Bridge over Troubled Water (sang)
«Bridge over Troubled Water» er en amerikansk folkrocksang, skrevet av Paul Simon. Den ble spilt inn i 1969 og ble utgitt på singel av Columbia Records 26. januar 1970. Bridge Over Troubled Water var dessuten tittelen på Simon and Garfunkels siste album. Produsenter var Roy Halee, Paul Simon og Art Garfunkel.
Sangens innspillingsprosess eksponerte mange av de underliggende spenningene som til slutt førte til oppløsningen av duoen etter at albumet var ferdigstilt. Mest merkbart var Paul Simons gjentatte ganger uttrykte irritasjon på at Art Garfunkel fremførte denne sangen, ettersom det fokuserte oppmerksomheten mot Art Garfunkel og sendte Paul Simon i bakgrunnen. Art Garfunkel ønsket ikke i begynnelsen å synge førstestemmen og følte at det ikke var rett for ham. «Han følte at jeg skulle ha gjort det», avslørte Simon i Rolling Stone i 1972. Art Garfunkel sa at det øyeblikket han fremførte den i Madison Square Garden i 1972 var «nærmest bibelsk». Hans stemme på nettopp denne sangen har blitt karakterisert som høydepunktet i hans karriere som sanger, og sangen forbindes i stor grad med nettopp ham.
I senere opptredenener under «Old Friends»-turnéen delte Paul Simon og Art Garfunkel på å synge versene.
Komponering og innspilling rediger
Sangen ble skrevet sommeren 1969 mens Garfunkel filmet Catch-22 i Europa. Sangen hadde opprinnelig to vers og en annerledes tekst. Simon skrev den spesielt for Garfunkel og konsentrerte den rundt akkompagnement av et piano. Teksten til refrenget var delvis inspirert av Claude Jeters linje «I'll be your bridge over deep water if you trust in me», som Jeter fremførte med sin gruppe The Swan Silvertones i sangen, «Mary Don't You Weep», fra 1958.[1] Art Garfunkel likte angivelig Paul Simons falsett på demoen og foreslo at Simon skulle synge sangen. Han og produsent Roy Halee syntes også at sangen trengte tre vers og et 'større' lyd mot slutten. Simon var enig og skrev det siste verset, selv om han mente det ble mindre sammenhengende med de forrige versene.[2]
Art Garfunkels første to forsøk på å spille inn sangen ble mislykket. De to første versene ble til slutt spilt inn i New York og det siste verset ble spilt inn først, i Los Angeles. En del av sangen ble først hørt offentlig 30. november 1969, da det var med på lydsporet til én times langt TV-program med duoen, og som ble vist på CBS. Sangen ble fremført i bakgrunnen i et klipp med John F. Kennedy, Robert Kennedy samt Martin Luther King jr..[3]
Larry Knechtel tilbrakte fire dager på å arbeide med pianoarrangementet. Art Garfunkel kom opp med de mellomliggende pianoakkordene mellom versene mens han arbeidet med Knechtel. I det sangen slutter, bygger trommer, strykere og piano opp et crescendo til et ekstraordinært klimaks. Den siste tonen, på en fiolin, er en lang, uttrukket ess som varer i ti sekunder.
Priser rediger
Sangen vant to Grammy-priser under Grammy-utdelingen i 1971. Albumet Bridge over Troubled Water vant også flere priser samme år.
En gospelinspirert versjon med Aretha Franklin, hentet fra hennes album Aretha Live at Filmore West, vant en Grammy for beste kvinnelige R&B-fremføring under Grammy-utdelingen i 1972.
I 1999 kåret BMI «Bridge over Troubled Water» til den nittende mest fremførte sangen i det tyvende århundre. Rolling Stone gav albumet en 51.-plass på listen over tidenes 500 beste album[4]. I 2006 fikk den en fjerdeplass i det australske TV-showet 20 to 1s Greatest Songs of All Time-episode, slått av «(I Can't Get No) Satisfaction» (med The Rolling Stones, «Stairway to Heaven» (med Led Zeppelin) og «Imagine» (med John Lennon).
