Bratvaag-ekspedisjonen

Bratvaag-ekspedisjonen ble kjent da den sommeren 1930 oppdaget leirrestene fra Andrées ballongferd i 1897.^[1] De hadde leid selfangeren MS «Bratvaag» for å drive fangst og forskning i samarbeid med Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser ved Frans Josef Land.^[2] Den skulle også (ikke offentliggjort før i 1932)^[3] annektere dets vestligste land, Victoriaøya.

Hendelser^[4]^[5]

26.7. Ishavsskuta MS «Bratvaag» av Ålesund forlater Ålesund
30.7. Skuta ankommer og forlater Tromsø samme dag
1.8-5.8. Prøvetaking på Hopen, Abeløya og Storøya
5.8. Ankomst Kvitøya, mye hvalross
6.8. Oppdager og laster leirrestene fra Andrées ballongferd samt levningene av Salomon August Andrée og Nils Strindberg
8.8. Drivisen siger innpå, avreise og ankomst Victoriaøya 60 km unna
- Et skilt reises med teksten «Victoria Island claimed for Harald M. Leite, Ålesund, Norway. August 8, 1930 ... ». Leite var en av tre redere som eide MS «Bratvaag».
- Varde bygges hvori plasseres en forseglet flaske med anneksjons-teksten.
- Bygningsmateriell for en 2x3 hytte plasseres inntil.
- Avreise, møter «Terningen» av Tromsø og beretter om funnet
10.-17.8. Kapp Grant på Frans Josefs land for fangst og undersøkelser. I land på Zemlja Georga, Kapp Forbes og Kapp Nansen^[6]
17.8-1.9. Hjemtur
- innom Victoriaøya der hytte og skilt er nedrevet.
- Oppankring utenfor Kvitøya viser seg umulig. Et helsikes uvær ved Bjørnøya
- 30.8. radiokontakt 120 sjømil^[klargjør]^{[trenger referanse]} nordom Sørøya (Finnmark), og får vite at media-rettighetene er forbeholdt Aftenposten
- til kais i Hasvik, bordes ved Kvænangen av sjøfly med Gidsken Jakobsen og finsk pilot
- 31.8. til kais på Skjervøy
2.9. Ankomst Tromsø eskortert av kystvaktbåten «Michael Sars». Funnet fraktes til Kysthospitalet

«Terningen» ankom Tromsø 22.8. Flere nyhetsbyrå starter et "kappløp" for å dekke hendelsen. Skuta DS «Isbjørn», forlot Tromsø 27.8. lastet med pressekorps og fotografen Peter Wessel Zapffe med kurs for MS «Bratvaag».

5.9. DS «Isbjørn» ankommer Kvitøya og laster flere leirrester og levningene av Knut Fraenkel som ytterligere issmelting har avdekket.
16.9. DS «Isbjørn» tilbake i Tromsø og losser.
19.9. De tre kister lastet ombord i HMS «Svensksund» (1891) og MS «Bratvaag» følger kortesjen frem til Ålesund
5.10. Svensksund ankommer Stockholm og tas imot av kongen og hundrevis av båter

Reder Hatle, skipper Eliassen og andreskytter Skjelten ble invitert til sørgehøytideligheten og mottok også kungliga Vasaordenen

Gunnar Horn fra Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser – leder
Olaf Hanssen – botaniker
Adolf Sørensen – zoolog
Peder Eliassen – skipper
Ole S.Myklebust (Vartdal) – førsteskytter
Sevrin Skjelten (Brattvåg) – andreskytter
Nils Lange – maskinist
Bjarne Ekornaasvaag – maskinassistent
Hans Laabak – stuert
Karl Tusvik (Sykkylven), Leif Nedregotten, Magnar Festø, Syver Alvestad, Johan Almestad, Olav Salen (Ålesund), Sigurd Myklebust og Lars Tusvik – fangstmenn

^ Bratvaag-ekspedisjonen oppdaget Kvitøyas hemmelighet, Avtrykk.no, 24.08.2020
^ Gunnar Horn (1930). «Ekspedisjonen til Franz Josefs Land». Norsk geografisk tidsskrift (på norsk). 3 (3): 396-405.
^ Ian Gjertz og Berit Mørkved (1998). «Norwegian Arctic Expansionism, Victoria Island (Russia) and the Bratvaag Expedition» (PDF). Arctic (på engelsk). 51 (4): 330-335.
^ «Bratvaagekspedisjonen». Norsk polarhistorie. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 16. august 2010.
^ Leo Oterhals (1997). «Sevrin Skjelten og kameratene fant Andrées leir». Polhav - om personligheter i skruisen (på norsk): 15-36.
^ William James Mills (2003). Exploring polar frontiers: A historical encyclopedia (på engelsk). ABC-CLIO. s. 255.