Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt er et landsdekkende fengsel for forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslete kvinner lokalisert på Bredtvet i bydel Bjerke i Oslo, ligger like nord for Bredtvet kirke. Fengselet blir vanlig omtalt som Bredtveit kvinnefengsel eller Bredtveit fengsel. Fengselet ble bygget i 1918, og tatt i bruk av staten fra 1923. Organisasjonsmessig hører det til Kriminalomsorgen region øst og har en kapasitet på 45 plasser, pluss 19 plasser ved avdeling Østensjø. Fengselet er landsdekkende for kvinnelige forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede.
| Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Kriminalomsorgen region øst | |||
| Fylke | Oslo | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Adresse | Trondheimsveien 375, Oslo | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1920 | ||
| Innsatte | 45 + 19 | ||
| Nettside | Hjemmeside | ||
 Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt 59°56′57″N 10°51′32″Ø | |||
Fengselets engelske navn er Bredtveit Prison Service, custody and supervision unit.
Bredtveit fengsel har en egen besøksleilighet med mulighet for overnattingsbesøk tilpasset besøk av barn. Den kommunale helsetjenesten ved fengselet organiseres av bydel Bjerke. Oslo universitetssykehus har ansvaret for å gi helsehjelp til de innsatte som har rett til psykisk helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Fengselet har eget bibliotek som driftes av Deichmanske bibliotek.
Historie rediger
Fengselet ble etablert på Bredtveit gård i 1923, på stedet der Det norske lærehjem- og verneforbund hadde drevet lærehjem for unge gutter siden 1918. Bygget var tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide. Fra høsten 1941 ble Bredtveit brukt av nazistene som politisk fengsel for menn.
Etter krigen ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med landssvikoppgjøret. Arbeiderpartipolitiker Aaslaug Aasland tiltrådte som direktør den 15. mai 1945, og fikk permisjon fra direktørstillingen da hun ble utnevnt til konsultativ statsråd i Einar Gerhardsens andre regjering den 5. november 1945.[1] Margrethe Parm ble konstituert som direktør i Aaslands fravær.[2] Aasland ble omtalt som en «terror» av Halldis Neegaard Østbye, nazisten som også måtte sone for sitt landssvik.[3] I Arbeiderbladet ble Aaslaug Aaslands ansvarsbevissthet og dyktighet fremhevet da hun ble utnevnt til statsråd i november 1945:
«Aaslaug Aasland er et alvorlig, ansvarsbevisst samfunnsmenneske. Hun er kunnskapsrik og en dyktig administrator. Positiv som hun er, forsøker hun alltid å finne de menneskelige sider, selv i de vanskeligste tilfelle og å bygge opp igjen og få menneskene til å tenke samfunnsmessig.»[4]
I en senere avisomtale ble hennes hjertelag, forståelse, administrative innsikt og diplomatiske evner fremhevet.[5]
Den 1. november 1949 tiltrådte Berit Puntervold som Bredtveits nye direktør. Hun var jurist, og hadde til da vært sosialsekretær ved Bredtveit fengsel.[6]
I 1949 ble fengselet og arbeidshuset samlet på samme sted. Tvangsarbeid i arbeidshuset ble en del av soningen.
I 1970 ble anstalten navngitt Bredtveit fengsel og sikringsanstalt.
.jpg)
.jpg)
Avdeling Østensjø rediger
I forbindelse med fengselet tilhører også Bredtveitveien 2B, en avdeling med lavere sikkerhetsnivå. Bredtveit fengsel avdeling er en avdeling for åpen soning for kvinner med 19 plasser.[7]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Aaslaug Aasland». De 8 nye statsråder. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 3. november 1945.
- ^ Margrethe Parm direktør for Bredtveit. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 11. februar 1946. «Som direktør for Bredtveit under Aaslaug Aaslands tjenestegjøring som statsråd, er sekretær Margrethe Parm konstituert. Hun tiltrer i nær fremtid. Det var 10 søkere.»
- ^ [1] Aasland som Direktør for Bredtvet Kvinnefengsel
- ^ «Aaslaug Aasland». De 8 nye statsråder. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 3. november 1945. «Aaslaug Aasland er et alvorlig, ansvarsbevisst samfunnsmenneske. Hun er kunnskapsrik og en dyktig administrator. Positiv som hun er, forsøker hun alltid å finne de menneskelige sider, selv i de vanskeligste tilfelle og å bygge opp igjen og få menneskene til å tenke samfunnsmessig.»
- ^ Viktigste oppgave de første fredsår: De hjemløse skal hjem. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 17. mai 1946.
- ^ Den nye direktør på Bredtveit. Norge; Oslo: Arbeiderbladet. 2. november 1949.
- ^ «Skriftlige spørsmål til skriftlig besvarelse». stortinget.no Østensjøveien 50C finnes ikke. 20. juni 2005. Besøkt 19. august 2007.[død lenke]
Eksterne lenker rediger
- Kriminalomsorgens presentasjon av Bredtveit fengsel
- Digitalisert fangeregister Bredtveit 1941-1945 (Riksarkivets vårslipp 2010)
- (no) «Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.