Elvis Presley rediger
Elvis Presley spilte den inn i RCA Studio B, Nashville, 5. juni 1970[5] og ble utgitt på albumet Elvis – That's the Way It Is (RCA LSP 4445) i desember 1970.[6] Produsent var Felton Jarvis[7]
Han tok den med i spillelisten for sine neste engasjementer i Las Vegas, som innbefattet filmingen av dokumentaren Elvis - That's The Way It Is i 1970. Den innbefattet versjonen fra middagsshowet 11. august. I sommersesongen i Las Vegas overvar Paul Simon ett av showene og etter å ha sett Elvis Presley fremføre sangen, ble han rapportert å ha sagt: «Vi kan like godt alle gi opp nå» («We might as well all give up now»). Elvis Presley fortsatte å fremføre sangen under sine konserter, innbefattet sin siste opptreden i Indianapolis 26. juni 1977.
Når det gjelder studioversjonen skriver Robert Matthew Watson i sin bok «Heartbreak Hotel»: «Presleys fremstående synging er ikke maskert. Dette er en fabelaktig versjon, brennende med oppriktighet og kraft og som finner dybder som ikke er avslørt av komponistene».
Andre kjente coverversjoner rediger
- Buck Owens and the Buccaroos utgav en countryversjon for countryusikkmarkedet. Den var et avvik fra Owens' vanlige Bakersfield Sound. Hans versjon havnet på Billboard Hot Country Singles-listen i mars 1971.
- The Jackson 5 utgav en coverversjon på deres Third Album.
- Jolin Tsai utgav en versjon på sitt album Lucky Number i 2001.
- Johnny Cash utgav en versjon på sitt album American IV: The Man Comes Around i 2002.
- Annie Lennox fremførte en liveversjon av sangen i 2003 på American Idols Idol Gives Back på Disney Hall i Los Angeles. Denne liveinnspillingen ble utgitt på singel på iTunes og overskuddet ble gitt til veldedighet.
- Chip Harlow har sin egen utførelse jevnlig på Hollywood Thai i Los Angeles, California.
- Clay Aiken fremførte sangen under Topp to-finalen i American Idol Performance Night i 2003.
Norske versjoner rediger
Arne Bendiksen og Jan Eggum har skrevet norske tekster. Bendiksens versjon bærer den norske tittelen «Som en bro over virvelstrømmer». Eggums versjon heter «Bro over mørke farvann».
| År | Sangtittel | Albumtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Plateselskap og katalognummer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1969 | «Som en bro over virvelstrømmer»[8] | Benny Borg | Arne Bendiksen | Singel | Triola TN 586 | |
| 1983 | «Som et varmt lite lys» | Wenche on tour '83 | Wenche Myhre | Jan Eggum | LP | Polydor 817416-1 |
| 1984 | «Bro over mørke farvann»[9] | Souvenirs | Lillian Askeland | Jan Eggum | LP | L.A. Records |
Listeplasseringer rediger
| Artist | Liste | Høyeste plassering |
Uker på listen | Dato for listeplassering |
|---|---|---|---|---|
| Simon and Garfunkel |  Storbritannia[10] |
# 1 | 20 | 21. februar 1970 |
| Simon and Garfunkel |  Billboard Easy Listening-listen[11] |
# 1 | # 1 i 6 uker | 1970 |
| Simon and Garfunkel | Billboard Hot 100-listen[11] |
# 1 | # 1 i 6 uker | 1970 |
| Aretha Franklin | Billboard Best Selling Soul Singles-listen[12] |
# 1 | 1971 | |
| Aretha Franklin | Billboard Hot 100-listen[11] |
# 6 | 1971 |
Referanser rediger
- ^ Sisario, Ben: «Claude Jeter, Gospel Singer With Wide Influence, Dies at 94» The New York Times 10. januar 2009
- ^ Kingston, Victoria: Simon and Garfunkel: The Definitive Biography. Sedgwick & Jackson, Storbritannia. Side 101–102
- ^ Kingston. Side 104-105
- ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 51: Bridge over Troubled Water
- ^ «Sessions 1970's». Arkivert fra originalen 12. oktober 2008. Besøkt 8. september 2009.
- ^ Elvis Presley Discography 1970
- ^ Sessions 1970's Arkivert 12. oktober 2008 hos Wayback Machine..
- ^ Se plateetiketten
- ^ Se plateetiketten
- ^ Chart Statrs - Simon And Garfunkel - Bridge Over Troubled Water
- ^ a b c Whitburn, Joel (1996): The Billboard Book of Top 40 Hits (6th edition)
- ^ Whitburn, Joel: Top R&B/Hip-Hop Singles 1942-2004. Record Research. Side 215