Idrett i Storbritannia

(Omdirigert fra «Britisk idrett»)

Idrett i Storbritannia spiller en stor rolle i mange briters liv.[1] Den globale utbredelsen av idretter som hadde sin opprinnelse i Storbritannia var viktig for utviklingen av moderne idrett i det 18. og 19. århundre og er sentral i den kulturelle arven etter Det britiske imperiet.[2]

Cricketspilleren W.G. Grace var den største britiske idrettsprofilen på 1800-tallet

Idrettenes opprinnelse har også betydd at noen av de første separate idrettsforbundene, landslagene og ligaene ble dannet av hjemmenasjonene England, Skottland, Wales og Irland. Etter delingen av Irland i 1922 dannet noen idretter separate organisasjoner for Nord-Irland, mens andre holdt frem med en all-irsk organisering. I enkelte internasjonale konkurranser stiller kombinerte lag fra flere av hjemmenasjonene, iblant også med deltagere fra oversjøiske territorier og kronbesittelser.

Blant idrettene som har britisk opphav er badminton, biljard, boksing, bordtennis, bowls, cricket, curling, dart, fives, fotball, golf, krokket, landhockey, nettball, walisisk baseball, rounders, rugby (union og league), shinty, snooker, squash, tennis og vannpolo.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ [1]
  2. ^ [2]
  3. ^ Nauright, John; Parrish, Charles, red. (2012). Sports around the world history, culture, and practice. ABC-CLIO. s. 169. ISBN 9781598843019. 

Eksterne lenker rediger