Åpne hovedmenyen
Bredo Berntsen
Født2. september 1877
Vestre Aker
Død25. desember 1957 (80 år)
Oslo
Ektefelle Bergljot S. Berntsen (1903–)
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var en norsk arkitekt.

Innhold

FamilieRediger

Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[2]

Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880-1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[3][4] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[5] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.

UtdannelseRediger

Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.

VirkeRediger

I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[1] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[6]

I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.

Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b i Oslo er fra 1912–13, her ble det for første gang i Norge benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[1]

Bygninger i utvalgRediger

 
Havnelageret, oppført 1916-20

GlassamlingRediger

Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[7] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
  2. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10. 
  3. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  4. ^ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068. 
  5. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  6. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10. 
  7. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27. 
  8. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.