Boris Kurakin
Boris Ivanovisj Kurakin (russisk:Борис Иванович Куракин) (født 20. juli 1676 i Moskva, død 17. oktober 1727 i Paris) var den første permanente russiske ambassadøren i utlandet og en av Peter den stores nærmeste medarbeidere. han var også tsarens svoger, da han var gift med tsaren Eudoxia Lopukhina.
| Boris Kurakin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juli 1676 Moskva[1] | ||
| Død | 17. okt. 1727 (51 år) Paris[1] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ksenija Fjodorovna Lopukhina Marija Fjodorovna Urusova | ||
| Far | Ivan Grigorjevitsj Kurakin | ||
| Mor | Fedosya Odoyevskaya[2] | ||
| Barn | Tatjana Borisovna Kurakina[2] Aleksandr Borisovitsj Kurakin | ||
| Nasjonalitet | Tsar-Russland Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen | ||
Han stammet fra en av de eldste kongelige familiene fra Storfyrstedømmet Moskva. Han hadde tidligere deltatt i de militære styrkene og hans første diplomatiske oppdrag var å reise til Roma i 1707 for å unngå at paven anerkjente Karl XIIs kandidat til den polske tronen, Stanisław I Leszczyński. Senere deltok han i slaget ved Poltava.
Fra 1708 til 1712 representerte han Russland i London, Hannover og Haag. Ved freden i Utrecht satt han med alle russiske fullmakter. Fra 1716 til 1722 var han ambassadør i Paris.
I 1723 prøvde han uten hell å få arrangert ekteskap mellom Elisabeth av Russland og Ludvig XV av Frankrike. Året etter var han tilbake i Paris som ambassadør og forble på denne posten til sin død.