Bradley Wiggins
Bradley Marc Wiggins (født 28. april 1980) er en britisk landeveis- og banesyklist som sykler for laget Wiggins som ble opprettet i 2015, han syklet i det britiske laget Team Sky fram til og med Paris-Roubaix i 2015. Han har tatt seks medaljer i banesykling i sommer-OL, og har også ti VM-medaljer i banesykling. I 2012 ble han første brite til å vinne Tour de France sammenlagt. Han vant også OL-gull på temporitt en drøy uke senere.
Bradley Wiggins | |||
---|---|---|---|
Født | 28. apr. 1980[1] (44 år) Gent[2] | ||
Beskjeftigelse | Banesyklist, sykkelrytter | ||
Utdannet ved | St Augustine's Church of England High School | ||
Far | Gary Wiggins | ||
Barn | Ben Wiggins | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire (2008) BBC Sports Personality of the Year Award (2012) Knight Bachelor (2012) Vélo d'Or (2012) | ||
Rytterinformasjon | |||
Disiplin | Landeveissykling Banesykling | ||
Lag | WIGGINS | ||
Rolle | Rytter | ||
Ryttertype | All-rounder, Temporytter | ||
Høyde | 190 centimeter | ||
Profesjonelle lag | |||
2002–2003 2004–2005 2006–2007 2008 2009 2010–2015 2015- |
Française des Jeux Crédit Agricole Cofidis Columbia Garmin-Slipstream Team Sky WIGGINS |
||
Meritter | |||
Tour de France | Sammenlagt (2012) 2 etappeseire | ||
Giro d’Italia | 1 etappeseier | ||
Nasjonal mester | Temporitt (2009, 2010, 2014) Landevei (2011) | ||
Andre | Romandie rundt (2012) Critérium du Dauphiné (2011, 2012) Paris–Nice (2012) | ||
Sist oppdatert: 24. september 2014 |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for | |||
Landeveissykling | |||
Sommer-OL | |||
Gull | 2012 London | Temporitt | |
VM | |||
Gull | 2014 Ponferrada | Temporitt | |
Sølv | 2013 Toscana | Temporitt | |
Sølv | 2011 København | Temporitt | |
Banesykling | |||
Sommer-OL | |||
Gull | 2008 Beijing | 4000m forfølgelse | |
Gull | 2008 Beijing | Lagforfølgelse | |
Gull | 2004 Athen | 4000m forfølgelse | |
Sølv | 2004 Athen | Lagforfølgelse | |
Bronse | 2004 Athen | Madison | |
Bronse | 2000 Sydney | Lagforfølgelse | |
VM | |||
Gull | 2016 | Madison | |
Gull | 2008 | Madison | |
Gull | 2008 | 4000m forfølgelse | |
Gull | 2008 | Lagforfølgelse | |
Gull | 2007 | 4000m forfølgelse | |
Gull | 2007 | Lagforfølgelse | |
Gull | 2003 | 4000m forfølgelse | |
Sølv | 2003 | Lagforfølgelse | |
Sølv | 2001 | Lagforfølgelse | |
Sølv | 2000 | Lagforfølgelse | |
Bronse | 2002 | Lagforfølgelse |
7. juni 2015 satte han ny timesrekord med 54,526 km.[3] Den sto til 16. april 2019 da den ble slått av Victor Campenaerts.[4]
Bakgrunn
redigerWiggins ble født i Gent i Belgia. Da hans australske far, banesyklisten Gary Wiggins, forlot familien, flyttet de tilbake til Maida Vale i London. Han fulgte i farens fotspor og begynte å sykle konkurranser i en alder av 12 år i Herne Hill Velodrome.
Idrettskarriere
redigerHan tok sin første olympiske medalje i 2000 i Sydney, da han vant bronse i forfølgelsesritt for lag. Han vant gull på 4 km forfølgelsesritt under OL i Aten, før han tok sølv i forfølgelsesritt for lag og bronse med Rob Hayles i Madison. I 2008 tok han gull både på individuell forfølgelse og lagforfølgelse. Samme år tok han også tre gull i VM.
Etter 2008-sesongen bestemte han seg for å legge banesyklingen til side, og kun konsentrere seg om landeveien. Han byttet lag fra Team Columbia til Garmin-Slipstream, blant annet for å slippe å bare være opptrekker for Mark Cavendish.[5] Han overrasket mange da han endte på fjerdeplass sammenlagt i Tour de France 2009.
I desember 2009 valgte han, etter lange spekulasjoner i media, å skrive under for Team Sky, ett år før hans toårskontrakt med Garmin-Slipstream gikk ut.[6] Han satset alt på Tour de France 2010, men klarte ikke å følge opp fjerdeplassen fra året før, og endte på en skuffende 24.-plass.
