Botsfengselet

tidligere fengsel i Oslo

Botsfengselet, opprinnelig Bodsfængslet eller «Bodsen» i slang, er et tidligere landsfengselGrønland i Oslo og senere en del av Oslo fengsel.

Botsfengselet
Generelt
StedGrønland i Oslo
Byggeår18441851
Arkitektur
ArkitektHeinrich Ernst Schirmer
Beliggenhet
Kart
Botsfengselet
59°54′34″N 10°46′18″Ø

Bakgrunn

rediger

Fengselet ble oppført mellom 1844 og 1851 etter tegninger av arkitekt H.E. Schirmer. Fengselskirken kom i 1887, med Jacob Wilhelm Nordan som arkitekt. Botsfengselet var det første norske fengselet bygget etter «Philadelphia-systemet», der fangene ble strengt isolert for at de skulle kunne angre sine forbrytelser og ikke bli utsatt for negativ påvirkning fra andre og mer forherdede fanger. Overvåkningen ble underlettet ved panoptisk arkitektonisk utforming av cellefløyene. Byggingen var et resultat av arbeidet til Straffelovskommisjonen av 1837, som også sørget for en ny og moderne erstatning for Christian Vs Norske Lov. Kommisjonen foreslo 7 lignende fengsler rundt i landet, men bare Botsfengselet i Oslo ble bygget.

Fengselet ble utvidet på 1900-tallet og hadde på det meste 223 innsatte. Botsfengselet ble nedlagt som institusjon og erstattet av Ullersmo landsfengsel i 1970. Fengselet som sådan ble en del av Oslo Kretsfengsel 1975.

Bygningene er fredet. Rundt Botsfengselet ligger Grønlands park – Botsparken.

 
Botsfengslet, hovedinngang og mur sett fra Grønlandsleiret / Grønlands park

«Botsen» på film

rediger

Hovedinngangen til Botsfengselet er det ikoniske innledningselement som Egon Olsen i Olsenbanden forlater etter endt soning. Tilsvarende ender han opp i «Botsen» ved filmenes slutt.

Alléen foran Oslo fengsels avdeling på Grønland i Oslo heter Egon Olsens Allé. Det vedtok bydelsutvalget i Gamle Oslo i 2017 etter forslag fra FrP-politikeren Peter N. Myhre.

 
Kirken på Botsfengslet var innrettet som et auditorium. Bildet er fra 1929.

Arkivet befinner seg i Riksarkivet, og er på 266 hyllemeter, hvorav 224 meter er domsakter. Det øvrige består av vel 20 meter fangeprotokoller og fangeregistre, 4 meter kopibøker (1850-1917) og journaler (1850-1928), 15 meter diverse protokoller og saker vedrørende fengslets administrasjon. Dessuten finnes det en fotosamling på mellom 9000 og 10 000 fangeportretter, som med lakuner dekker årene 1866–1947.

Direktører

rediger

Eksterne lenker

rediger