Åpne hovedmenyen
Bredo Berntsen
Født2. september 1877
Død25. desember 1957 (80 år)
Oslo
Ektefelle Bergljot S. Berntsen (1903–)
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk

Bredo Henrik Berntsen (født 2. september 1877 i Vestre Aker, død 25. desember 1957 i Oslo[1]) var en norsk arkitekt.

FamilieRediger

Bredo Berntsen mistet tidlig foreldrene; moren Amanda f. Johannessen døde av sykdom, og faren Emil Berntsen døde i en jernbaneulykke ved Halden. Han vokste derfor opp hos morfaren Hans Haugerud. Arkitekt Harald Olsen var hans onkel.[2]

Bredo Berntsen giftet seg med Bergljot Schønheyder (1880-1964), som i likhet med ham selv var utdannet arkitekt ved Den kongelige tegneskole (senere SHKS).[3][4] Ekteparet fikk én datter og tre sønner.[5] En av sønnene var Kaare Berntsen, som startet antikvitetsforretning i Oslo.

UtdannelseRediger

Han var elev hos Wilhelm von Hanno fra han var 15 år gammel frem til han begynte ved Den kongelige tegneskole i 1894, hvor han gikk til år 1900.

VirkeRediger

I lengre perioder var han assistent både hos Herman Major Schirmer og hos onkelen Harald Olsen, og han fulgte Schirmer på hans studiereise i Gudbrandsdalen.[1] Da Harald Olsen fikk i oppdrag å tegne Christiania Glasmagasins bygg ved Stortorget i Kristiania, fikk Bredo Berntsen ansvaret for å tegne byggets lysgård.[6]

I 1900 ble han ansatt ved Stadsarkitektens kontor i Christiania hvor han arbeidet i 15 år. I denne perioden tegnet han i det vesentlige skolebygg.

Berntsen hadde egen praksis fra 1915 og ble en nyskaper innen nyttearkitekturen. Lauritsen og Sørensens Tricotagefabrik i Brinken 30b i Oslo er fra 1912–13, her ble det for første gang i Norge benyttet armert betong i trapper og gulv. Kornsiloen på Vippetangen fra samme periode er utført helt i armert betong. Blant mange oppdrag han hadde var Havnelageret som ble reist 1916–20. Den ble tildelt Betongtavlen posthumt i 1965.[1]

Bygninger i utvalgRediger

 
Havnelageret, oppført 1916-20

GlassamlingRediger

Bredo Henrik Berntsen var svært opptatt av gammelt glass, og bygget opp en omfattende samling av antikke drikkeglass, flasker og annet. I 1938 måtte han imidlertid selge hele samlingen.[7] Sønnen Arnstein Berntsen ga i 1962 ut en bok om samlingen på nesten 700 gjenstander, hovedsakelig fra perioden 1745-1880.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c Norsk kunstnerleksikon, b.1 : A-G, side 220-221, digital utgave
  2. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 9–10. 
  3. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  4. ^ Dancke, Trond M.E. (2000). Norske arkitekter før 1914. Oslo: Norsk arkitekturmuseum. s. 13. ISBN 8291773068. 
  5. ^ Digitalarkivet. «Bergljot Berntsen - Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no (norsk). Besøkt 7. mars 2017. 
  6. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 10. 
  7. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal. s. 27. 
  8. ^ Berntsen, Arnstein (1962). En samling norsk glass: Bredo H. Berntsens samlervirksomhet. Oslo: Gyldendal.