Bredo Berntsen

norsk arkitekt

Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[5]) var en norsk arkitekt.

Bredo Berntsen
Født2. sep. 1877[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død25. des. 1957[2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
EktefelleBergljot S. Berntsen (1903–)
NasjonalitetNorge

Familie rediger

Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[6]

Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880-1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[7][8] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[9] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.

Utdannelse rediger

Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.

Virke rediger

I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[5] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[10]

I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.

Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b (i dag Kjølberggata 21) i Oslo er fra 1912–13, her ble det benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[5]

Bygninger i utvalg rediger

 
Havnelageret, oppført 1916-20

Glassamling rediger

Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[11] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[12]

Referanser rediger

  1. ^ Artists of the World Online, oppført som Bredo Henrik Berntsen, AKL Online kunstner-ID 10120942[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Bredo Henrik Berntsen, Norsk biografisk leksikon ID Bredo_Berntsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Bredo_Berntsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID c4aa87a8-9453-458e-b7f9-5fd2cd820039, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
  6. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10. 
  7. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  8. ^ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068. 
  9. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  10. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10. 
  11. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27. 
  12. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.