ «Opplæringshåndbok brukerstyrt personlig assistanse BPA». Helsedirektoratet.no. Besøkt 9. desember 2017. 
  3. ^ Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Oslo: Econ Pöyry. 2010. ISBN 9788282321204. 
  4. ^ «Independent Living-bevegelsens historie – i USA og Norge». Independent Living Norge. 3. april 2011. Besøkt 9. desember 2017. 
  5. ^ helsedepartementet, Sosial- og (29. juni 2001). «NOU 2001: 22». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  6. ^ helsedepartementet, Sosial- og (1. juni 2000). «I-20/2000». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  7. ^ helsedepartementet, Sosial- og (1. juni 2000). «I-20/2000». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  8. ^ «Ny standard for brukerstyrt personlig assistanse (BPA) | standard.no». www.standard.no (norsk). Besøkt 9. desember 2017. 
  9. ^ «Virksomhetsoverdragelse ved bytte av tjenesteleverandør - Norges Domstoler». www.domstol.no (norsk). Besøkt 14. desember 2017. 
  10. ^ Helse- og omsorgsdepartementet. «Høringsnotat Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven – rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)» (PDF). Besøkt 9. desember 2017. 
  11. ^ «Finland - "Den nya assistanslagen når inte ända fram"». assistanskoll.se (svensk). Besøkt 9. desember 2017. 
  12. ^ «Rätt till personlig assistans - Handbok för handikappservice - THL». Institutet för hälsa och välfärd (svensk). Besøkt 9. desember 2017. 
  13. ^ «Eget yrkesinriktat utbildningsprogram för personliga assistenter – Assistans tryggar en smidig vardag för handikappade | Julkisten ja hyvinvointialojen liitto JHL» (finsk). Besøkt 9. desember 2017. 

Eksterne lenkerRediger