Boswellia serrata

en tresort av typen tofrøbladete planter

Boswellia serrata (indisk salaitre) er en tresort av typen tofrøbladete planter og tilhører planteslekten Boswellia i plantefamilien Burseraceae, som inngår i lønneordenen (Sapindales).[1] Tresorten er utbredt i det meste av India, inkludert i indisk Punjab, Uttar Pradesh, Madhya Pradesh, Rajasthan, Maharashtra, Andhra Pradesh, Karnataka, og Tamil Nadu.[1]

Boswellia serrata
Nomenklatur
Boswellia serrata
Triana & Planchon
Populærnavn
indisk salaitre
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseMagnoliopsida
OrdenLønneordenen
FamilieBalsamfamilien
SlektBoswellia
Økologi
Habitat: semi-tørt til fuktig tropisk klima
Utbredelse:

Biologi rediger

B. serrata er en saktevoksende blomstrende løvfellende tropisk tresort som kan bli omkring 9–15 m høy.[2] Trekronen er bred og åpen og grenene delvis hengende. Arten trives i semi-tørt til lett fuktig tropisk klima, men også i svært tørr teakskog blandet med andre løvfellende tresorter, i høyder opp mot 1 150 moh.[2] B. serrata krever 1 000–1 500 mm årlig nedbør for å trives maksimalt, men tolererer 500–2 000 mm.[2] Trærne finnes typisk i solrike skråninger og langs åsrygger, men også i flatt terreng.[2] Trærne blir størst på næringsrik grunn.[2] Tresorten kultiveres også på mange plasser utenfor dens naturlige utbredelse.

Indisk salaitre har en relativt tykk stamme som er kledd med en glatt, nærmest papiraktig bark. Bladene er langstrakte og sagtakkede og vokser ut som to ranker på hver sin side av kvisten. Blomstene dufter kraftig og sitter i klaser, og er hvite eller grønnhvite.

Fotogalleri rediger

Anvendelse rediger

En rekke merkevareprodukter inneholder B. serrata og markedsføres som et naturmiddel over hele verden, i mange tilfeller mot leddsmerter.

Røkelse rediger

B. serrata har vært kjent som medisinplante i India i minst 2 000 år.[2] Tresorten er først og fremst kjent for barken og en seig gulaktig grønn kvae-lignende avsondring (gummi-oleoresin, som er størknet plantemelkesaft som inneholder gummi, harpiks og eteriske oljer) kjent som «salai guggal». Dette brukes til å lage en spesiell type urtetinktur av (kalt gliacin).

Treet tappes også for en sevje som kalles «lobal», og det er denne væsken som etter tørking kan behandles videre til såkalt «indisk røkelse» (indisk frankincense eller indisk olibanum), som er populært mange steder i Asia.[2] Slekten Boswellia er som sådan sentral når det lages virak, som mange i Norge kjenner bedre under fellesbenevnelsen røkelse, et produkt som brennes uten flammer på gloheite steiner for å skape en god aroma.

Hardpiksen inneholder blant annet triterpene syrer (alfa- og beta-boswellinsyre, 11-keto-beta-boswellinsyre, 3-acetyl-11-keto-beta-boswellinsyre med mer), eterisk olje (med blant annet tujon), terpenoler, steroler, garvestoffer og gummi. Stoffene er delvis løselige i alkohol, mens de sveller i vann (og bare en liten del av gummien er vannløselig).

Tradisjonell medisin rediger

Produkter av B. serrata har vært i bruk i ayurvedisk behandling (indisk tradisjonell medisin) svært lenge, blant annet til behandling av hodepine, men også en rekke andre lidelser, som irritabel tarm og rastløse ben.

I august 2012 publiserte dr. Alexander Mauskop en artikkel på bloggen sin, der han hevder at ekstrakter fra Boswellia-slekten kan være effektive i å forhindre migrene, klasehodepine og indometacinresponsive hodepiner. Han forteller at B. serrata lenge har vært kjent for denne effekten.[3] Mauskop nevner også en studie der fire pasienter med kronisk klasehodepine (cCH) og søvnforstyrrelser ble gitt et ekstrakt fra B. serrata oralt. Alle pasienten hadde tidligere testet minst tre forebyggende legemidler mot lidelsen, hvorav verapamil, topiramat og lithium (virkestoffer) var uten effekt. Alle hadde effekt av gliacin, som ble gitt i konsentrerte doser mellom 350 og 700 mg tre ganger daglig.[4] Dr. Eric J. Eros publiserte i 2011 et dokument om hvilken effekt B. serrata hadde på indometacinresponsive hodepiner, der han hevder at 8 av 10 hadde nytte av gliacin, og at gliacin hadde færre bivirkninger sammenlignet med indometacin.[5] En ny studie om effekten gliacin har på hemicrania continua publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Neurology søndag 26. april 2020 bekrefter at såkalt «specialized Boswellia serrata extract (5250)» (SBSE) er et godt alternativ til indometacin, og at det blir godt tolerert og er uten spesielle bivirkninger og risikoer for pasientene.[6]

Så langt er det imidlertid ikke utført noen større randomisert kontrollstudie av gliacin. Ideelt sett bør det utføres en randomisert kontrollstudie i en dobbel blindtest med en større gruppe mennesker, før man konkluderer med i hvilken grad gliacin er effektiv mot ulike typer hodepine og annet.

RELIS anbefaler at B. serrata bør unngås ved graviditet og for kvinner som forsøker å bli gravide. Det bør også utvises forsiktighet med bruk av produkter som inneholder B. serrata ved samtidig bruk av legemidler, særlig legemidler med smalt terapeutisk vindu (for eksempel legemidler som inneholder warfarin og klopidogrel) og risiko for alvorlige bivirkninger.[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Hassler M. (2019). World Plants: Synonymic Checklists of the Vascular Plants of the World (version Nov 2018). In: Species 2000 & ITIS Catalogue of Life, 2019 Annual Checklist (Roskov Y., Ower G., Orrell T., Nicolson D., Bailly N., Kirk P.M., Bourgoin T., DeWalt R.E., Decock W., Nieukerken E. van, Zarucchi J., Penev L., eds.). Digital resource at http://www.catalogueoflife.org/annual-checklist/2019/ Species 2000: Naturalis, Leiden, the Netherlands. ISSN 2405-884X.
  2. ^ a b c d e f g Ken Fern. tropical.theferns.info. Tropical Plants Database, 2020-05-05. http://tropical.theferns.info/viewtropical.php?id=Boswellia+serrata
  3. ^ Alexander Mauskop (2012) Boswellia – an herbal remedy for headaches. Headache NewsBlog, 08-08-2012.
  4. ^ Lampl, C., Haider, B., & Schweiger, C. (2012). Long-term efficacy of Boswellia serrata in four patients with chronic cluster headache. Cephalalgia, 32(9), 719-722. DOI: https://doi.org/10.1177/0333102412451357
  5. ^ Eross, E. J., & Center, S. H. (2011). The Efficacy of Gliacin, a Derivative of Boswellia Serrata Extract, on Indomethacin Responsive Headache Syndromes Arkivert 26. september 2021 hos Wayback Machine.. Glia Sciences, USA
  6. ^ Eross, E. (2020). A Comparison of Efficacy, Tolerability and Safety in Subjects with Hemicrania Continua Responding to Indomethacin and Specialized Boswellia Serrata Extract (5250). Neurology Apr 2020, 94 (15 Supplement) 5250
  7. ^ RELIS (2016) Boswellia serrata – interaksjoner og bruk ved graviditet. Besøkt 2020-05-05

Eksterne lenker rediger