I 2011 vant han det viktige oppkjøringsrittet Critérium du Dauphiné sammenlagt og satset på Tour de France igjen. På den 7. etappen måtte han gi seg etter etter et kravebeinsbrudd. Han var klar for konkurranse igjen til Vuelta a España og endte på tredjeplass, plassen bak lagkamerat Chris Froome. I september tok han sølv i temporittet under VM i København.
Våren 2012 forsvarte han sin seier fra 2011 og ble første mann til å vinne Paris–Nice, Romandie rundt og Critérium du Dauphiné i én og samme sesong.[7] Han kom til Tour de France som en av de største favorittene. Han overtok den gule trøya etter Fabian Cancellara etter den 7. etappen og beholdt den rittet ut. Hans nærmeste konkurrent var lagkamerat og landsmann Chris Froome som endte 3.21 bak i sammendraget. Han vant også OL-gull på tempo i London en uke senere, og ble med det den briten med flest OL-medaljer.
Æresbevisninger
redigerI dronningens nyttårsliste for 2013 ble Wiggins utnevnt til Knight Bachelor og derved adlet.[8][9] Han fikk da rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Han ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 2004, og forfremmet til kommandør i 2008 for prestasjoner i sykkelsporten.
Meritter (landevei)
rediger- 2001
- Sammenlagt + 1. (ITT) og 2. etappe i Cinturón Ciclista Internacional a Mallorca
- Sammenlagt + 1. etappe i Flèche du Sud
- 2003
- 1. etappe (ITT) i Tour de l'Avenir
- 2005
- 2. etappe (ITT) i Circuit de Lorraine
- 8. etappe i Tour de l'Avenir
- 2007
- 1. etappe (ITT) i Quatre jours de Dunkerque
- Prologen (ITT) i Critérium du Dauphiné Libéré
- 4. etappe (ITT) i Tour du Poitou-Charentes et de la Vienne
- Duo Normand (m/Michiel Elijzen)
- 2009
- Etappe 3b (ITT) i Driedaagse van De Panne
- Britisk mester på tempo
- Sammenlagt + 5. etappe (ITT) i Herald Sun Tour
- 2010
- 1. etappe (ITT) i Giro d'Italia
- Britisk mester på tempo
- 2011
- 4. etappe (ITT) i Bayern Rundfahrt
- Sammenlagt i Critérium du Dauphiné
- Britisk mester i landeveisritt
- 2012
- 5. etappe (ITT) i Volta ao Algarve
- Sammenlagt + 8. etappe (ITT) i Paris–Nice
- Sammenlagt + 1. og 5. etappe (ITT) i Romandie rundt
- Sammenlagt + 4. etappe (ITT) i Critérium du Dauphiné
- Sammenlagt + 9. etappe (ITT) og 19. etappe (ITT) i Tour de France
- Olympisk mester på tempo
- 2013
- 7. etappe (ITT) i Polen rundt
- Sammenlagt + 3. etappe (ITT) i Tour of Britain
- 2014
- Sammenlagt + 2. etappe i Tour of California
- Britisk mester på tempo
- 8. etappe i Tour of Britain
- Verdensmester på tempo
- 2015
- 3. etappe (ITT), Tredagers i De Panne
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bradley-Wiggins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bradley Wiggins breaks UCI Hour Record at Lea Valley VeloPark, BBC Sport
- ^ «Campenaerts satte ny timesrekord». Procycling.no. 16. april 2019.
- ^ Wiggins walks a different road - cyclingnews.com
- ^ Bradley Wiggins signs with Team Sky – cyclingnews.com
- ^ «Bradley Wiggins matches Tour de France greats with Dauphiné win». The Guardian. 10. juni 2012.
- ^ London Gazette, nr. 60367, 29. desember 2012, s. 2.
- ^ New Year 2013 Honours List – Higher Awards , Cabinet Office.
Litteratur
rediger- Bradley Wiggins: My Story (2013), ISBN 978-1849419345
- Bradley Wiggins: My Time: An Autobiography (2012), ISBN 978-0224092128
- On Tour (2010), ISBN 978-1409131366
- In Pursuit of Glory: The Autobiography by Bradley Wiggins (2009), ISBN 978-0752884035
Eksterne lenker
rediger- (en) Bradley Wiggins – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bradley Wiggins – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Bradley Wiggins – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Bradley Wiggins – Olympedia
- (en) Bradley Wiggins – Storbritannias olympiske komité
- (en) Bradley Wiggins – Commonwealth Games Federation
- (en) Bradley Wiggins – Commonwealth Games Federation
- (en) Bradley Wiggins – UCI
- (en) Bradley Wiggins – ProCyclingStats
- (en) Bradley Wiggins – Cycling Archives
- (en) Bradley Wiggins – Cycling Quotient
- (en) Bradley Wiggins – CycleBase